Saxegården: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Retter trykkleif.)
m (Og så meg selv.)
Linje 3: Linje 3:
Den nåværende gården er den tredje på tomta. Den ble bygd for rådmann Ingstad rundt 1800<ref>Steigan 2000</ref>, oppført i tømmer og panelt, som del av et større løkkeanlegg. Kjelleren kan imidlertid stamme fra middelalderen og slik gi det nåværende bygget forankring i den opprinnelige Saxegården.  Hagen rundt huset var i sin tid stor og flott, og man kan ennå se rester av anlegget på baksiden av huset. En allé førte fra [[Oslogate]] og ned til Saxegården.
Den nåværende gården er den tredje på tomta. Den ble bygd for rådmann Ingstad rundt 1800<ref>Steigan 2000</ref>, oppført i tømmer og panelt, som del av et større løkkeanlegg. Kjelleren kan imidlertid stamme fra middelalderen og slik gi det nåværende bygget forankring i den opprinnelige Saxegården.  Hagen rundt huset var i sin tid stor og flott, og man kan ennå se rester av anlegget på baksiden av huset. En allé førte fra [[Oslogate]] og ned til Saxegården.


Sagn hevder at det gikk en tunell fra Saxegården til klosteret på [[Hovedøya]] - andre forteller at tunellen gikk til [[Mariakirken]] like i nærheten (og det er vel mer sannsynlig!).
Sagn hevder at det gikk en tunell fra Saxegården til klosteret på [[Hovedøya]] - andre forteller at tunellen gikk til [[Mariakirken]] like i nærheten (og det er vel mer sannsynlig!)<ref>Muntlig opplysning fra barndommen, Ida Tolgensbakk </ref>.


I lange tider sto bygningen for forfall, og rundt årtusenskiftet ble bygningen okkupert.<ref>[http://www.gateavisa.no/blekka/ga166/GA166.pdf Gateavisa nr. 166. s 12.]</ref> Siden benyttet NRK huset som innspillingssted for barne-TV-serien Uhu!. I dag er huset restaurert, og leies ut til flere frivillige foreninger og kunstnere. Første etasje leies ut til selskaper og arrangementer av ulik art.   
I lange tider sto bygningen for forfall, og rundt årtusenskiftet ble bygningen okkupert.<ref>[http://www.gateavisa.no/blekka/ga166/GA166.pdf Gateavisa nr. 166. s 12.]</ref> Siden benyttet NRK huset som innspillingssted for barne-TV-serien Uhu!. I dag er huset restaurert, og leies ut til flere frivillige foreninger og kunstnere. Første etasje leies ut til selskaper og arrangementer av ulik art.   

Sideversjonen fra 12. mar. 2010 kl. 10:37

Saxegården nyoppusset, fotografert i 2009

Saxegården er en bygård i Gamlebyen i Oslo. Den ligger i Saxegaardsgata 17, som er oppkalt etter gården. På denne tomta har det stått hus siden 1300-tallet. Gården har trulig navn etter Sakse, som var far til lagmann Agmund Saksesson og Ulv Saksesson[1]. Middelalderens Saxegård ble erstatta av en ny bygning etter bybrannen i 1624. Hamarbiskopene bodde her når de besøkte Oslo.

Den nåværende gården er den tredje på tomta. Den ble bygd for rådmann Ingstad rundt 1800[2], oppført i tømmer og panelt, som del av et større løkkeanlegg. Kjelleren kan imidlertid stamme fra middelalderen og slik gi det nåværende bygget forankring i den opprinnelige Saxegården. Hagen rundt huset var i sin tid stor og flott, og man kan ennå se rester av anlegget på baksiden av huset. En allé førte fra Oslogate og ned til Saxegården.

Sagn hevder at det gikk en tunell fra Saxegården til klosteret på Hovedøya - andre forteller at tunellen gikk til Mariakirken like i nærheten (og det er vel mer sannsynlig!)[3].

I lange tider sto bygningen for forfall, og rundt årtusenskiftet ble bygningen okkupert.[4] Siden benyttet NRK huset som innspillingssted for barne-TV-serien Uhu!. I dag er huset restaurert, og leies ut til flere frivillige foreninger og kunstnere. Første etasje leies ut til selskaper og arrangementer av ulik art.

Plakett på Saxegården i Oslo, satt opp av Oslo Byes Vel
Foto: Helge Høifødt

Referanser

  1. Oslo byleksikon 2000
  2. Steigan 2000
  3. Muntlig opplysning fra barndommen, Ida Tolgensbakk
  4. Gateavisa nr. 166. s 12.

Kilder og litteratur

  • Oslo byleksikon, fjerde utgave, Oslo 2002.
  • Næsheim, Alf 1988: Kristiania i Oslo, bind 2, Schibsted
  • Steigan, Geir Tanberg 2000: Artikkel på Artemisa

Eksterne lenker