Sangen fra fyret

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. jun. 2014 kl. 09:24 av Mbakkel2 (samtale | bidrag) (Ny side: '''«Sangen fra fyret»''' er ei vise som bygger på virkelige hendelser. == Bakgrunn == Fortellingen om de to fyrvokterdøtrene Berthine og Ester begynner slik i Nordahl Rolfsens lese...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

«Sangen fra fyret» er ei vise som bygger på virkelige hendelser.

Bakgrunn

Fortellingen om de to fyrvokterdøtrene Berthine og Ester begynner slik i Nordahl Rolfsens lesebok: «Øen Rott ved Stavanger er Norges sydligste fuglevær. Mellom denne øen og Fladholmen kommer dampskibene inn fra Jærens åpne hav. Og dertil er det fyret på Fladholmen skal hjelpe både dem og seilskibene i den mørke natt».

24. januar 1894 tok fyrvokteren med seg to av sine sønner for å frakte ektefellen og sønnen Ingebret til Tananger. Berthine og Ester (9 og 11 år) ble igjen hjemme for å se etter småbrødrene.

Da faren og de to guttene var på vei hjem, ble det uvær. Båten forliste. Jentene så dette fra fyret og greide å få satt en båt på vannet. De rodde ut for å redde faren og brødrene. Da de kom fram, fant de bare én av brødrene, som lå og fløt på en av båttiljene. De fikk han med seg hjem og klarte å få liv i ham. Så tente de fyrlykten og ventet på hjelp. Redningsdåden vakte stor oppmerksomhet. Jentene fikk hvert sitt gullur av Kong Oscar. Det ble satt i gang en innsamlingsaksjon til familien, og i den forbindelse ble visa publisert 2. april 1894.

Melodien ble skrevet av jentenes bror, Ingebrigt Olsen Haaland (1878–1934), som var den sønnen som ble med moren til fastlandet. Senere flyttet han til Oslo og ble musiker og komponist. Teksten ble skrevet av Elias Kræmmer (psevd. for Anthon Bernhard Nilsen).

Teksten

  1. Du fikk ingen kiste, du fikk ingen krans
    ei klokker ei salmesang,
    men skumhvitebølger de går uten stans
    over stedet og den brune tang.
    Vi kan ei som andre få pynte din grav
    med blomster og støttesten,
    vi ser kun i mørket det rullende hav
    og stedet omtrent hvor du sank.
    Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem.
  2. Men søster se solen der borte i vest
    det gir havet et perleskinn.
    Ja Vårherre han pynter nok graven hans best,
    med blomster av stjernegull.
    Å far ja du vet jo at viljen vi har,
    det var jo det siste du så,
    vi kunne vel ei for at kreftene var
    i stormen så altfor små.
    Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem.
  3. Nu lykten der ute på Flatholmen fyr
    av barnehender er tent,
    og natten igjennom til morgenen gryr
    gir tanker om hva som er hendt.
    Men stråler fra fyret de lyser mot land,
    og inn mot de tusen hjem.
    Der finnes vel en eller annen som kan,
    ha hjertet også for dem.
    Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem.

Innspillinger

Kilder

  • Prøysen, Elin: Sangene i våre hjerter, Damm 2007