Sara Frantzdatter Hummer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Sara Frantzdatter Hummer (født omkring 1615, død 1703) var prestedatter og prestekone. Hun ser ut til å ha vært den siste som brukte slektsnavnet til den adelige slekta Hummer.

Slekt og familie

Hun var datter av Frantz Nielssøn Riber og Birgitte Kjeldsdotter. Faren var kapellan i Romedal fra 1608 til 1612, og mora var datter til soknepresten der, Kjell Torgeirsson. De fikk muligens fem barn; to er vi helt sikre på, én er rimelig sikker og de to siste antas å være Frantz Ribers barn på grunn av navnesammenfall.

Hennes oldefar (moras morfar) Oluf Trugelsson Hummer var i 1532 adla under navnet Hummer. Hans eldste sønn Lars Olufsson Hummer døde barnløs, mens den yngre sønnen Thure Olufsson Hummer trolig fikk ei datter som ikke førte navnet videre. Saras mormor Brynhild Olufsdatter Hummer fikk ingen sønner, og det er uklart om hennes datter Birgitte Kjeldsdotter noen gang brukte navnet Hummer. Sara Frantzdatter tok det altså, i stedet for å bruke farens navn Riber – han var fra Ribe i Danmark.

Hun ble gift med sokneprest til Øyer Anders Madsson Cold (omkr. 1605–1683), sønn av rådmann i Oslo Mads Andersson Cold. De fikk to sønner som er godt dokumentert: Isak Andersson Cold som ble sokneprest i Romedal og Frantz Andersson Cold som ble sokneprest i Vinger. To andre sønner, Niels Cold og Hans Cold, er nevnt, men er noe mer usikre. Dattera Birgitte Andersdatter Cold ble gift med den neste soknepresten til Øyer, Fredrik Eriksøn Monrath.

Liv

Sara Frantzdatter ble trolig født i Asker, der faren ble sokneprest i 1612. Fødselsåret 1615 er regna ut fra oppgitt alder ved dødsfallet i 1703, 88 år.[1] I 1617 måtte han gå av fra dette embetet etter en skandale; han hadde året før hatt et forhold til ei tjenestejente, og hun var blitt gravid. Frantz Riber ble rektor ved Tønsberg lærde skole, der han var til 1625 – og vi må anta at hun dermed vokste opp der. Da han ble tatt i nåde i 1624 og ble sokneprest til Øyer, flytta de så dit.

Hun er omtalt i et register over tyske og danske sokneprester på Kongsberg,[2] skrevet av hennes oldebarn Peter Henrik Cold i 1770. Han forteller at hun ble 114 år gammel; det er klart en overdrivelse. Ei tante av Peter Henrik Cold hadde fortalt henne en familiehistorie om at Sara Frantzdatter en gang besøkte et gravkapell på Hamar, der hennes forfedre lå. Hun hadde da på seg et sølvbelte der anenes navn var inngravert. Ifølge denne historia skal hennes mor ha vært Brynhild Svale, som ble gift med en Benkestok og som var Mogens Svales datter. En annen beretning forteller at mora var Berthe Benkestok, og at hennes mor igjen var Brynhild Svale, datter av Mogens Svale. Dette kan ikke stemme; det er godt dokumentert at hun var datter av Kjell Torgeirsson og Birgitte Kjeldsdatter. B.O. Stuve nevner en teori om at Kjell Torgeirsson ble gift igjen etter Birgittes død, og at han andre kone var ei datter av lensherre Mogens Wernersen Svale og Inger Eriksdatter. Herr Kjells yngste datter, som rett nok er dårlig dokumentert, skal ha fått navnet Brynhild og kan da rimeligvis være oppkalt etter ei avdød første kone.

Hennes mann døde i 1683, og ble gravlagt under gulvet i Øyer stavkirke den 23. januar 1683.[3] Sokneprest Christian Wolfgang Monrath skrev i kallsboka i 1732 at hun som enke bodde på prestegården i Tretten en tid, og så flytta til en sønn på Stav. Monrath var sønn av forgjengeren Fredrik Monrath og Birgitte Cold, og dermed dattersønn av Sara Frantzdatter.

Sara Frantzdatter Hummers gravferd i ministerialboka for Øyer, 23. november 1703: «grl. den ædle og Velbiurdige Sl. Sara Frantzdatter Hummer Hans Ærværdigheds Sl. Hr. Anders Cholds Efterleverske 88 aar gl.».

Da Sara døde i 1703 ble hun gravlagt sammen med mannen. Stavkirka brant ned etter lynnedslag i 1722, og graven er derfor tapt.

I 1950 ble det funnet ei kiste under gulvet i Tretten kirke, og noen tall og bokstaver pekte mot at dette var Sara Frantzdatters levninger. Arkivfullmektig Leif Midthaug, en av hennes mange etterkommere, var sikker på at det var hennes kiste man hadde funnet.[4] Senere har det blitt fastslått at det ikke stemmer. I 1709 ble et av hennes barnebarn, Frederica Monrath, gravlagt. I kirkeboka skrev sokneprest Christian Wolfgang Monrath at han den 17. januar 1709 gravla «Min yndige førstefødte lille datter Friderica Monrath. Hun døde d. 9. jan. og blef av bemeldte 17. Jan. ved Fornemme got Folks følge ledsaget til sit Hvilested her i Øyers Hofvedkirke hos hændes S. Faster Sara Monrath og beste Forældre S. Hr. Anders Chold og Sl. Sara Hummer. Liigprædichen forretede hændes Farfader, til trøst for Forældrerne, som dog med smærte savne Hænde, indtil hun og de, naar Gud saa vil, blir samlede, I de Førstefødstes Forsamling. Hændes korte tid var 46 uger og 5 dage.»[5] I og med at det var hennes far som gravla henne og som viste spesifikt til at hun lå sammen med sine oldeforeldre (han skrev feilaktig «beste Forældre»), må Sara ha blitt gravlagt i hovedkirka, altså Øyer stavkirke.

Referanser

  1. ↑ SAH, Øyer prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1671-1727, s. 76-77 i Digitalarkivet
  2. ↑ Se Stuve 1960/1965: 17.
  3. ↑ SAH, Øyer prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1671-1727, s. 24-25 i Digitalarkivet.
  4. ↑ «Kvinneskjelettet i Tretten kirke» i Lillehammer Tilskuer 1950-08-10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ SAH, Øyer prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1671-1727, s. 90-91 i Digitalarkivet

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sara_Frantzdatter_Hummer&oldid=1966963»