Bruker:Axel Scheel/Scheel (utdypende artikkel)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. jun. 2019 kl. 10:26 av MortenHV (samtale | bidrag) (slik skal man lenke videre)
Hopp til navigering Hopp til søk

Scheel, også skrevet Scheele, er ei norsk-dansk slekt med tyske røtter. Første kjente mann er oberst Heinrich Scheel (+ 1634).

I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekta retten til å føre våpnet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange - som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel - på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt - og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Slekta fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som ble ført av H.H. Scheels farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle») da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger. Agnatiske etterkommere etter den i 1738 avdøde generalløytnant H.H. Scheel (som selv førte det hamburgske Schele-våpen med blå slange) regnes siden 1890 som fortsatt tilhørende den danske adel på grunnlag av en til kongen innsendt søknad om naturalisasjonsbevilling av samme år.

Den norske slekta Rosbach nedstammer kognatisk fra slekta Scheel.

I denne artikkelen finner du bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekta Scheel. Du finner en enkel oversikt over medlemmer av slekta i artikkelen Scheel.

Kjente medlemmer av slekta

I denne oversikten er enkelte personer uten tilknytning til Norge tatt med for å få et mer helhetlig bilde. De uten direkte tilknytning til Norge er normalt ikke lenka opp mot artikkel, om de ikke er med på å avdekke forfedres genealogi.

  • Heinrich Scheel (d. 1634), oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen, slo seg ned i Schwabstedt[1] (Svavsted) i Sønder Gøs herred[2], omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene Reimers, kanskje en søster av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll, Heinrich Reimers (1600-57)[3] (mor: Wiebke [Wibeke] Pflueg), som var gift med Anna Hannemann: Se under Sophie Amalie Hausmann i treliste Hausmann (utdypende artikkel). Se også under Rosenkrantz (utdypende artikkel): Anne Rosenkrantz til Søholms datter, Christine (Kirsten) Franzdatter RANTZAU av Rantzau og Schönweide (1593-), var en brordatter av nedennevnte Gert og gift med FALK LYKKE, 1625 (skjønt bestalling av 1627?) oberst over det skånske Regiment, SOM OMKRING 1627, nemlig under det keiserlige innfall (während «des kaiserlichen einfälles» og altså før Reimers giftet seg i Kiel i 1631 med Anna Hannemann) hadde Gert Rantzau til Breitenburgs kammertjener og sekretær, Heinrich Reimers, i sin tjeneste som mønstringsskriver og kornett. NB: Falks søster, ANNE LYKKE (gift med Fr. Qvitzov til Sandager), var 1629-31 hoffmesterinne for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk. Og Gerts søster, Magdalena Rantzau, var i 1573 blitt gift med Claus v. Ahlefeldt til Gelting, hvis sønnesønn av samme navn, Claus v. A. til G. (1614-74), i 1648 ble gift med VIBEKE KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve (1633-54). - Jfr. også Lasson-genealogi (ikke den nåværende artikkel, men den eldre artikkel, som ble for lang eller uten relasjon til norsk historie, og som finnes under «Vis historikk», dvs. revisjonshistorikk for «Lasson», nemlig versjonen av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel): Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) ble gift 2. gang med Anne Jendatter Gude, dtr. av Jens Christensen HEIN og Dorothea Catharine GUDE, dtr. av Michael Gude og Anna REIMERS (Reimarin), dtr. av Heinrich R. og Anna Hannemann.
    • Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns jegermester på Fyn. Gift den 1. juli 1650 i Køge med Else Hartmann (og da skrives hans navn i kirkeboka «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til Tiselholt 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel Kellinghusen bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble gift i 1723 med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans H. og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans Hartmann var en slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel Kellinghusen, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling!), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av urtegårdsmannen på Koldinghus, Joachim Scheels hustru, Margrethe Cathrine Folckersahm? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann L. og Anna WESSLING, hvis mor, Kunigunde von Erffa, var en datter av Hans HARTMANN v. Erffa (gift 2. gang med Martha [v.] Bock und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham B. u. P. og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne v. der Asseburg (mor: Clara v. Cramm, en datter av Asche v. C., som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther: se tysk Wikipedia-artikkel[4]). Og merkelig nok er det på Else Hartmanns tid en ikke altfor fjern slektning av Kunigunde v. Erffa som tar opphold i Danmark, nemlig Hans Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kaller seg ofte bare for Hans Hartmann! (De opprinnelige edelherrene von Erffa lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget navn på forskjellig vis.) Han ble i 1699 gift med Anna Margrethe freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1705) til Vandlinggård, som i 1705 ble kjøpt av storkansler Conrad Reventlow. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (+ 1692 i Flandern) og 2. gang med Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman von Kielmansegg til Bramstedt etc. (1636-1686), hvis mor var Marg. von Hatten (1616-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. Hatten (~ 3° i 1630 med Cath. GUDE) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629), en dtr. av Johann W. (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var statholder Heinrich Rantzaus sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). Denne v. Kielmansegg til Bramstedt hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea Rantzau født Reventlow, en søster av storkansleren. Og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf Buchwald(t) til GUDUMLUND mor til Frederik v. B. til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldre til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea SCHEEL: se nedenfor! - Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronessens kjøp av Vandlinggård - og død samme år - i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst FROBÖSE i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther Thu(e)r og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla BALTZER, en datter av ridefogd på Tåsinge, Joachim Ernst Baltzarn (som sammen med Hans Scheel i 1657 signerte et freds- og leidebrev til kongen, Frederik III, for den danske adelsmann Jens Hvass) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark, og for mere om Maria Jørgensen, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm Piper! NB: Anna Margrethe friherreinne Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård hadde i sitt første ekteskap sønnen Hartvig Asche v. Schack (ca. 1685-1734 Kbh.), som i 1719 ble gift i Christiansborg slottskirke i Kbh. med Ulrike Magdalene von Ahlefeldt (1693-1764 Itzehoe), hvis søster Catharine Christine v. Ahlefeldt (1687-1726 Glücksburg) etter et første ekteskap i Sachsen i 1713 med NN greve Johnstone (+ 1715), som var oberst i polsk tjeneste, så generalmajor, ble hoffmesterinne hos kronprinsesse Sophie Magdalene i 1722 og samme år ble gift med Philipp Ernst hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1673-1729), hvis mor, Agnes Hedwig hertuginne av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1640-98), var faster til Christian Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), som i 1702 ble gift med Dorothea Christine von AICHELBERG (1674-1762): se her langt nedenfor (hvor deres svigersønn Conrad Detlev greve Reventlow omtales [og dennes søster, som ble gift med D.C. Aichelbergs sønn!), men særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis (v. Aichelberg og v. Schele-Schelenburg - og de Reventlows etc.).
