Samferdsel, kultur og teknologi

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 7. apr. 2015 kl. 10:35 av Steinar Bunæs (samtale | bidrag) (→‎Samkult: Henvisning til Samkult-rammen lagt inn i første avsnitt.)
Hopp til navigering Hopp til søk


Veinettet tillot ikke alminnelig ferdsel med hestekjøretøyer. Her fra kong Christian VIs reise gjennom Vårstigen i Oppdal 1733.
Kilde: Dronningens håndbibliotek

Under denne forsiden legges det løpende ut resultater fra Samkult – en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi. Prosjektet skal i tre faser vise hvordan utvikling i samferdsel og teknologi har påvirket samfunnsutviklingen i Norge, og hvordan samfunnsutviklingen har virket tilbake på samferdsel og teknologi. Dette perspektivet rekker bortenfor den enkelte tidsperiode som studeres.

Moderne samferdsel regnes å ha startet da en fikk regelmessige postforsendelser på plass. Her i landet skjedde dette ved opprettelsen av Postverket i 1647, og gruppen har valgt å inndele prosjektet i følgende tre utviklingsperioder:

  • Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden.
  • Samkult 2 fra 1814 til 1905 – svensketiden.
  • Samkult 3 fra 1905 til i dag – Norge som selvstendig nasjon.

Status

  • Samkult 1 er ferdig og lagt ut på nettet.
  • Samkult 2 er i arbeid og blir lagt ut løpende på nyåret 2015.
  • Samkult 3 startes opp i løpet av 2015


Togtidene for Koppang-Rena blir annonsert i Aftenposten av Norsk Hoved-Jernbane i 1875, dvs fem år før det var sammenhengende jernbane dit.
Kilde Jernbanemuseet.

Samkult

Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra 1640-årene. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid. Nederst i alle Samkultartikler vises den samme rammen som ligger nederst i denne artikkelen.

Om de enkelte periodene

  • Under Samkult 1 (1647-1814) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet Christiania og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til 1814.
  • Under Samkult 2 (1814-1905) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på 1800-tallet vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.
  • Samkult 3 vil omhandle tiden fra 1905 til i dag, en periode hvor dramatiske teknologiendringer har gitt vesentlige utslag i samferdsel og samhandling – med tilsvarende endringer og påvirkning på samfunnsutviklingen.
Samkultgruppen samlet til møte i Tekna 09.12.2014. Fra venstre Steinar Bunæs, Leif Haaland, Nils Skarra og Dag Bjørnland.

Gruppens sammensetning

Gruppen ble startet i 2009 av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2014 består gruppen av Dag Bjørnland, Nils Skarra, Leif Haaland [] og Steinar Bunæs med sistnevnte som prosjektleder. Geir Paulsrud deltar som ressursperson.

Les mer om Samkults tilblivelse.



5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.