Samhold (avis): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Samhold/Velgeren: illustrasjon)
(44 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Samhold''' var ei avis som ble utgitt på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna [[Samhold/Velgeren]], ''SV'' og [[Vestopland (avis)|Vestopland]].{{thumb høyre|Samhold-gården 1948.jpg|Samholdgården i Trondhjemsvegen Gjøvik (1948).}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Samhold-gaarden 1948.jpg|Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948).|[[Nelly Westby Knutsen]]}}
'''''[[Samhold (avis)|Samhold]]''''' var ei avis som ble utgitt på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna ''Samhold/Velgeren'', ''SV'' og ''Vestopland''.  Avisa holdt først til i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]], men flytta seinere til [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]]. ''Samhold'' hadde også et stort trykkeri, visstnok det største [[Vestoppland]]a rundt [[første verdenskrig]]. </onlyinclude>


Bladet ble grunnlagt av [[Johan Enger]], ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten [[Gjøviks Blad]], som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes [[Johan Castberg]] og [[Arbeiderdemokratene]] sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også "demokratene" sin egen avis på Gjøvik, [[Velgeren]]. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912.
== Johan Engers Venstre-avis ==


I 1921 kjøpte Landmandsforbundet de to gamle Gjøvik-avisene og slo dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet Vestopland, med ''Gjøviks Blad & Samhold'' som undertittel. Som bondeorgan var avisa svært kritisk til arbeiderbevegelsen, og redaktør [[Torstein Lange]] var samtidig begeistra for Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regime. Da krigen kom, var det derfor ingen overraskelse at Vestopland stilte seg tysk side. Som den eneste avisa i Gjøvik holdt Vestopland det gående under andre verdenskrig, og redaktør Lange ble i 1946 dømt til 12 års straffearbeid.
<onlyinclude>Bladet ble grunnlagt av [[Johan Enger]], ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. ''Samhold'' var fra starten mer radikal enn konkurrenten ''[[Gjøviks Blad]]'', som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes [[Johan Castberg]] og [[Arbeiderdemokratene]] sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]''. Johan Enger var redaktør av ''Samhold'' helt til 1912.</onlyinclude>


Etter krigen var Vestopland et dårlig avisnavn, og bladet tok igjen til å kalle seg Samhold. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til Oppland Arbeiderblad, som var byens dominerende avis. [[Gjøvik handelsstandsforening]] var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av Samhold og [[Velgeren]], Arbeiderdemokratenes gamle organ. I 1950 ble avisene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. Velgeren var da Venstres avis, mens Samhold var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet ''Samhold/Velgeren''. I forbindelse med omlegginga til tabloidformat i 1971 ble hovedtittelen for øvrig ''SV'', med Samhold/Velgeren som undertittel.{{thumb høyre|ETF.1514.jpg|Samhold feira 100 år i 1960, siden avisa da var slått sammen med Gjøviks Blad (grunnlagt i 1860).}}
== Vestoppland ==


Økonomisk var fusjonen ingen suksess; det samla abonnenttallet ble lavere enn det de to avisene hadde hatt før sammenslåinga. Gjennom flere tiår pågikk det en prosess der avisa gradvis mista lesere til [[Oppland Arbeiderblad]]. Samholds langvarige nedtur endte i 1991 med konkurs. Imidlertid kom avisa i gang igjen med det samme, med nye eiere og ny redaktør, [[Tom Torkehagen]]. Avisas siste år ble prega av negative regnskapstall og fortsatt fallende opplag, blant annet på grunn av at Land-kommunene ble fjerna fra dekningsområdet. I februar 1998 kom det siste forsøket å redde Samhold: Bladet skulle bli kveldsavis. Men ''Kveldsavisa Samhold'' fikk problemer med distribusjonen, og mange abonnenenter fikk ikke bladet før langt utpå kvelden. Onsdag 2. september 1998 kom avisa ut for siste gang.
I 1921 kjøpte Landmandsforbundet de to gamle Gjøvik-avisene og slo dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet ''Vestopland'', med ''Gjøviks Blad & Samhold'' som undertittel. Som bondeorgan var avisa svært kritisk til arbeiderbevegelsen, og redaktør [[Torstein Lange]] var samtidig begeistra for Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regime. Da krigen kom, var det derfor ingen overraskelse at ''Vestopland'' stilte seg tysk side. Som den eneste avisa i Gjøvik holdt ''Vestopland'' det gående under andre verdenskrig, og redaktør Lange ble i 1946 dømt til 12 års straffearbeid. Også disponent [[Ole Hjelt]] fikk landssvikdom.