      • Anna Margrethe Scheel (1651-) (1668 ble hennes navn - i Kolding - skrevet Schelle), døpt i Odense St. Hans kirke den 29. august 1651, hvor borgermesteren i Odense sto fadder for dette førstefødte - felles - barnet til Hans Scheel og Else Hartmann, nemlig Thomas Brodersen (Risbrich) (1600-65), hvis tilknytning til hertug Ulrik, Holger Rosenkrantz den lærde og Henning Walkendorff til Glorup, lensmann på Odensegård etter Rosenkrantz: se nedenfor under «Litteratur», sitater fra Larsen:1965, både bd. I og II. Særlig kan bemerkes fra bind II, s. 150 (hér er setningens første del gjengitt med blokkbokstaver): «I 1621 TOG THOMAS BRODERSEN TIL WOBENBÜLL [like vest for Hattstedt nordvest for Husum] VED HUSUM OG DERFRA TIL SVAVSTED I HERTUG ULRIK D. ÆLDRES KANCELLI, HVOR HAN OPHOLDT SIG I TO ÅR, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, ...». - Ca. 1672 (?) ble Anna Margrethe Scheel gift med Tønnes Hansen (ca. 1638 Assens-), konsumsjonsforvalter for Odensegård amt, en sønn av Hans Andersen (+ 1660), byfogd i ASSENS fra 1651 til sin død. Den 9. august 1668 i Kolding sto «Anna Margrett Schelle» fadder til sin nyfødte fetter Hans Heinrich Scheel. Hun var altså selv en datter av Hans, og hun ble gift med en mann fra Assens. Dér var nemlig rådmann (1614) og vinprøver (1615) HANS SCHELLE (+ før 27. sept. 1633) blitt borgermester i 1625! Dennes bror var overkjøpmann (1627-29) i Assens og proviantmester under krigen (Odensegd. lensrgsk. 1628-29), Lucas Schelle, som i Assens byskr. pantebok nevnes som levende ennå 21. des. 1652. Hans Schelles hustru var Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645), som i 1637 ble krevet for gjeld av en lübecker (! hun nevnes sammen med sine «tre børn i en sak om gæld efter håndskrift af 1617»), og som i 1636 ble gift 2. gang med Gregers Pedersen Elysin (1607-68), sogneprest til Flemløse, i dennes første av 3 ekteskaper. Han var en sønn av Peder Conradi[5], hoffprest på Sønderborg slott[6] (jfr. genealogi i artikkelen Løwencron (Piper)!), og han ble gift 2. gang med Karen Jensdatter BANG (1626-58), hvis halvbror, dr. theol., professor og dr. med. Thomas Bang (1600 Flemløse, Odense-61 Kbh.), i 1636 ble gift med Else BARTSKÆR (1614-75), dtr. av Diderich Johansen Bartskær (ca. 1585 Kbh.-1642), rådmann og handelsmann i Kbh., og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode (ca. 1588-1662 Kbh.), og hvis helsøster Marg. Bang (1616-69) ble gift den 15. feb. 1637 med Erik Frederik Johannessen Monrad (1607-50), biskop i Ribe, hvis svigerdatter Mette Sophie KRABBE (se Krabbe (slekter) av Østergård) var en datter av Niels K. og Mette Holgersdatter ROSENKRANTZ: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! (Kilder: Wiberg, nr. 267[7], og Larsen:1965, bind II, 290f.) Montro det her kan være snakk om to familer Scheel(e) og Schelle - av samme slekt Schele? Johan Monrad (ca. 1638-1709) stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG, som var gift med Anne Rosenkrantz, en søster av Mette ROSENKRANTZ til NAKKEBØLLE (som ridefogd på Taasinge Jochum Ernst BALTZARN forpaktet: se Løwencron (Piper)), som altså var Monrads svigermor. Søstrene Rosenkrantz var døtre av Holger «Den Rige» Rosenkranz og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639), hvis søster Anne Gyldenstierne (begr. 16. des. 1657 i Kbh.) ble gift i 1601 med Ulrik Andersen SANDBERG (1552-1636)[8], sannsynligvis farfar til Giord Andersen (1651–1720)! Se Krag på Jylland (slekt) om Otte Krag, men bemerk også samme sted under «Litteratur», kommentaren til Freytag:1978, at Arent v. der Kuhlas gravtale ble holdt av nettopp ovennevnte Diderich Bartskær og Magdalene Rhodes sønn, Johan (Hans) Diderichsen Bartskær, biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt gravtalen i Helsingør den 21. april 1658. Magdalenes bror, dr.med. Johan(nes) Rhode (Rhodius) (1587 Kbh.-1659 Padua), var i likhet med Johannes Wesling (Wesseling, Veslingius) (1598 Minden-1649 Padua) professor i Padua: se Hans Mortensen Wesling, kapitlet «Våpenskjold»; se også Irgens (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at dir. ved Røros kopperverk, Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659 Røros), ble dr. philos. et med. i Padua den 2. april 1635 under sin mentor «den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder, hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» (Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» [Oslo 1927], s. 171, oversettelse ved forfatteren av Johannes Irgens’ doktordiplom.) Legen Johan Rhode ankom Padova i 1622 og ble der til sin død i 59. Hans søsterdatter Else Bartskær ble altså gift Bang i 1636, men allerede ca. 1627 i Kbh. hadde en annen søsterdatter, Elses søster Maren Di(d)riksdatter Bartskær (1610-44), blitt gift ca. 1627 med Peter Grüner d.e. (1584 [ikke «ca. 1590»] Tyskland-1650), 1628 MYNTMESTER I KØBENHAVN og 1642 det samme i Christiania (~ 164X med Kirsten Hammer)[9]. NB 1: Thomas Jensen Bangs datter med Else Bartskær, Kristine Bang (+ i sept. 1699 i Kbh.), ble i 1661 gift med Hans Rosing (1625–1699), senere biskop over Akershus stift og enkemann etter bispedatteren av Ribe, Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636 Ribe-60 Kalundborg), som var mor til Thomas Rosing, sogneprest til Ullensaker, som ble gift med Marg. Sophie HAUSMANN: se Hausmann (utdypende artikkel). NB 2: Didrik Johansen Bartskær (Bartskier) og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode hadde også flere barn, bl.a. Anne Bartskær (+ 1686) (~ 1° i 1643 med Laurids Mikkelsen Riber el. Tunge [1597-1656], rådmann i Kbh.), som 2. gang ble gift i 1657 med Simon Paulli d.y. (1603 Rostock-80 Kbh.), tysk lege, anatom (!) og botaniker i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III, sønn av Heinrich Paulli, som var blitt kalt