Sandefjord kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Historie: ryddet litt i teksten)
Linje 40: Linje 40:


Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertidf bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]].  
Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertidf bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]].  
Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[Leksikon:Eligerte menn|eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord.


Både [[Sandar kommune]], og Sandefjord ble egen bykommune i 1838 da de nylig vedtatte [[formannskapslovene]] la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. Sandefjord fikk [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] i [[1845]]. Dette har sin bakgrunn i overføringene var landområder i 1833 og 1841 fra [[Sandar prestegård]]. Disse overføringene hadde skapt en en uoversiktlig skattesituasjon. Bygrunnen tilhørte ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til [[Leksikon:Magistrat|magistraten]], men overføringene hadde ikke medført at bygrunnen gikk ut av landets [[matrikkel]], og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til [[Sandar kommune|Sandeherred kommune]], i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. For å komme ut av denne uklare situasjonen vedtok [[Stortinget]] at Sandefjord skulle skifte status fra [[ladested]] til [[kjøpstad]] og bygrunnen regnes som kjøpstadgrunn.  
Både [[Sandar kommune]], og Sandefjord ble egen bykommune i 1838 da de nylig vedtatte [[formannskapslovene]] la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. Sandefjord fikk [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] i [[1845]]. Dette har sin bakgrunn i overføringene var landområder i 1833 og 1841 fra [[Sandar prestegård]]. Disse overføringene hadde skapt en en uoversiktlig skattesituasjon. Bygrunnen tilhørte ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til [[Leksikon:Magistrat|magistraten]], men overføringene hadde ikke medført at bygrunnen gikk ut av landets [[matrikkel]], og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til [[Sandar kommune|Sandeherred kommune]], i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. For å komme ut av denne uklare situasjonen vedtok [[Stortinget]] at Sandefjord skulle skifte status fra [[ladested]] til [[kjøpstad]] og bygrunnen regnes som kjøpstadgrunn.  

Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 18:58

Sandefjord kommune
0706 Sandefjord komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0706
Fylke Vestfold
Kommunesenter Sandefjord
Areal 2.42  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 2.42  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Sammenslåing(er) 1968: Sandar kommune
Målform Bokmål
Nettside Nettside

Sandefjord kommune er en kommune i den sørlige delen av Vestfold fylke. Kommunen grenser til Tjøme kommune i øst, til Stokke kommune i nordøst, til Andebu kommune i nordvest og til Larvik kommune i vest. Kommunesenteret er byen Sandefjord. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på 146 km.

Sandefjord kommune er etter folketall den største kommunen i Vestfold. I 2005 bodde 94 % av kommunens befolkning i tettstedet Sandefjord, som strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. I perioden 2000-15 hadde Sandefjord en befolkningstilvekst på 15,2 % mot 14,0 % for fylket som helhet. Administrasjonssenteret og tettstedet Sandefjord hadde 42 650 innbyggere i 2015.

1 400 dekar med 39 personer fordelt på 12 hus og bondegårder på det såkalte Himbergområdet tilhørende Sandefjord kommune er en enklave inne i Larvik kommune.

Sammenslåinger

I 1968 ble landkommunen Sandar kommune, som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:[1]

  • 1889: Hjertnes, Pukkestad og Grønli lagt til byen
  • 1931: Preståsen og flere andre områder øst for bygrensen ble innlemmet i byen
  • 1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst

Ved sammenslåingen med Sandar hadde Sandefjord 5 694 innbyggere, mens den nye, sammenslåtte kommune fikk 31 930 innbyggere.

Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing 6. februar 2015 i forbindelse med komunnereformen til Erna Solbergs regjering.[2] Dette ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017.[3] Vear-området i Stokke blir ikke med i den nye kommunen, men blir overført til Tønsberg kommune fra 1.januar 2017.

