Samtale:Hertzbergs gate (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Siste kommentar: 19. okt. 2023 av Rool i emnet Byggeår nr 2A
Hopp til navigering Hopp til søk

Byggeår nr 2A

Kartutsnitt over området fra 1921

Det står i artikkelen at nr. 2, 4, 6 og 8 er oppført i årene 1919–1922, men på hjørnegården, nr. 2, står årstallet 1915 (se bildet). Kan noen sjekke dette? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 18. okt. 2023 kl. 01:12 (UTC)Svar[svar]

Eiendomsmegler Krogsveen mener nr. 2 ble oppført i 1914. Jeg vil tro at de har vært i grunnboka. Hertzbergs gate 2A --Pål Giørtz (PaulVIF) (diskusjon) 18. okt. 2023 kl. 07:37 (UTC)Svar[svar]
I Ørebladet 12. juli 1914 står: "Nr. 3 Suhms Gade er af Arkitekt Alf Hurum solgt til Murmester August Pettersen for 20,000 Kr.". (Dette er samme gården som Hertzbergs gate 2A/B.)
I Ørebladet 23. februar 1916 står: "Nr. 3 Suhms Gade er af Murmester Aug. Pettersen solgt til Joh. Gulbrandson for 213,000 Kroner".
Dette tyder på at Pettersen kjøpte tomta i 1914, satte opp huset, som da må ha vært ferdig på tampen av 1915 og solgte det like etter, rundt årsskiftet 1915/16. Da er mao. denne gården bygget ca. 4 år før resten av husrekka i Hertzbergs gate (nr. 4, 6 og 8). (Merk forøvrig at Hertzbergs gate het Prams gate fram til høsten 1924.) Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 18. okt. 2023 kl. 13:35 (UTC)Svar[svar]
Grunnboka starter 2. juli 1914, og det som står der antyder at de var i gang med å bygge. Grunnboksbladet er sperra av en eller annen uklar grunn - jeg har fått tilgang, men tar ikke sjansen på å sitere for mye. Men det handler om avklaringer i forhold til naboeiendommer, som tyder på at bygging er i gang eller svært nær forestående. Salget i 1916 er med, og bekrefter at tomta da var bebygd, men at det gjensto noe arbeid med opparbeiding av gata rundt huset. Så med byggestart ca. 1914, ferdig bygning senest i 1916 og årstallet 1915 på bygget må det være greit å anta at det var ferdigstilt i 1915.
Jeg sjekka også grunnbok for enkeltseksjoner - men alle de jeg så på viste det samme: Dette var et sameie, så det er ikke grunnbokført eierskap for enkeltseksjonene før i 1980-åra. Jeg hadde et håp om at seksjonsbladene i grunnboka kunne vist når leiligheter ble solgt og overtatt, noe som kunne gitt en sikrere datert, men sånn var det altså ikke. Chris Nyborg (diskusjon) 19. okt. 2023 kl. 06:41 (UTC)Svar[svar]
Lit mer: Det stemmer at det også ble oppført noe på Prams gate nr. 2 i 1922, se Ørebladet 1922.02.09. Digital versjonNettbiblioteket. Men på det tidspunktet het dagens nr. 2 Suhmns gate 3, så jeg tror det må være et annet bygg, evt. utvidelse av dagens 2A med dagens 2B. Chris Nyborg (diskusjon) 19. okt. 2023 kl. 06:45 (UTC)Svar[svar]
På kartutsnittet over fra 1921 (lagt til nå) ser vi at hjørnegården er komplett og at huset som i dag er 2C og 4A–C ikke er markert med konturlinjer. Det tyder vel på at det er prosjektert, men ikke påbegynt eller ferdig? På et tilsvarende kart fra 1936 er hele denne gården nr. 2, mens nabohusene videre har nr. 6 og 8. Nr. 4 mangler! Kart for 1940 har samme nummerering. Så en eller annen gang etter dette har nr. 2 blitt omnummerert til nr. 4, med unntak for en liten rest (2C). Da kan vi vel gå ut fra at det som står i artikkelen under punktet for nr. 2 "Oppført 1922 av murmesterfirmaet Brødrene Johnsen etter tegninger av arkitekt Georges Heindecke." dreier seg om dagens nr, 4! Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 19. okt. 2023 kl. 12:39 (UTC)Svar[svar]

Gatenavnet

Og flere problemer dukker opp: I en Dagbladet-notis 19. august 1931 står det at gata er oppkalt etter rettshistorikeren Ebbe Hertzberg! Han var en kjent og mye omtalt person som døde i 1912 og virker som en sterkere kandidat for gatenavnet enn prosten! Her på wikien og i Oslo byleksikon står det at opphavsmannen til navnet er prosten Niels Hertzberg. Hva er riktig? "prams gate" (Byen)

Denne var vrien. Vedtaket ble fatta 18. september 1924 (avisomtalen i artikkelen er formannskapets vedtak, i september strødde bystyret sand på det vedtaket), og har saksnummer 19/1924-1925. Dessverre er ikke dette digitalisert, så man må innom Oslo byarkiv eller Deichman for å sjekke saken. Om det faktisk står noe der er usikkert, ofte ble ting forklart i saksforberedende dokumenter, og detaljer er utelatt i referatet. Chris Nyborg (diskusjon) 19. okt. 2023 kl. 06:56 (UTC)Svar[svar]