til Nykøbing Falster som livlege for enkedronning Sophie, og Catharina PAPCK: se Burenius (utdypende artikkel)! (Simon Paulli d.y. hadde i et første ekteskap inngått i 1635 med Elisabeth Fabricius [1618 Rostock-1656 i København], datter av professor Jacob F. og Margaretha MYLIUS el. MØLLER, blitt far til 14 barn, bl.a. kgl. dansk historiograf i 1668, Jacob Henrich Paulli [1637 Rostock-1704], 1698 justisråd og adlet med navnet von ROSENSCHILDT-Paulyn. Dennes éneste barn med hustru [1682] Elisabeth Appolonia Rheder [mor: Margaretha Dorn], Anna Johanne Paulli [Hamburg 1683-1751], ble i samme år, 1698, gift med Jacob Johann v. WASMER [1671-1747], visekansler og konferanseråd, sønn av visekansler, etatsråd Conrad v. Wasmer [1627-1705] og Margaretha Bruhn [1651-76].) NB 3: Viborgbispens datter Johanne Bartsker (Bartskær) (1642 Herlufsholm-1723) bragte sin fars navn videre gjennom sin sønn av 1. ekteskap med sogneprest til Sæby-Hallenslev, Clemen Christian Clementin[10], Hans (Johan) Clemensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst.[11], som tok sin mors navn. Han ble i 1696 gift med Anna Sophie Frederiksdatter EISENBERG, hvis 3 ektemenn samt svogeren Morten WESLING (1658-), advokat og gårdeier i København i 1728, omtales i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Og endelig NB 4: En bror av ovennevnte Kristine Rosing født Bang var presten Hans Thomsen Bang (1657-95), hvis hustru Trone (Thrune) Nielsdatter Banner var faster til Mette Sørensdatter Mathiesen (1694-1770) (~ 1° garver og stadsmajor Peder Dorn; ~ 3° admiral Ulrik Kaas (1677–1746), hvis sønnedatter Johanne Henriette Valentine Kaas ble gift i 1795 med lensgreve Christian Conrad Sophus DANNESKIOLD-SAMSØE), som i sitt 2. ekteskap med major Georg Emanuel Eberlin von Feriden ble svigermor til mønstringsskriver, senere virkelig krigsråd og justisråd, Johan Conradt (1704-68), enkemann etter (~ 1745) Hedevig Elisabeth WINEKEN (1712 Bergen-52 Kbh.), dtr. av mønstringsskriver ved sjøinnrulleringen i Bergen, Sten Wineken (og Martha König), en svært sannsynlig sønn av Nicolaus Winecke (+ 1693), 1673 eksaminert hos oldermannen for kirurgien, og dennes hustru Helvig Stensdatter! Og Nicolaus var en bror av myntmester Christian Wineken (1640-1700), som i 1676 ble gift med Anna Maria Jürgens (1657 Hamburg-1729 Helsingør), datter av Johan Jürgens, «fornem Borger» i Kbh.: se Irgens (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper).
      • Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt, som han kjøpte av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Gift 1° ca. 1685 med Dorthea Andersdatter Boller (ca. 1650–90) (~ 1° tidligst 1673 med Jacob Eriksen Ahrensbach [1627-70/75], sogneprest til Asperup 1654, enkemann etter [~ 1656] Ingeborg Madsdatter Hvid, hvis sønn (som tok sin mors navn), Mads Jacobsen Hvid [1657-1706], sogneprest til St. Hans kirke i Odense, ble gift 1° Sophie Lauridsdatter Risbrich [+ 1681]; ~ 2° Anne Jensdatter Rosenberg [1661-1706], datter av Jens Madtzen Rosenberg [ca. 1618 Kbh.-82 Odense], slottsskriver, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach [1623 Odense-81], hvis farbror, Johann Langemach [1592–1645 Kiel], var gift med Anna Wessling [1602 Leipzig-44 Kiel], dtr. av dr. jur. og professor i Leipzig samt kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling [+ 1606 Leipzig] og Kunigunde v. Erffa, dtr. av Hans HARTMANN von Erffa [28. okt. 1551 Rodach-1610 Celle] og 1. hustru Anna v. der Asseburg [ca. 1553-91]). Johann Langemach og Anna Wessling hadde to døtre: 1) Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), som ble gift i 1646 med archidiakon til St. Nic. kirke i Kiel 1669 og sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, Mathias Burchardi (1619 Kiel-79 sst.), hvis datter Ursula Burchardi (1651-96) ~ 1672 Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), magister og sogneprest til St. Nicolai kirke i Kiel, enkemann etter Ida Langemaack (+ 1670); og 2) Catharina Langemach ~ Hans Folckersahm, hvis datter Margrethe Cathrine (Catrine) Folckersahm ~ Joachim Scheel: se nedenfor. 2. GANG BLE HENNING SCHEEL ~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN (1684-1756), som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Söbötker [Søbøtker], dtr. av kgl. hoffskredder og kammertjener, senere dir. for Salthandelskompaniet etc., Andreas S. (1618-89), og Anna Poggenberg), som dermed overtok Tiselholt: se Hans Mortensen Wesling! Av II: 11 barn, hvorav 3 døde små og en sønn døde ugift, og de øvrige barns ektefeller var: Margrete Maria Kjærumgaard; Christopher Notlev og Paul Zacharias Rafn; Hans BACHMANN (se Løwencron (Piper)!); Erik VIND Storgaard (hvis families genealogi vil bli behandlet i en kommende artikkel om prestefamilien SPEND); og:
        • Anna Beata Scheel (1705-35) ~ 1° i Oure i 1725 med amtsforvalter Jacob Dinesen Guldberg (1684-1728); ~ 2° i 1730 med Hans Sørensen Lemming (1707-88), 1737 sogneprest i Ude- og Oppe-Sundby ved Frederikssund (~ 1742 Anna Eleonora Schaarup [1701-82 Kbh.], hvis mor var Anna Sabinæ RIISBRICHT eller Carstensen [~ 2° Jens Pedersen Zeuthen], dtr. av Peder C. og Sophie Riisbrich [1650 Stepping—81], dtr. av Laurids Brodersen Risbrich og Anne Caspergaard), sønn av kgl. transportforvalter i Nyborg, Søren Poulsen Lemming og Regina Hensky og altså en bror av Ch. og Maren Lemming her straks (etter omtalen av Jørgen). (Sønnen Jacob Severin Lemming ble gift med Charlotte Christiane Bierager, hvis datter Anne Margrethe Lemming ble gift med hørkremmer Christian Stæhr, hvis sønn Hans Jørgen Henning Stæhr ble gift i 1812 med Emile Julie Theresia Quist, hvis datter Wilhelmine Marie Stæhr ble mor til dikteren Holger Drachmann [1846-1908], hvis 3. hustru [1903] var Sophie [Soffi] Elisabeth Drewsen født Lasson [1873-1917].)
