Samferdsel, kultur og teknologi

Veinettet tillot ikke alminnelig ferdsel med hestekjøretøyer. Her fra kong Christian VIs reise gjennom Vårstigen i Oppdal 1733.
Kilde: Dronningens håndbibliotek

Under tittelen Samferdsel, kultur og teknologi legges det løpende ut resultater fra Samkult – en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi. Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:

• Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden.
• Samkult 2 fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige.
• Samkult 3 fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat.
• Samkult 4 fra 1960 til i dag – dataalderen.

Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt.

Status

• Samkult 1 er ferdig og lagt ut på nettet.
• Samkult 2 ble lagt ut i 2016.
• Samkult 3 er startet i 2017.
• Samkult 4 følger i 2018.

Gruppen har til nå lagt ut rundt 30 nettbaserte artikler, de fleste med en serie underavsnitt og lenker til annet relevant stoff. Samkult er søkbar både på Google og andre søkemotorer.

Togtidene for Koppang-Rena blir annonsert i Aftenposten av Norsk Hoved-Jernbane i 1875, dvs fem år før det var sammenhengende jernbane dit.
Kilde Jernbanemuseet.

Samkult

Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra 1640-årene. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid. Nederst i alle Samkultartikler vises den samme rammen som ligger nederst i denne artikkelen.

Om de enkelte periodene

• Under Samkult 1 (1647-1814) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet Christiania og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til 1814.
• Under Samkult 2 (1814-1905) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på 1800-tallet vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.
• Prosjektavsnittet Samkult 3 omhandler tiden fra 1905 til 1960, en periode hvor det skjedde mye både for Norge som nasjon og i samferdselssektoren spesielt. Perioden innbefattet også dramatiske hendelser gjennom to verdenskriger. Året 1960 er valgt som milepæl fordi en da sto på spranget til en ny æra, preget av jetalderen, frislipp i bilsalget og en gryende datateknologisk hverdag.
• Samkult 4 vil omhandle tiden fra 1960 til i dag, med dataalderen som foreløpig arbeidstittel.

Gruppens sammensetning

Gruppen ble startet i 2009 av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2018 består gruppen av Dag Bjørnland, Sidsel Sandelien, Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Ivar Erlend Stav, Lars Roede, Nils Skarra og Steinar Bunæs med sistnevnte som prosjektleder. Helge Sognli, avdelingsleder ved Lillehammer Museum og Postmuseet, inngår i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet.

• 

  Erik Brand Olimb (1930-2010) var med på å starte Samkultarbeidet i 2009.

• 

  Samkultgruppens medlemmer i 2014 samlet til møte i Tekna 09.12.2014. Fra venstre Steinar Bunæs, Leif Haaland, Nils Skarra og Dag Bjørnland.

• 

  Dag Bjørnland, Geir_Paulsrud og Nils_Skarra ved Samkults befaring på Vegmuseet 18.08.2014.

• 

  Samkultgruppen under Symposiet 2016. Fra v. Bjørn Foss, Nils Skarra, Ivar Erlend Stav, Erik Hajum, Dag Bjørnland og Steinar Bunæs. Geir Paulsrud var ikke til stede.

• 

  Innledere på Samkults symposium 2016. Fra v. Pål Nygaard, Trond Bergh, Finn Erhard Johannessen, Lars Roede, Bård Kolltveit og Kjell Wilsberg.

• 

  Marianne Wiig under sitt innlegg på Samkultsymposiet 2016.

• 

  Fra Samkultbefaringen til Vegmuseet 2017. Fra venstre Geir Paulsrud, Sidsel Sandelien, Lars Roede, Dag Bjørnland, Ivar Erlend Stav, Bo Wingård og Bjørn Foss.

Les mer om Samkults tilblivelse.

Samkultsymposiet 2018

Symposiet ble avholdt i Teknas lokaler i Oslo med 25 deltakere. Som programmet var det innlegg av tre inviterte samt ved fire av Samkults egne. Symposiet legges opp som en tankesmie for utveksling av tanker om kommende emner som bør inn i Samkultarbeidet. Både innlegg og ordsifte ga mange gode innspill som gruppen vil bearbeide i sitt fortsatte arbeid.

• 

  Samkultsymposiet 2018 Program.

• 

  Symposiet 2018 under oppstart. Samtlige foto: Svein Olav Arnesen.

• 

  Steinar Bunæs ønsker velkommen.

• 

  Rolf Skår holdt innledningsforedraget.

• 

  Anders Godal Holt orienterte om teknologiutviklingen i norsk sammenheng.

• 

  Dag Bjørnland snakket engasjert om norsk reiseliv.

• 

  Christian Wesenberg ga et innblikk i jernbanens kulturminneplan.

• 

  Sidsel Sandelien tok for seg kunsten å styre veitrafikken.

• 

  Lars Roede snakket om kart - et nødvendig grunnlag for samferdsel og kultur.

• 

  Fra ordskiftet.

• 

  Christian Wesenberg, Birgitte Akerhaugen og Anders Godal Holt.

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.