Sagdalen (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Fram til 1940 ble navnet Gisledal brukt på det området som i dag ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ik…)
 
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal]] brukt på det området som i dag ligger mellom jernbanen og [[Sagelvas]] utløp i [[Nitelva]]. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for Sagdalen stoppested da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].
{{thumb|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|Sagbrukene langs Sagelva i Sagdalen, Strømmen. Kartskisse opptegnet 1854.}}
 
Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet '''Sagdalen''' har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].
Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. Fra midten av 1800-tallet kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.


Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang, den første i [[1859]]. Bare [[Skjærvasaga]] ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.


{|
|-
|[[Image:Sagdalen mot Stalsberg.jpg|thumb|280px|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Stalsberg i 1915.]]
|[[Image:Sagdalen sett mot Bråte.jpg|thumb|280px|Sagdalen sett fra Skjettenbakken  mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet. I bakgrunnen til høyre [[Bråte (Skedsmo)|Bråte gård]] 1915.]]
|[[Image:Sagdalen kort før sanering.jpg|thumb|250px|Smia, Nedre mølle og spinneriet kort før branner og sanering i 1972.]]
|}


==Litteratur==
==Litteratur==
* Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950.   
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
   
   
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:49

Sagbrukene langs Sagelva i Sagdalen, Strømmen. Kartskisse opptegnet 1854.

Fram til 1940 ble navnet Gisledal brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for Sagdalen stoppested da dette ble innviet i 1938. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens Strømmen Storsenter.

Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i Lillestrøm kom i gang, den første i 1859. Bare Skjærvasaga ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.

Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Stalsberg i 1915.
Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet. I bakgrunnen til høyre Bråte gård 1915.
Smia, Nedre mølle og spinneriet kort før branner og sanering i 1972.

Litteratur

  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.