På Gjøvik ble Oppland Arbeiderblad den eneste dagsavisa etter at Samhold innstilte. Dette var ei tid da svært mange nummer to-aviser forsvant. På Lillehammer oppsto omtrent samtidig [[GD]], den sammenslåtte [[Gudbrandsdølen]]/[[Lillehammer Tilskuer]] og [[Dagningen]]. I de to mjøsbyene fikk altså de gjenværende avisene monopol.  
== Samhold/Velgeren ==
{{thumb|Kontingent Samhold 1959.jpg|Gardbruker [[Leif Nygård]] i [[Østre Toten]] betalte aviskontingenten for fjerde kvartal 1959. Kvittering i privat eie.}}
Etter krigen var ''Vestopland'' et dårlig avisnavn, og bladet tok igjen til å kalle seg ''Samhold''. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til ''Oppland Arbeiderblad'', som var byens dominerende avis. [[Gjøvik handelsstandsforening]] var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av ''Samhold'' og ''Velgeren'', Arbeiderdemokratenes gamle organ. I 1950 ble avisene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. ''Velgeren'' var da Venstres avis, mens ''Samhold'' var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet ''Samhold/Velgeren''. I forbindelse med omlegginga til tabloidformat i 1971 ble hovedtittelen for øvrig ''SV'', med ''Samhold/Velgeren'' som undertittel.{{thumb høyre|ETF.1514.jpg|''Samhold'' feira 100 år i 1960, siden avisa da var slått sammen med ''Gjøviks Blad'' (grunnlagt i 1860).}}


== Mot nedlegging ==
Økonomisk var fusjonen ingen suksess; det samla abonnenttallet ble lavere enn det de to avisene hadde hatt før sammenslåinga. Gjennom flere tiår pågikk det en prosess der avisa gradvis mista lesere til ''[[Oppland Arbeiderblad]]''. ''Samholds'' langvarige nedtur endte i 1991 med konkurs. Imidlertid kom avisa i gang igjen med det samme, med nye eiere og ny redaktør, [[Tom Torkehagen]]. Avisas siste år ble prega av negative regnskapstall og fortsatt fallende opplag, blant annet på grunn av at Land-kommunene ble fjerna fra dekningsområdet. I februar 1998 kom det siste forsøket på å redde ''Samhold'': Bladet skulle bli kveldsavis. Men ''Kveldsavisa Samhold'' fikk problemer med distribusjonen, og mange abonnenenter fikk ikke bladet før langt utpå kvelden. Onsdag 2. september 1998 kom avisa ut for siste gang.
På Gjøvik ble ''Oppland Arbeiderblad'' den eneste dagsavisa etter at ''Samhold'' innstilte. Dette var ei tid da svært mange nummer to-aviser forsvant. På Lillehammer oppsto omtrent samtidig [[GD]], den sammenslåtte ''[[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]]/[[Lillehammer Tilskuer]]'' og ''[[Dagningen]]''. I de to mjøsbyene fikk altså de gjenværende avisene monopol.{{thumb høyre|Siste Samhold 1998.jpg|Fra forsida på ''Samholds'' siste nummer, 2/9 1998.}}


== Redaktører ==
== Redaktører ==
   
   
*[[Johan Enger]] (1885-1912)
*[[Johan Enger]] (1885-1912). Under Enger var [[Martin Nordbye]] medredaktør.
*Torstein Lange (1921-1945)
*[[C. F. Hanssen]] (1912-1921?)
*[[Torstein Lange]] (1921-1945)
*Erling Espeland (1945-1946)
*Erling Espeland (1945-1946)
*[[Reidar Mollgard]] (1946-1950)
*[[Reidar Mollgard]] (1946-1950)
Linje 25: Linje 34:
*Pål Stensaas (1996-1998)
*Pål Stensaas (1996-1998)


== Andre ansatte ==
*[[Gullik Thollefson Windingstad]], kasserer og amatørfotograf ca. 1896-1903.
*[[Odd Erik Hagen]], vaktsjef 1971-74.
== Avisklipp ==
<gallery>
Fil:Skattum nekrolog.jpg|Nekrolog over kjøpmann [[Haagen Skattum]], 17. september 1900.
Fil:David Seierstad avisannnonser 1901.jpg|To annonser fra Toten-bonden [[David Seierstad]], 4. februar 1901.
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*Paulsberg, Terje: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste, bind 2'', Gjøvik 1999, s. 204-232.  
*{{folketelling|gf01037076000105|"Samhold"|1900|Gjøvik kjøpstad}}
*''Samhold/Velgeren'' 1. oktober 1965.
*[[Granvin, Joh.]]: ''Fra Gjøvik og de omliggende distrikters næringsliv 1914'', Kristiania 1914, s. 41 og 47. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}}
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste, bind 2'', Gjøvik 1999. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 204-232.  
*''Samhold/Velgeren'', 1. oktober 1965.


