Sandefjord kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:


== Sammenslåinger ==
== Sammenslåinger ==
I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter, innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser.<ref>{{Juvkam 1999}}</ref>
I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter, innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref>
*1889: Hjertnes, Pukkestad og Grønli lagt til byen
*1931: Preståsen og flere andre områder øst for bygrensen ble innlemmet i byen
*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst
 
Ved sammenslåingen med Sandar hadde Sandefjord 5&nbsp;694 innbyggere, mens den nye, sammenslåtte kommune fikk 31&nbsp;930 innbyggere.


Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing 6. februar 2015 i forbindelse med komunnereformen til [[Erna Solbergs regjering]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/kommunalministeren-mottek-forste-soknad-om-samanslaing-fredag/id2394490/ Kommunalministeren mottek første søknad om samanslåing fredag], regjeringen.no, 5. februar 2015</ref> Dette ble besluttet i statsråd [[24. april]] [[2015]] med virkning fra [[1. januar]] [[2017]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/forste-sammenslaing-i-kommunereformen/id2408424/ Første sammenslåing i kommunereformen]</ref> Vear-området i [[Stokke]] blir ikke med i den nye kommunen, men blir overført til [[Tønsberg kommune]] fra 1.januar 2017.
Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing 6. februar 2015 i forbindelse med komunnereformen til [[Erna Solbergs regjering]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/kommunalministeren-mottek-forste-soknad-om-samanslaing-fredag/id2394490/ Kommunalministeren mottek første søknad om samanslåing fredag], regjeringen.no, 5. februar 2015</ref> Dette ble besluttet i statsråd [[24. april]] [[2015]] med virkning fra [[1. januar]] [[2017]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/forste-sammenslaing-i-kommunereformen/id2408424/ Første sammenslåing i kommunereformen]</ref> Vear-området i [[Stokke]] blir ikke med i den nye kommunen, men blir overført til [[Tønsberg kommune]] fra 1.januar 2017.

Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 20:01

Sandefjord kommune
0706 Sandefjord komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0706
Fylke Vestfold
Kommunesenter Sandefjord
Areal 2.42  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 2.42  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Sammenslåing(er) 1968: Sandar kommune
Målform Bokmål
Nettside Nettside

Sandefjord kommune er en kommune i den sørlige delen av Vestfold fylke. Kommunen grenser til Tjøme kommune i øst, til Stokke kommune i nordøst, til Andebu kommune i nordvest og til Larvik kommune i vest. Kommunesenteret er byen Sandefjord. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på 146 km.

Sandefjord kommune er etter folketall den største kommunen i Vestfold. I 2005 bodde 94 % av kommunens befolkning i tettstedet Sandefjord, som strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. I perioden 2000-15 hadde Sandefjord en befolkningstilvekst på 15,2 % mot 14,0 % for fylket som helhet. Administrasjonssenteret og tettstedet Sandefjord hadde 42 650 innbyggere i 2015.

1 400 dekar med 39 personer fordelt på 12 hus og bondegårder på det såkalte Himbergområdet tilhørende Sandefjord kommune er en enklave inne i Larvik kommune.

Sammenslåinger

I 1968 ble landkommunen Sandar kommune, som omslutta Sandefjord by på alle kanter, innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:[1]

  • 1889: Hjertnes, Pukkestad og Grønli lagt til byen
  • 1931: Preståsen og flere andre områder øst for bygrensen ble innlemmet i byen
  • 1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst

Ved sammenslåingen med Sandar hadde Sandefjord 5 694 innbyggere, mens den nye, sammenslåtte kommune fikk 31 930 innbyggere.

Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing 6. februar 2015 i forbindelse med komunnereformen til Erna Solbergs regjering.[2] Dette ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017.[3] Vear-området i Stokke blir ikke med i den nye kommunen, men blir overført til Tønsberg kommune fra 1.januar 2017.

Fortidsminner

Sandefjord kommune er svært rikt på fortidsminner. Gokstadskipet, som er stilt ut på VikingskipsmuseetBygdøy i Oslo, ble gravd ut av Gokstadhaugen i 1880. I 2012 ble det kjent at det ble funnet en tidligere ukjent vikingby ikke langt fra Gokstadhaugen, som sannsynligvis har vært markedsby når det har vært sesong for handel.[4]

Historie

Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.

Sandefjord er en meget gammel havn og var ladested allerede i 1680. Byen ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje. I 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter, men var alt fra 1837 bykommune. Sjøfart og hvalfangst ble de viktigste næringsveier for byen.

Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren SS «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.

I 1901 ble tre kvinner valgt inn i kommunestyret i Sandefjord, nemlig Henriette Ebbesen for Venstre, og Maren Olsen og Erika Zimmermann for Høyre.

Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner; i 1882, 1900, 1915 og 1922.[5] Den største brannen var 16. mars 1900 som la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og første kirke fra 1875. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene historisme eller jugendstil.[6] Den neste større brannen, i 1915, ødelag blant annet tre murgårder i Storgata som var reist etter brannen i 1900. Brannen i 1922 ble den siste av de store katastrofebrannene, og de nye bygningene ble stort sett oppført i funksjonalisme.[6]

Bygninger og steder av interesse

Organisasjonsliv

Gokstad kystlag, et lokallag av Forbundet KYSTEN, holder til på Huvikslippen.

Referanser

Kilder og litteratur

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!