Samferdsel, kultur og teknologi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
[[Fil:VårstigenChr.jpg|miniatyr|Veinettet tillot ikke alminnelig ferdsel med hestekjøretøyer. Her fra kong Christian VIs reise gjennom Vårstigen i Oppdal 1733. <br /><small>Kilde: Dronningens håndbibliotek</small>]]
[[Fil:VårstigenChr.jpg|miniatyr|Veinettet tillot ikke alminnelig ferdsel med hestekjøretøyer. Her fra kong Christian VIs reise gjennom Vårstigen i Oppdal 1733. <br /><small>Kilde: Dronningens håndbibliotek</small>]]
Under tittelen '''[[Forside:Samferdsel, kultur og teknologi|Samferdsel]]''' legges det løpende ut resultater fra '''[[Samferdsel, kultur og teknologi|Samkult]]''' – en prosjektgruppe under [http://www.tekna.no/ikbViewer/page/enhet/grupper/vis-gruppe?p_uo=10165&p_o=9562 Teknas] faggruppe for teknologihistorie. Samkult står for '''''sam'''''ferdsel, '''''kul'''''tur og '''''t'''''eknologi.  
Under tittelen '''[[Forside:Samferdsel, kultur og teknologi|Samferdsel, kultur og teknologi]]''' legges det løpende ut resultater fra '''[[Samferdsel, kultur og teknologi|Samkult]]''' – en prosjektgruppe under [http://www.tekna.no/ikbViewer/page/enhet/grupper/vis-gruppe?p_uo=10165&p_o=9562 Teknas] faggruppe for teknologihistorie. Samkult står for '''''sam'''''ferdsel, '''''kul'''''tur og '''''t'''''eknologi.  
Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av Samkult og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på Samkult. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:
Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av Samkult og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på Samkult. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:



Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 13:22


Veinettet tillot ikke alminnelig ferdsel med hestekjøretøyer. Her fra kong Christian VIs reise gjennom Vårstigen i Oppdal 1733.
Kilde: Dronningens håndbibliotek

Under tittelen Samferdsel, kultur og teknologi legges det løpende ut resultater fra Samkult – en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi. Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av Samkult og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på Samkult. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:

  • Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden.
  • Samkult 2 fra 1814 til 1905 – svensketiden.
  • Samkult 3 fra 1905 til 1960 – Norge som selvstendig nasjon.
  • Samkult 4 fra 1960 til i dag – dataalderen.

Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt.

Status

  • Samkult 1 er ferdig og lagt ut på nettet.
  • Samkult 2 er i arbeid og blir lagt ut løpende i 2016.
  • Samkult 3 startes opp i løpet av 2016.
  • Samkult 4 følger i 2017 eller 18.



Togtidene for Koppang-Rena blir annonsert i Aftenposten av Norsk Hoved-Jernbane i 1875, dvs fem år før det var sammenhengende jernbane dit.
Kilde Jernbanemuseet.

Samkult

Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra 1640-årene. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid. Nederst i alle Samkultartikler vises den samme rammen som ligger nederst i denne artikkelen.

Om de enkelte periodene

  • Under Samkult 1 (1647-1814) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet Christiania og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til 1814.
  • Under Samkult 2 (1814-1905) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på 1800-tallet vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.
  • Samkult 3 vil omhandle tiden fra 1905 til 1960, en periode hvor dramatiske teknologiendringer har gitt vesentlige utslag i samferdsel og samhandling – med tilsvarende endringer og påvirkning på samfunnsutviklingen.
  • Samkult 4 vil omhandle tiden fra 1960 til i dag, med dataalderen som foreløpig arbeidstittel.
Samkultgruppens medlemmer i 2014 samlet til møte i Tekna 09.12.2014. Fra venstre Steinar Bunæs, Leif Haaland, Nils Skarra og Dag Bjørnland.

Gruppens sammensetning

Gruppen ble startet i 2009 av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2016 består gruppen av Dag Bjørnland, Nils Skarra, Leif Haaland [], Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Erik Hajum, Ivar Erlend Stav og Steinar Bunæs med sistnevnte som prosjektleder. I tillegg inngår Helge Sognli i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet.

Les mer om Samkults tilblivelse.



5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.