Sametinget

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sametinget (nordsamisk Sámediggi, lulesamisk Sámedigge, sørsamisk Saemiedigkie) er et folkevalgt organ som ble etablert i 1989 for å sikre at den samiske befolkninga i Norge har reell representasjon og medvirkning. Tinget erstatta Norsk Sameråd, og har myndighet med hjemmel i sameloven av 1987. Hovedsetet er i Karasjok. Sametinget ble vedtatt oppretta den 12. juni 1987. Det første sametingsvalget ble gjennomført sammen med stortingsvalget 1989, og Sametinget ble åpna av Olav V den 9. oktober 1989.

Beliggenhet

Opprinnelig var Sametinget i Kautokeino, men i 2000 åpna den nye samtingsbygningen i Karasjok. Den er tegna av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, og rommer tingsalen, kontorer, møterom og Samisk spesialbibliotek.

I tillegg til sametingsbygningen i Karasjok er det kontorer på Diehtosiida i Kautokeino, Varangerbotn i Nesseby, Saemien Sijte i Snåsa, Árran lulesamiske senter på Drag, Senter for nordlige folk i Kåfjord, Evenskjer i Skånland og i Tromsø.

Valg

Valg til Sametinget avholdes hvert fjerde år, sammen med stortingsvalgene.

De som står i Sametingets valgmanntall har stemmerett. Kriteriene for bli innskrevet der må man erklære at man oppfatter seg som samisk, og at man enten er barn av en person som står eller sto i manntallet, eller at man er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som hadde samisk som hjemmespråk, eller at man selv har hatt samisk som hjemmespråk. I forkant av sametingsvalget i 2013 var det en kraftig økning i antall personer i manntallet, fra 5500 til 15 019. Valgdeltagelsen var i 2013 på 66,9 prosent. Ved det første valget var den på 75,1 prosent. Selv om andelen som avlegger stemme har sunket, har antall avgitte stemmer økt i og med at manntallet nå omfatter langt flere personer.

Det er sju valgkretser:

  • Nuortaguovlu (Østkretsen).
  • Ávjovárri.
  • Davveguovlo (Nordkretsen).
  • Gáissaguovlu (Tindkretsen).
  • Viesttarmearra (Vesthavet.
  • Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet).
  • Lulli-Norga (Sør-Norge).

Fram til 2009 var det tretten valgkretser, som fulgte fylkesgrenser. Etter endringene i 2009 følger man ikke lenger fylkesgrensene, men i stedet samiske kulturelle grenser, kommunegrenser og en utjevnende fordeling av de som står i valgmanntallet.

Partier og lister

De to listene som har vært dominerende er Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi). De har til sammen fått flertall i alle valg, men har valgt å danne sametingsråd hver for seg ved hjelp av andre støttepartier.

Sammensetninga etter valget i 2013 er:

Siden 2016 har Sametingsrådet vært en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre.

Struktur

Sametingets 39 medlemmer møtes normalt i plenum fire ganger i året. I forkant av plenumsmøtene holdes det komitémøter.

Fem av representantene velges som plenumsledelse. I tillegg til å lede plenumsmøtene utpeker de deltakere til møter og konferanser hvor Sametinget er representert. I 2013 ble Jørn Are Gaski fra Arbeiderpartiet leder for organet, mens Anita Persdatter Ravna fra NSR ble nestleder. Normalt er det opposisjonen som har plenumsledervervet, men da en koalisjon leda av Arbeiderpartiet overtok sametingsrådet i 2016 ble den tradisjonen brutt da Gaski fortsatte i vervet.

Sametingspresidenten velges av og blant plenum. Vibeke Larsen ble valg til president i 2016. Presidenten peker ut sametingsrådet. I praksis gjøres dette på grunnlag av avtaler som er inngått på forhånd. Ut over presidenten er rådsmedlemmene siden 2016 Mariann Wollmann Magga (AP), Inger Eline Eriksen (Árja) og Lars Filip Paulsen (Høyre).

Alle representanter er også medlem av en av fagkomiteene. De er plan- og finanskomiteen, oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen og kulturkomiteen. Det finnes i tillegg et kontrollutvalg og en valgkomité. Sistnevnte har ansvar for å gi innstilling til valg av representanter til organer i og utafor Sametinget.

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene møtes før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg ble oppretta i 2003. Medlemmene utpekes av sametingsrådet. Leder per 2017 er Anná Káisá Partapuoli. Sametingets eldreråd ble oppretta i 2013, og ledes per 2017 av Inga Karlsen.

Sametinget har også en klagenemnd for tilskuddssaker, som ble oppretta i 2011.

Administrasjonen ledes av sametingsdirektøren, per 2017 Rune Fjellheim.

Virkeområde

Etter sameloven skal Sametinget har «alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe» som sitt virkeområde. Det kan avgi uttalelser om alle saker som berører dette, og legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner. Staten kan delegere myndighet til forvaltning av midler til samiske formål og gi tinget beslutningsmyndighet i andre saker.

Når en sak berører Sametingets virkeområde bør andre offentlige organer gi Sametinget mulighet til å uttale seg før en beslutning tas. Dette er nedfelt i konsultasjonsavtalen fra 2005. Sametinget har ikke vetorett. Som del av konsultasjonsavtalen er det halvårlige møter mellom statsråden med ansvar for samiske saker og sametingspresidenten.

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat, FeFo), som forvalter størstedelen av Finnmarks areal i henhold til Finnmarksloven. Tinget oppnevner tre styremedlemmer, mens Finnmark fylkesting gjør det samme. En av Sametingets styremedlemmer skal representere reindrifta.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget i 1989. Det ble i 2009 erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Ordningen dekker per 2017 seksten kommuner og ti delområder av kommuner. Det legges særlig vekt på tradisjonelle samiske næringer.

Fiskeriet er ikke formelt underlagt Sametingets myndighet, men tinget arbeider for å få en mer lokal forankring av forvaltninga. Dersom det blir oppretta en fjordfiskenemnd for Nord-Norge har Sametinget og fylkestingene rett til å oppnevne medlemmer. Det ble i 2012 åpna for å opprette ei slik nemnd, men det har per 2017 ikke blitt gjennomført.

Reindrifta ligger ikke under Sametingets myndighet, men under Landbruks- og matdepartementet. Sametinget oppnevner tre medlemmer til reindriftstyret, mens departementet oppnevner de andre fire.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sametinget&oldid=867229»