[[Kategori:Lokalaviser]]
[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Aviser i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1885]]
[[Kategori:Opphør i 1998]]
{{F2}}

Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 11:04

Mal:Thumb høyre Samhold var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna Samhold/Velgeren, SV og Vestopland. Avisa holdt først til i Strandgata, men flytta seinere til Trondhjemsvegen. Samhold hadde også et stort trykkeri, visstnok det største på Vestopplanda rundt første verdenskrig.

Johan Engers Venstre-avis

Bladet ble grunnlagt av Johan Enger, ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten Gjøviks Blad, som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes Johan Castberg og Arbeiderdemokratene sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, Velgeren. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912.

Vestoppland

I 1921 kjøpte Landmandsforbundet de to gamle Gjøvik-avisene og slo dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet Vestopland, med Gjøviks Blad & Samhold som undertittel. Som bondeorgan var avisa svært kritisk til arbeiderbevegelsen, og redaktør Torstein Lange var samtidig begeistra for Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regime. Da krigen kom, var det derfor ingen overraskelse at Vestopland stilte seg på tysk side. Som den eneste avisa i Gjøvik holdt Vestopland det gående under andre verdenskrig, og redaktør Lange ble i 1946 dømt til 12 års straffearbeid. Også disponent Ole Hjelt fikk landssvikdom.

Samhold/Velgeren

Gardbruker Leif Nygård i Østre Toten betalte aviskontingenten for fjerde kvartal 1959. Kvittering i privat eie.

Etter krigen var Vestopland et dårlig avisnavn, og bladet tok igjen til å kalle seg Samhold. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til Oppland Arbeiderblad, som var byens dominerende avis. Gjøvik handelsstandsforening var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av Samhold og Velgeren, Arbeiderdemokratenes gamle organ. I 1950 ble avisene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. Velgeren var da Venstres avis, mens Samhold var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet Samhold/Velgeren. I forbindelse med omlegginga til tabloidformat i 1971 ble hovedtittelen for øvrig SV, med Samhold/Velgeren som undertittel.Mal:Thumb høyre

Mot nedlegging

Økonomisk var fusjonen ingen suksess; det samla abonnenttallet ble lavere enn det de to avisene hadde hatt før sammenslåinga. Gjennom flere tiår pågikk det en prosess der avisa gradvis mista lesere til Oppland Arbeiderblad. Samholds langvarige nedtur endte i 1991 med konkurs. Imidlertid kom avisa i gang igjen med det samme, med nye eiere og ny redaktør, Tom Torkehagen. Avisas siste år ble prega av negative regnskapstall og fortsatt fallende opplag, blant annet på grunn av at Land-kommunene ble fjerna fra dekningsområdet. I februar 1998 kom det siste forsøket på å redde Samhold: Bladet skulle bli kveldsavis. Men Kveldsavisa Samhold fikk problemer med distribusjonen, og mange abonnenenter fikk ikke bladet før langt utpå kvelden. Onsdag 2. september 1998 kom avisa ut for siste gang.

På Gjøvik ble Oppland Arbeiderblad den eneste dagsavisa etter at Samhold innstilte. Dette var ei tid da svært mange nummer to-aviser forsvant. På Lillehammer oppsto omtrent samtidig GD, den sammenslåtte Gudbrandsdølen/Lillehammer Tilskuer og Dagningen. I de to mjøsbyene fikk altså de gjenværende avisene monopol.Mal:Thumb høyre

Redaktører

  • Johan Enger (1885-1912). Under Enger var Martin Nordbye medredaktør.
  • C. F. Hanssen (1912-1921?)
  • Torstein Lange (1921-1945)
  • Erling Espeland (1945-1946)
  • Reidar Mollgard (1946-1950)
  • Erling Espeland (1971-1973)
  • Thorbjørn Bakken (1973-1976)
  • Georg Kjensjord (1976-1979)
  • Helge Iversen (1979?-?)
  • Tom Torkehagen (1991-1996)
  • Pål Stensaas (1996-1998)

Andre ansatte

Avisklipp

Kilder og litteratur