Fortidsminner

Sandefjord kommune er svært rikt på fortidsminner. Gokstadskipet, som er stilt ut på VikingskipsmuseetBygdøy i Oslo, ble gravd ut av Gokstadhaugen i 1880. I 2012 ble det kjent at det ble funnet en tidligere ukjent vikingby ikke langt fra Gokstadhaugen, som sannsynligvis har vært markedsby når det har vært sesong for handel.[4]

Historie

Gården Sandar var prestegård i middelalderen. Sandar kirke er nevnt første gang i 1345. Det lå en ladeplass til bøndene i Sandeherred på stranden under Oddefjell nedenfor kirken, på en allmenning kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av biskop Eystein i Oslo.

Etter reformasjonen fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av 1600-tallet begynte imidlertid strandsittere å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra 1620 var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertidf bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I 1661 var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I 1671 ble stedet ladested under den nye kjøpstaden Larvik.

Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av 1700-tallet, da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra 1790, og i 1813 fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe eligerte menn. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles byfogden i Larvik, som ble representert med underfogd i Sandefjord.

Både Sandar kommune, og Sandefjord ble egen bykommune i 1838 da de nylig vedtatte formannskapslovene la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. Sandefjord fikk kjøpstadsrettigheter i 1845. Dette har sin bakgrunn i overføringene var landområder i 1833 og 1841 fra Sandar prestegård. Disse overføringene hadde skapt en en uoversiktlig skattesituasjon. Bygrunnen tilhørte ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til magistraten, men overføringene hadde ikke medført at bygrunnen gikk ut av landets matrikkel, og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til Sandeherred kommune, i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. For å komme ut av denne uklare situasjonen vedtok Stortinget at Sandefjord skulle skifte status fra ladested til kjøpstad og bygrunnen regnes som kjøpstadgrunn.

Sandefjord fikk egen byfogd i 1858. Kirkelig sognet imidlertid byens innbyggere fortsatt til Sandar kirke, og byens egen kirke ble først bygget og sto klar i 1872, og fem år senere ble Sandefjord eget prestegjeld. Båndene til prestegården som byen hadde vokst fram på, var med dette brutt.

Fra midten av 1800-tallet tok Sandefjord del i veksten i den internasjonale sjøfarten som følge av at denne ble liberalisert, og skip fra Sandefjord seilte i fraktfart over hele verden. Dette føre til en sterk vekst i byen, fra 749 innbyggere i 1845 til 2 452 i 1875. Den viktigste næringen var utvisomt sjøfart, i 1875 var 287 – eller to av fem - voksne menn sysselsatt i tilknytning til sjøfarten. Kurbadet Sandefjord bad var imidlertid byens største bedrift i 1870-årene. Byen ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje. Sandefjord Sparebank kom i 1857, og byen ble utstyrt med distriktsfengsel i 1858. På 1850-tallet ble også de industrielle kommunikasjonene forbedret, da byen fikk telegrafstasjon i 1857, og i 1859 begynte dampskip å gå i trafikk til Tønsberg og Kristiania i sommerhalvåret.

Sandefjord er også kjent for kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.

Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren SS «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.

I 1901 ble tre kvinner valgt inn i kommunestyret i Sandefjord, nemlig Henriette Ebbesen for Venstre, og Maren Olsen og Erika Zimmermann for Høyre.

Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner; i 1882, 1900, 1915 og 1922.[5] Den største brannen var 16. mars 1900 som la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og første kirke fra 1875. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene historisme eller jugendstil.[6] Den neste større brannen, i 1915, ødela blant annet tre murgårder i Storgata som var reist etter brannen i 1900. Brannen i 1922 ble den siste av de store katastrofebrannene, og de nye bygningene ble stort sett oppført i funksjonalisme.[6]

Bygninger og steder av interesse

Organisasjonsliv

Gokstad kystlag, et lokallag av Forbundet KYSTEN, holder til på Huvikslippen.

Referanser

Kilder og litteratur

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!