Samiske dyrenamn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Iceland reindeer 1.jpg|Villrein på Island. Samiske språk har eit eige ord for villrein. På sørsamisk er det '''gedtie''' &mdash; eit fellessamisk ord med slektningar i Mongolia og Sibir. Tamrein heiter derimot '''bovtse''', som er eit lånord frå [[indoiransk]] og i slekt med latinsk ''pecu'' og norsk ''fe''.}}
<onlyinclude>{{thumb|Iceland reindeer 1.jpg|Villrein på Island. Samiske språk har eit eige ord for villrein. På sørsamisk er det ''gedtie'' &mdash; eit fellessamisk ord med slektningar i Mongolia og Sibir. Tamrein heiter derimot ''bovtse'', som er eit lånord frå [[indoiransk]] og i slekt med latinsk ''pecu'' og norsk ''fe''.}}
'''[[Samiske dyrenamn]]''' har, som [[samiske språk]] generelt, hovudsaklig grunnlag i det [[uralske språk|uralske]] grunnspråket. Det har òg vorte lånt ord frå [[germanske språk]], og enkelte ord har vorte lånt frå samisk til germansk. Ein del ord har fått tydingsforskyving.  </onlyinclude>
'''[[Samiske dyrenamn]]''' har, som [[samiske språk]] generelt, hovudsaklig grunnlag i det [[uralske språk|uralske]] grunnspråket. Det har òg vorte lånt ord frå [[germanske språk]], og enkelte ord har vorte lånt frå samisk til germansk. Ein del ord har fått tydingsforskyving.  </onlyinclude>


== Samiske grunnord ==
== Samiske grunnord ==
=== Miesie ===
=== Tjïermehke ===
=== Aaltoe ===


=== Gedtie ===
=== Gedtie ===
Sørsamisk ''gedtie'' tyder 'villrein, forvilla rein'. På [[umesamisk]] er det ''gåddie''; på [[pitesamisk]] og [[lulesamisk]] ''gådde''; på [[nordsamisk]] ''goddi''; på [[akkalasamisk]] ''kont''; på vestmansi ''khunnä''; og på [[finsk]] og rekonstruert proto-uralsk ''kunta''. Ordet heng trulig saman med mongolsk ''kanda-'' og evensk ''kõndõ''.
Sørsamisk ''gedtie'' tyder 'villrein, forvilla rein'. På [[umesamisk]] er det ''gåddie''; på [[pitesamisk]] og [[lulesamisk]] ''gådde''; på [[nordsamisk]] ''goddi''; på [[akkalasamisk]] ''kont''; på vestmansi ''khunnä''; og på rekonstruert proto-uralsk ''*kunta''. Ordet heng trulig saman med mongolsk ''kanda-'' og evensk ''kõndõ''.


=== Sarva ===
=== Sarva ===
Linje 16: Linje 21:


[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samer]]
[[kategori:samisk historie og kultur]]
[[kategori:dyr]]
[[kategori:dyr]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 17:25

Villrein på Island. Samiske språk har eit eige ord for villrein. På sørsamisk er det gedtie — eit fellessamisk ord med slektningar i Mongolia og Sibir. Tamrein heiter derimot bovtse, som er eit lånord frå indoiransk og i slekt med latinsk pecu og norsk fe.

Samiske dyrenamn har, som samiske språk generelt, hovudsaklig grunnlag i det uralske grunnspråket. Det har òg vorte lånt ord frå germanske språk, og enkelte ord har vorte lånt frå samisk til germansk. Ein del ord har fått tydingsforskyving.

Samiske grunnord

Miesie

Tjïermehke

Aaltoe

Gedtie

Sørsamisk gedtie tyder 'villrein, forvilla rein'. På umesamisk er det gåddie; på pitesamisk og lulesamisk gådde; på nordsamisk goddi; på akkalasamisk kont; på vestmansi khunnä; og på rekonstruert proto-uralsk *kunta. Ordet heng trulig saman med mongolsk kanda- og evensk kõndõ.

Sarva

sørsamisk tyder sarva (servies-) 'reinokse, grarein' og sarve tyder 'elg'. Finsk hirvi tyder òg 'elg', medan hirvas tyder 'reinokse'. Ordet er trulig lånt frå baltiske språk, jf. gammalprøyssisk sirwis, som i sin tur har same opphavet som norsk horn. På finsk tyder saksanhirvi (eig. 'tysk elg') hjort, og det avleidde ordet hirvieläimet blir bruka i tydinga hjortedyr. På sørsamisk har ordet vorte overført vidare, og sørsamisk sïrve tyder 'sau'.

Hierkie

Bovtse