Salmodikon

Et salmodikon eller psalmodikon er et zitherinstrument som var utbredt i Norge på andre halvpart av 1800-tallet. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med lydhull, gripebrett og én streng. Instrumentet spilles med bue. Psalmodikon har kromatisk gripebrett og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. [1]

Salmodikon i Hals skuleTustna.
Foto: Olve Utne

Historikk

I 1789 skrev skolemannen og musikeren Chr. Frederik Bohr (1773-1832) i Heinrich Ussing sin Kirkeforfatningen I de Kongelige Danske Stater, Med Dens Vigtigste Fordele Og Mangler Samt Muelige Forbedringer: «lcke maa Coralmelodierne udskriges med al kraft, som nu desværre - af maaske formode, saaledes at synge godt og andektig. Nei, - det vilde Skraal maa forvandles til en ren, mild og yndig Melodie».

I 1815 ble det utgitt et lite skrift av Lars Roverud med tittelen: Et blikk paa Musikens Tilstand i Norge: «I de fleste kirker haves intet Orgel. Sangen bestyres da af de saakaldte Klokkere hvoraf neppe 1 af 50 kjender en Node, ensidige de skulle have Musikutdannelse, og hvor skulde de vel have faaet den fra?

De fleste synge Kirkemelodiene efter deres egen Smag d.e. med Alskens Trumulanter, jo høiere og sterkere de kunde skråle, desto bedre. Der gives ogsaa nesten i hver Bygd èn blant Almuen, der kappes med Klokkeren i at skrige, og slig en Stentor er i stor anseelse for sin Færdighed i at tage Tonen d.e. overskrige Klokkeren»».

For å bøte på denne tilsynelatende store mangel i sangopplæring ble det konstruert et enkelt strykeinstrument som fikk navnet «psalmodikon». Nå kaller vi instrumentet salmodikon.

Lars Roverud fartet rundt om i landet og lærte bort hvordan en skulle bruke salmodikon, transportasjonstabellene og sifferskriften. Ole Larsen Sunde fra Sunnan (1796-1883), var elev hos Lars Roverud på et psalmodiumkurs på Levanger i 1842. Kurset var på en måned. Ole Sunde var lærer i Kvam, gift med Olava Kirkol og de hadde gården Five. (se side 263 i: Ole Nordgård: Stod i Nutid og Fortid.)

Det første salmodikonet ble konstruert av en dansk skolelærer rundt 1820,[2] og ble i 1825 innført til Norge av Lars Roverud.[3] I 1835 fikk Roverud autorisasjon fra kirken til å benytte salmodikon i norske gudstjenester.[4] I 1835 kom også Ole Andreas Lindemans koralbok, hvor musikken var notert i sifferskrift. Psalmodikon og sifferskrift ble midler for å standardisere salmesangen i landets kirker, som flere steder bar preg av lokale musikktradisjoner. Instrumentet ble svært utbredt som instruksjonsinstrument i kirker og skoler.

Variasjoner

Det finnes salmodikon som skiller seg fra beskrivelsen over.

  • Lydhullet er ofte rundt, men det finnes eksempler på salmodikon med lydhull som er korsformet, hjerteformet eller med f-hull. Det finnes også eksempler på salmodikon der lydhullet mangler fullstendig.
  • I sin enkleste form består salmodikonet av en rektangulær eske, men det finnes også eksempler på instrumenter med en avrundet kropp.
  • Selv om salmodikonet opprinnelig var konstruert med én streng, finnes det eksempler på salmodikon med opp til 5 strenger. Det er også konstruert salmodikon med understrenger. Én streng var likevel det vanligste.[5]

Eksterne lenker

Kilde

Referanser

  1. Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008
  2. http://www.svenskakyrkan.se/ostervala-harbo/mainframe-9.htm
  3. Achehougs og Gyldendals store norske leksikon.. Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.
  4. http://www.psalmodikon.com/history/birth_of_the_psalmodikon.htm
  5. Opplyst av Bjørn Aksdal 08.04.2008