        • Jørgen Scheel (1713-93), byfogd etc. i Stubbekøbing, Falster. Gift i 1755 med Froe Catharina Staal (1735-1809), dtr. av kjøpmann i Stubbekøbing Lars Hansen S. ( 1705 Nykøbing F.-70 Stubbekøbing) og Anna FLINDT (1711 Stubbekøbing-71 sst.), hvis fetter, kansellisekretær i Danske kancelli (!) 1742 og vise-landsdommer i Lolland-Falster 1746, senere justisråd Henrich Flindt (1718 Nysted-90 på Nielstrup), ble adlet de Flindt i 1768 og samme år ble svigerfar til konferanseråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735-1809), hvis sønnedatter Christine Ottilia Pauline v. M. af M. ble gift i 1836 med senere (1855) høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson. Både Henrich og Anna Flindt var barnebarn av Henrich Flindt (født i ROSTOCK, + 1689 i Nykøbing F.), som 11. jan. 1678 tok borgerskap i Nyk. F. som kjøpmann og skipper, og Anna Hansdatter BERGESHAGEN (ca. 1649-1729 Nykøbing F.) i dennes 2. av 4 ekteskap ca. 1676 . Hennes 1. mann var Hans Smidt (+ 1676 Nyk.F.); 3. gang ble hun gift med kjøpmann i Nyk. F., Abraham Olsen FROM (+ mellom 11. juni 1692 og 11. juni 1693 i Nykøbing F.), hvis datter, Bodil Cathrine From (+ 1760), ble gift 1. gang i 1707 med Bertel WICHMANN, arvet Engestofte etter ham og bragte denne herregård med inn i sitt 2. ekteskap med sekretær i DANSKE KANCELLI, h.r.ass. og konferanseråd Rasmus RASMUSSEN (o. 1690-1753), hvis mor var Sophie Amalie TUXEN og hvis farbror var KANCELLIFORVALTER 1707 (etter sin far igjen!), Hans RASMUSSEN (~ Magdalene SCHEEL): se nedenfor. 4. gang ble Anna Bergeshagen gift ca. 1694 med Lars Poulsen Vendelboe (+ 1719 Nyk. F.), kjøpmann og rådmann i Nykøbing F., Povl LØVENØRNS farbror. Dessuten hadde både Henrich og Anna Flindt en kusine, Anne Flindt (1703-63 Århus), som i 1724 ble gift med Christian PONTOPPIDAN (1696 Aarhus-1765 sst.), sønn av stiftsprost i Aarhus Ludvig P. og Else Sophie SPEND: se den kommende artikkel om prestefamilien Spend.
        • Cathrine Magdalene Scheel (1715-90) ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans H. [Henschen] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob L.: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von Stöcken (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand, sønn av Friedrich Gerhard v. S. (1660-), landfogd i den oldenborgske marsk, 1714 regjeringsråd ved regjeringen i Oldenborg, levde 1725, og Margrethe von Lente (1676-), dtr. av Fr. v. Lenthe til Sarlhausen (1639-1677 Glückstadt, Steinburg), dansk regjeringsråd i Glückstadt (sønn av Frederik IIIs tyske kansler Theodor v. L. og Magd. Schönbach) og (~ 1665) Anna Christina von Hatten (1637-85), dtr. av ovennevnte landkansler (1632) for begge hertugdømmene, den i 1635 av keiseren adlete Hinrich von Hatten (o. 1580-1655), og 3. hustru Cathrine Gude (+ 1661), enke etter Hinr. Haveknecht Schwabe og riksfriherre Kielman v. Kielmanseggs svigermor (!) samt datter av Claus Gude, rådmann i Rendsburg, og Anna Sibbern. Men sistnevnte ektepar var også foreldre til Abel Gude (1607 Rendsburg-1664 sst.), som den 11. januar 1626 ble gift med Heinrich (von) Stöcken (+ 1643 Rendsburg), som først var håndskriver hos Gert Rantzau og forvalter på dennes godser i Fyn, og som avla borgered i Rendsburg i 1626, før han ble tolloppkrever og rådmann sst. Hans sønn Heinrich von Stöcken (1631-81) ble oppdratt av sin slektning (!) landkansler Hinrich v. Hatten og fikk våpenbrev i 1681 i Kolding, samme år han døde og bare få år etter datteren Abigael Maries ekteskap i 1678 med overrentemester Peder v. Brandt; og hans yngre sønn, Christian v. Stöcken (1633-84), ble i 1666 hoffprest og superintendent i Eutin, 1674 dr. theol. i Kiel og 1677 prost i Rendsburg, før han i 1678 ble generalsuperintendent i Slesvig og Holsten. Han ble 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave (1621-82) (~ 1653 Bernhard Lösebeck [+ 1655], prest i Trittau) og 2. gang i 1684 i Rendsburg med Ida Walter, dtr. av general Hans W. og Dorothea Hecklauer. Fr. Gerhard v. Stöcken, Maren Lemmings svigerfar, var av 1. ekteskap, og altså slik en tremenning av sin hustru født v. Lente. Men bemerk også, at general Walters eldste barn, datteren Marie Elisabeth Walter (o. 1648 Tønningen-), ble gift ca. 1670 i Tønningen med Johann VOGT, kommandant i Krempe, hvis dtr. Anna Marg. «v. Voogten» ble gift med general Patroclus v. Römeling, Edele Dorothea de Scheels svigerfar: se nedenfor (og nevnt her ovenfor også). NB: Fr. v. Lentes bror, Johan Hugo v. Lente til Fresenborg (1640 Bremervörde-1716 Lübeck), regjeringsråd i Slesvig og diplomat, ble i ekteskap med en rådmannsdatter av Lübeck, Margarethe v. Bornefeldt, svigerfar til Fr. Ch. v. Adeler (1668-1726), sønn av generaladmiral Cort Sørensen Adeler, og til Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720), sønn av Adam Christopher greve H. og Cath. Christine Detlevsdatter REVENTLOW, en søster av Conrad, storkansleren!
          • Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) ~ 1777 Elsebe Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), dtr. av Gabriel Ferdinand Milan (1701-77), hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-52 (~ 1° i 1748 med Frederikke Wesling [også skrevet Wessling!] [1717-74]) og 2. hustru Ane Marie Jensdatter Mørch (Mørk) (1701-47): se atter Hans Mortensen Wesling! NB: Elsebe Milan var enke etter sogneprest i Vaalse, Lorentz Floor (1720 Trondheim-1776 Vålse sogn, Maribo), sønn av skipskaptein fra Amrom, Peter Floor, og en kjøpmannsdatter fra Trondheim, Elsebe Lusie Larsdatter Flensborg. I dette ekteskap (inngått i 1759) hadde Elisabeth Floor 8 barn, bl.a. tvillingsøstrene Elisabeth Lusie Floor (30. sept. 1762-1812), som i 1785 ble gift med prokurator i Rødstofte Vordingborg, Jørgen Heebo, siden byfogd i Vordingborg, hvor han døde i 1820, og Frederikke Floor (+ 1818), som i 1796 i Kippinge ble gift med Benjamin Sebbelow (1754 Maibølle-1804), styrmann i Asiatisk Kompani, siden skipsfører, som døde på reise fra Kina i 1804. En tredje søster, Karoline Kristiane Floor (1766-1845 Vålse), ble gift med sin stefars bror, Fredrik LEMMING (1752-1806), gjestgiver i Køge. Og Fredrikke Floors datter med Sebbelow (Sebbelov), Valdeline Christine Elisabeth Sebbelow (1799 Kbh.-1839), ble gift med rittmester, senere oberstløytnant Niels Gottfred Sau(e)rbrey (1795 Helsingør-1851 Næstved) i dennes 1. av 3 ekteskap. Hun fikk 6 barn med ham, bl.a. Thekla Saurbrey (1828 Næstved-1906 Frederiksberg), som i ekteskap med malermester Ernst Carl August Schmiegelow (1826-88 Odense) ble mor til bl.a. Olivia Elis. Schmiegelow (1855 Rønne-1905), som ble gift med grosserer i København M.E. (I. E./I. M.?) FRIGAST, hvis datter Johanne Elis. Frigast (3. aug. 1884 [ikke «1885»] Kbh.-1975) ble gift 1. gang den 1. mai 1911 med sekretær og (vel senere) bankdirektør OVE Johannes Frederik Otto RINGBERG (27. mars 1883 [ikke «1884» som anført i NBL «Jens Henrik Nordlie»[12]]-1922)[13] (evt. Otto Johannes Fred. OVE Ringberg) og 2. gang i 1925 i København med Alexander Brinchmann (1888-1978) (~ 3° i 1944 med Gunvor Næss født Thorkildsen, dtr. av Andreas T. og Agnes Bitsch), dr. med. og høygradsfrimurer (av grad IX i Landslogen 1952) samt enkemann etter Nina GRØNVOLD (født 1891 på Heggen prestegård i Modum, hvor hennes farfar var prest, og død den 10. april 1924), tvillingsøster av diplomaten Lauritz Grønvold, som den 9. des. 1932 i Berlin ble gift med Valborg Nancy SCHEEL, dtr. av minister Arne Scheel i Berlin og Lala Smith: se nedenfor. Bankdirektør Ove Ringbergs datter med Johanne Elis. Frigast, Lise Ringberg (1914-2003), ble i 1946 gift med Jens Henrik Throne NORDLIE (1910-96)[14] (samme år skilt fra 1. hustru, Grete Stephanson [1914-2002], dtr. av kontorsjef Robert S. [~ 1. gang i 1921 med Marie Aall fra Nes Jernverk] og 2. hustru Mathilde Røed, som han var blitt gift med i 1938), NS-medlem og fungerende sjef for Hirden (etc.) før krigen, på norsk side under krigen og stifter av Fritt Ord (etc.) etter krigen! NB: Den SNL-artikkel om Nordlie, som det finnes lenke til under ref. 14, og med kommentarer av Axel Scheel, bør sammenholdes med kommentarene her nedenfor - under «Litteratur» - til Hambro:1947. (Ove Ringbergs farmor, Claudia Christine Bertelsen [1822-], var - etter opplysninger lagt ut på nettet - en datter av Johan Christopher B. og Erica Amalia Kirchheiner [1800-36], hvis farmor, Christina Römeling [1736 Norge-27. mars 1802 Borre sogn, Mønbo herred, Præstø amt], var en datter av gen.ltn. Rudolf Valdemar Römeling [mor: ovennevnte Anna Margrethe v. Voogt!] og 1. hustru Anne Cathrine Olsen, etter hvis død Römeling giftet seg i 1757 med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal.) NB: Både Jens Henrik Nordlie og Rolf RYNNING ERIKSEN var i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye sjef Jens Christian Hauge: se nærmere om dette i artikkelen om Rolf Rynning Eriksen. Se også nedenfor under minister Arne Scheel i Berlins datter Lilli S., som ble gift med diplomaten Lauritz Grønvold: Dér fremgår det også hvordan Eriksens mor født Rynning nedstammet fra Grønvold-slekten.
      • Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm og herredsfogd, som omtrent 6 år senere var blitt enkemann og i 1686 ble gift for 2. gang med Sille Brodersdatter RISBRICH (ca. 1650-før 1707), enke etter (~ 1674) Rasmus Olufsen THESTRUP (1645-85), hvis mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter MOTH (1612 Flensburg-), halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth (1601-69), som i ekteskap med Ida Dorothea Burenea (1624 Kiel-84 Kbh.) ble mor til Sophie Amalie Moth baronesse de Løvendahl og grevinne av Samsøe til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt SCHÖNWEIDE og Rixdorf (1654-77), mor til Christian Gyldenløve, som ble gift 2. gang i 1701 med Dorothea Krag, datter av Arent Krag og gift 3 ganger: se Krag på Jylland (slekt). Og Ida Dorotheas bror var Johan Rudolf Burenæus (+ 1682), som var borgermester i Kerteminde og landsdommer i Fyn, som i et 2. ekteskap med Cath. Beyer (Bayer) (en myntmesterdatter av København?) ble far til Rudolph Burenæus, REKTOR I BERGEN. Og i sitt 1. ekteskap med Karen Poulsdatter «Bagger» (ca. 1638-76) fikk Johan Rudolf flere barn, bl.a. en datter Birgitte Burenæus, som det ikke er urimelig å anta må være identisk med den BERGITHA BURENNÆA (begr. 3. nov. 1741 i Domkirken i BERGEN etter å ha vært gift 2. gang med borgermester Christian Reichus [REICH]), som 1. gang hadde vært gift med borgermester i Bergen fra 1701 til sin død, CHRISTIAN TUXEN (ca. 1656-begr. i Korskirken i Bergen 19. mai 1718), hvis søster Sophie Amalie Tuxen i 1683 ble gift med justisråd Severin Rasmussen, hvis bror Hans Rasmussen ble KANCELLIFORVALTER i 1707 og var gift med Magdalene SCHEEL, eldste datter av Joachim her nedenfor! Nevnte identitet sannsynliggjøres videre av at Karen Pouldatter Bag(g)er også var mor til Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som ble gift i 1719 i Svendborg med Hans Hansen Frick (ca. 1685 BERGEN-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, som i 1722 ble gift 2. gang med Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1701-77), hvis søster Wibecke Christiane Hiort (1694-) var gift med Niels Pedersen Brinck 1740 til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt (1692-1755), amtsskriver i Holbæk, herredsfogd i Sunds og Gudme herred og kancelliassessor. (Se mere om Tiselholt i artikkelen om Hans Mortensen Wesling.) Dessuten hadde Karen Poulsdatter, som var en datter av rådmann i Kerteminde Poul Christensen og Birgitte Olufsdatter BAGER (av den kjente Odense-slekt) vært gift 1. gang med Jørgen Carstens(en) (1625-1661), FOGD PÅ ULRICHSHOLM 1649-60 (!), som umiddelbart før sin død var blitt toller i Kerteminde. Dette ektepar hadde et éneste barn, Barbara Jørgensdatter Carstens(en) (ca. 1660-1746), som ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), sogneprest til Dalby 1673, 1702 prost, hvis bror var ovennevnte prest i Mesinge, Rasmus Thestrup, gift med Sille Riisbrigh (gift 2. gang med Knud Krag, enkemann etter C.M. Scheel her ovenfor). NB: Godset Skinnerup ble i 1640 overdratt til Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich eller (på dansk) Ulrik Christian Gyldenløve (1630 Ibstrup-11. des. 1658), og fikk ved dennes overtagelse sitt navn Ulrichsholm. Det var altså under Gyldenløves eiertid, at Jørgen Carstens var godsets fogd.[15]
    • Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, senere vollinspektør (vollmester) i København. Gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. desember 1663 til vielse hjemme i huset med Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), dtr. av Hans F. (1600 Kiel-28.des. 1669) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660). NB: Ovenfor er omtalt Catharina Langemachs foreldre Johann L. og Anna Wessling (i forbindelse med broren Hans og dennes sønn Henning). Men archidiakonen (= 2. presten) ved St. Nikolai kirke i Kiel var gift en 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602 Woldenhorn-22), dtr. av mag. Nicolaus C. (1557 Kiel-1628), prest til Woldenhorn, Ahrensburg, i Schleswig-Holstein, og Anna Reese(n) (+ 1606), med hvem han ble far til Michael Langemach (1622 Kiel-80 Neustadt), som ble hovedprest (= 1. prest) i Neustadt, og som i 1648 i Neustadt giftet seg med Margaretha NIEMANN (1631 Neustadt—begr. sst. 14. mars 1689), hvis sønn, Johannes Langemach (1664 Neustadt-1712 sst.), ble gift med Cathrine GIESE, dtr. av Joachim G. (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) og (~ 1658) Elisabet HANE, dtr. av Marcus Hane, rådsherre i ROSTOCK, som nemlig høyst sannsynlig er identisk med den MARCUS Hahne (Hahnen), som var gift med Margrethe NN, enke etter NN Novochen og med ham mor til Anna Marg. Novachin (Novocken), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1665 svoger av Nicolaus Brügmann (v. BRÜGGEMANN) og 1680 toller i Ribe, hvis datter Marg. Sophie HAUSMANN ble gift i 1692 med sogneprest og prost i Ullensaker, Thomas Rosing, en sønn av biskop Hans Rosing (1625–1699). Videre var Marcus Hane sannsynligvis en sønn av Balthasar HANE, som hadde 5 barn med sin hustru Anna MARCUSDATTER Lüschow (1581-1632), enke etter NN og gift 3° i 1620 med professor jur. Albert HEIN (1571-1636) i Rostock, enkemann etter Catharina HORSTMANN (1573-1619): allerede hér - ja, for alle disse nylig nevnte personer markert med blokkbokstaver - kan det vises til artikkelen om familien Burenius (utdypende artikkel) i Lübeck og Rostock. Men en slik henvisning gjelder også den videre genealogi, for Joachim Giese og Elis. Hanes svigersønn, Johann(es) Langemach, var en bror av nettopp den Ida Langemaack, som i 1668 i Kiel ble gift med ovennevnte Gabriel WEDDERKOP, som etter Idas død altså inngikk et nytt ekteskap med Ursula Burchardi, hvis mor Anna Langemach var en helsøster av Cath. L. ~ Hans Folckersahm: se ovenfor. Bemerkes kan også, at Mathias Burchardi var en sønn av Antonius BUCHardi (1584 Lübeck-1628) (~ 1° Elis. Schening [+ 1617], enke etter P. Hartwig) og Ursula Matzen (1590–1661), en ætling av Hans Schele (+ 1460), borgermester i Kiel, hvis nærmeste families genealogi var tett bundet opp til to utenomekteskapelige døtre av kong Frederik I. Men denne genealogiske sammenheng bør helst sees i tilknytning til en kommende behandling av den pavelige kollektor i Norge, Johannes Schele (+ 1439), fyrstebiskop av Lübeck 1420-39 samt lensherre over Holstein (Holsten), som borgermesteren i Kiel med stor sannsynlighet var oppkalt etter qua nær slektning.
      • Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 27 år gammel. De to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 - og allerede hadde blitt kancelliforvalter i 1652! Hans Rasmussens bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»? Se DBL[16]) (ca. 1655-1727)), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz Tuxen (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654. Magdalene omtales i Scheel:2011, s. 2.7f; - s. 2.8: «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., - da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. (Overjegermester Hahns 2. hustru - mor til storkanslerinnen - var Sidsel Kaas, hvis halvsøster Else Kaas var gift med generalmajor Franz Wilhelm (Frants Vilhelm) von FOLCKERSAHM[17] [Folchersahm/Fölckersam]! Jfr. Folckersahm ovenfor.)
      • Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: «H[erre] Heinrich Rantzau», kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust[18], amtsskriver [senere (1672-86) borgermester i Kolding]; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.)
      • Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Gift i (1707?) med Niels Höegh (Høg) (1657-1733) (~ 1° Dorthe Gedde), fra 1702 fullmektig hos amtmann i Assens og Hindsgavl amt, grev Hannibal Wedell, og senere forpakter av Søndergaard.
        • Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769) ~ 1° i 1743 Magd. Terkelsen; ~ 2° i 1769 Bolette Cath. BRINCH (+ 1769), dtr. av ovennevnte kancelliråd Niels Pedersen Brinck til TISELHOLT og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort, dtr. av Hans Gregersen H. og Helene Boesen, hvis bror, Rasmus Poulsen (Povelsøn) Bosen (Boson) i 1699 ble gift med Karen Hansdatter Wiborg (1684-1706), hvis datter Anna Marg. Rasmusdatter Boson (1702-40) i 1. ekteskap (1722) med Peder Knudsen (1683-1733) ble mor til Karen Knudsen (1723-75), som i 1752 ble gift med ing.kapt. Dines Lemming (1714-82), en bror av ovennevnte brødre Hans og Christian Lemming, som ble gift med to søstre Scheel av Tiselholt! Disse brødre Lemming hadde også en bror ved navn Jacob LERCHE til Ørslev kloster (1704-72), som i 1738 ble gift med Karen Knudsens mor, Anna Marg. Boson, i hennes 2. ekteskap, og i 1741 ble denne Jacob Lerche gift med Apelone Hansdatter LANGE fra Roskilde. Alle brødrenes mor, også til Jacob Lerche, var jo Regina Hensky, hvis mor var Karen Rasmusdatter Lerche, søster av den velhavende, kongelige postforvalter Jacob Lerche i København, som sto i forretningsmessig og vennskapelig forhold til Giord Andersen (1651–1720) i Christiania. Karen og Jacob Lerches foreldre var Rasmus Pedersen, prest til Oure, og Ingeborg LERCHE, antagelig en datter av JACOB Madsen Lerche (ca. 1590-1658), rådmann i Nyborg, toller, og (~ ca. 1589) KAREN Nielsdatter (1594-1660). Denne Jacob var en halvbror av sogneprest og prost i Nysted Knud Madsen Lerche (1593-1666), som ca. 1618 ble gift med Sophie Bate (1600-53), dtr. av dronning Sophies hoffmedicus i Nykøbing Falster, Antonius Battus, og Sara Oberberg: se Løwencron (Piper)-genealogi (Valborg RØRDAM [1857-], Axel Christen Scheels hustru [se nedenfor], nedstammet fra Jacob Lerche og Sophie Bate).
        • Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-76 Faaborg) gift «i huset» i Faaborg den 1. mars 1737 med forhenværende fogd og fullm. på Lykkesholm og (1732) fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet Scheelenborg, Christian Ibsen Mølmark, som 1737 ble herredsfogd i Sallinge herred og byfogd i Faaborg, senere borgermester (1749) og virkelig kanselliråd i 1761.
          • Magdalena Sophia Mølmark (1741-1812 Borre i Aal sogn) gift i 1775 med sogneprest til Aal Andreas Holm (1736-1801), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov, hvis mor var Anna Rasmusdatter LASSEN: se Lasson.
          • Abel Pernille Mølmark (1742-88) gift i 1769 med birkedommer og skriver Tobias JANTZEN til Ørumgård, dtr. av postmester og rådmann i Nyborg Abraham Jantzen og Anna Susanne Rosbach, dtr. av Christian R. og Cath. Magd. Marcusdatter SCHEEL: se langt nedenfor.
      • Joachim Ernst Scheel (1675-1707), offiser i Christian Gyldenløves stab i Mantua: se Duellanten Joachim Ernst Scheel. Her plassert foran sin eldre bror:
      • Hans Heinrich de Scheel (1668–1738), 1685 kgl. page (!), deltok i danske hjelpekorpsaksjoner i Irland og Flandern 1690-97, starten på en aktiv karriere. Senere generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikshavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene. Militærhistoriker H.W. Harbou skriver om ham i Dansk biografisk Lexicon, 1. utgave, bind XV, s. 88: «...og fra 1733 havde han tillige Overkommandoen over Fortifikationsetaterne i Danmark og Holsten samt Direktionen over alle Fæstningsværker og militære Bygningsarbejder sammesteds. Også i Norge forestod han Befæstningsanlæg, og det ser derfor ud til, at han har haft den øverste Ledelse af hele det dansk-norske Monarkis Ingeniørvæsen, hvis 3 Etater ellers, baade før og siden (indtil 1763), vare uden fælles Overhoved.»[19] Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), dtr. av Christiania-skipsreder Gjord eller Giord Andersen (1651–1720), som eide Nordmarkagodset 1700-1720 (og som kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg [1620-1677]: se nærmere om denne mulighet i «Rosenkrantz (utdypende artikkel)»), og Elisabeth Samuelsdatter Trane (ofte i litteraturen skrevet «Thrane», slik de senere, kognatiske etterkommerne gjerne skrev navnet). Stamforeldre til en tysk, en dansk og en norsk gren.
        • Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), 1730 kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg., 1750 oberst, 1758 kommandant Friedrichsort og den 7. april 1744 adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) Pipers våpen og navn von Løwencron: se Løwencron (Piper).
        • Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant. Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-1790), hoffdame hos dronning Anna Sophie, dtr. av oberst Fr. Wilhelm v. L. til Devle i Norge og Elisabeth v. Engel fra Sverige. For Giord He(i)nrich sto bl.a. Christopher Joachim Giese til Giesegård (1668-1719) fadder. Denne amtmann i Vordingborg var 1. gang gift med Charlotte Amalie Liime (1670-1707) og 2. gang med Elis. Cath. Wi(e)ne(c)ke(n), myntmesterdatter av Kbh.: se Løwencron (Piper) og - særlig - Irgens (utdypende artikkel). Han var en sønn av Marg. Elis. Schönbach (hvis søster Magdalene var gift med den ovenfor nevnte, tyske kansler, Theodor Lente til Sarlhusen) og Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), som var med i det konsortium, som eide Utstein kloster (bl.a. sammen med to medlemmer av slekten Krag), og som var en bror av ovennevnte Joachim Giese, som i 1658 ble gift med Elis. Hane: Se Krag på Jylland (slekt).
          • Heinrich Otto von Scheel (1745–1808), i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling og i 1791 med Albertine Sophie Dorothea Necker stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland).
          • Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818) gift i 1771 i Glykstad med Jørgen v. Schow (1737/39 Holbæk-1802) (mor: Anne Elisabeth Stampe Christensen, hvis mor, Elisabeth Stampe, var en dtr. av presten til Hammer i Aalborg stift, Henrich Jensen Stampe og Elsebeth Jacobsdatter Mumme), kaptein av Møenske gev. inf.reg., senere ob.ltn. i Oldenburgske inf.reg. 8 barn, hvorav:
            • Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806) gift med Christian Henrich Hoff (1768-1837), senere baron Hoff-Rosencrone til Rosendal syd for Bergen, sønn av Hans Edward v. Hoff (mor: Maria Margrethe LONDEMANN de ROSENCRONE) og Cathrine KOPPE.
            • Charlotte Amalie Sophie Ulrikke Schow (1784-1868) gift med Georg Ludwig von Bülow (ca. 1776-1831), ob.ltn. og postmester i Kiel, sønn av Christian Ludwig v. B. til Zaschendorf (1736-1816 Dresden), hertugelig mecklenburg-schwerinsk hauptmann, og Sibylle Christiane Oelgard von Deginck (1749 Dresden-91 sst.).
          • Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre. Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), dtr. av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich W. og Hedevig Amalie Elisabeth REIMERS.
            • Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. Johanneskloster i Slesvig.
            • Ludvig Nicolaus Scheele (1796–1874)[20], 1846 president for Hertugdømmenes lokalregjering, statholder i Slesvig og Holsten samt guvernør i Ditmarsken, tro mot den danske kongen (måtte flykte til Danmark da den slesvigske treårskrig utbrøt i 1848) og dansk utenriksminister 1854-57, 1857 ordensvisekansler. Landdrost i Pinneberg etter at kongen på nytt hadde fått makten i Holsten. (I den danske Wikipedia-artikkel om ham nevnes, at han i 1854 ble dansk Elefantridder, men han ble også svensk Serafimerridder.) Gift i 1827 i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (1807 St. Croix-76 Slesvig), dtr. av plantasjeeier Abraham M. og Fatera, en fri kvinne av afrikansk oprinnelse, hvis mor, Kareta, hadde blitt befridd fra slaveri i 1811.
              • Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908), som sin faster priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Louis Bobé skriver om henne i «Livsdagen Lang» (Kbh. 1947): «Hendes Rivninger med de tysksindede Klosterfrøkener; og manglende økonomiske forstand havde til Følge, at hun maatte fratræde sin Værdighed. Dertil kom, at hun gjorde Nat til Dag og derfor vanskeligt kunde beholde sine Tjenestefolk. Hun afløstes af den kolde, afmaalte Frøken von Bernstorff; ærketysk, skønt hun var Broderdatter af den ved Dybbøl faldne Oberst [Andreas] von Bernstorff [1811-64].»
        • Hans Jacob Scheel til Frogner (1714–1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant på Fredrikstad festning, kammerherre. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725-1800), datter av Godske Hans von Brüggemann (Brügmann) (1677-1736) til Ulriksholm og Østergård på Fyn (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann) og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (5. des. 1701-1728), en brordatter av Christian Gyldenløves andre hustru, Dorothea Krag (1675-1754), ifølge den problematiske stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog. Se nemlig lenke nedenfor under «Litteratur» til Axel Scheels artikkel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (men se også Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel)).
          • Hans Heinrich (Hendrich) Scheel (1746–1813), 1778-87 eide og drev han Dikemark Jernverk i Asker, nedlagt 1790, prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss, eide og bebodde 1797-1806 Grimsrød på Jeløen, 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), dtr. av Jens Clausen S. (mor: Anne Elisabeth Søboholm) og 2. hustru Antoinette Brinch og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams.
            • Hans Jacob Scheel (1779 Dikemark–1851), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel). Gift i 1804 i København med Anna Rebecca Elisabet Sandberg (1788-1855), dtr. av prokurator Christian Høgh S. (1757-) og Elisabeth Magdalene Borup (1768-). 10 barn, hvorav 8 ble gift, bl.a. disse tre:
              • Hans Christian Henrik Scheel (1804 Kbh.-55), 18 år gammel kgl. pasje og sekondltn. a la suite i Ingeniørkorpset, 1826 tollkontrollør og visitator på St. Croix. Gift i 1826 i Kbh. med Emilie Antoinette Testman (1806 Roen i Eger-1880), dtr. av Johan Christopher Testman (1761 Eker-1842 Kbh.) og Sophie Amalie OMSTED, dtr. av Otto Nielsen O. (mor: Bodil Gabrielsdatter v. Cappelen) og Ellen Margrethe Andersdatter Dedekam.
              • Elisabeth Antonie Scheel (1805-87). Gift med Thomas Joachim Christian (1800-ca. 1885), sorenskriver i Bamble, fra hvem bl.a genealogen, rektor Cornelius Severin Scheel Schilbred nedstammet.
              • Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1813-78 Frederiksberg), bodde i 1845 i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard, 1854 godsforvalter på MÆRLØSEGAARD og BONDERUP. Gift på Næbbøllegaard i 1854 med Henriette FRIDERICHSEN[21] (Nørregaard ved Rødby 1828-86 Karise), dtr. av forpakter Niels Madsen Friderichsen og Henriette Jensine Dall.
            • Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein (etter noen år på sjøen hadde general Kaltenborn, som han kjente fra militærakademiet, skaffet ham en brigg å føre, som tilhørte Kaltenborns svigerfar, statsråd Rosenkrantz); dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd på Moss; 1821 (samme år som Fr. Wilhelm her nedenfor ble frimurer) opptatt i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha. Gift i 1809 med Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), énebarn, dtr. av Iver H. fra Larvik og Christine Gidske Røer (~ 1794 megler Bendix Heide Kloed; ~ 1805 Lars Christian Lassen Hüberts, megler i Drammen).
            • Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik. Gift med Cathrine Marie Ræder (1786-1866), datter av daværende oberstøytnant Johan Georg R. og Cathrine Margrethe LIND, se slekta Ræder.
              • Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten. Venn av maleren Hans Gude, som ble begeistret over datteren Signes malerier og hjalp henne med å bli tatt opp som elev ved malerskolen til Christian Krohg (1852–1925). Gift i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831-1913), dtr. av fogden Carsten Johannes B. og Frederikke Andrea Bassøe.
                • Fredrikke Marie Scheel (1854–1940). Gift i 1882 med Oscar Martin Heidemark Lütken (1849-1917), 1881 fullmektig hos overrettssakfører Johs. I. Bruun i Kra., senere partner sst. Hans brorsønn Hans Trygve Helmer Lütken ble i 1910 gift med Lily Vogt Petersen, søster av nedennevnte skipsreder Leif Høegh (som skiftet navn).
                • Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærer og grunnlegger av Frøken Scheels skole (Slemdal skole).
                • Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (etterfulgt av Paal Berg) og 1910-12 justisminister i Konows ministerium. Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870-1958), dtr. av Fr. August Zahn S., byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding.
                  • Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), dtr. av Christian Albert Jacob L., faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
                    • Christian Fredrik Scheel (1930–), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (se litteraturliste). Gift i 1955 med Gina Michelet (1933-2016), dtr. av generaldir. i Årdal og Sunndal verk, Jean de Beau Val Michelet (mor: Dorrit Sibbern) og Cecile Henrikke Heiberg Smith (Smith av Tvedestrand) (mor: Gina MUSTAD, dtr. av fabrikkeier Hans M. og 2. hustru Marie B. Heyerdahl: se Mustad (slekt)). NB: Gina Mustads mann, Henrik Cecil Heiberg Smith, var en bror av Edle Smith, som ble gift med fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad, Ginas helbror. Og Henrik og Edle Smith hadde flere søsken, bl.a. Erna Smith, som ble gift med Christian Døderlein Andresen Butenschøn.
                  • Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss, Krigsdeltagermedalje med rosett. Gift i 1918 med Mildred Dawes (1897 Horten-1984), dtr. av admiral Karl Friedrich Griffin Dawes, forsvarssjef i Jørgen Løvlands regjering, og Karoline Sofie Wille.
                  • Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør i Graz. Var under krigen sjef for Landvernskompaniet / I. R. 5, Krigsdeltagermedalje med rosett (var også med i slaget ved Segalstad bru). Gift i 1922 med Ingeborg Bjelke Lund (1900-82), hvis søster Fanny (Lillebis) Bielke Lund (1903-31) ble gift i 1925 med skipsreder Leif Høegh (1896-1974) (~ 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg [~ 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik KLAVENESS, som i 1938 ble gift med den danske diplomatdatter Brita ZAHLE, svigerinne av svensk høygradsfrimurer og senere major ved «generalstabskåren» 1938, Stig Tarras-Wahlberg, i tysk tjeneste 1939 etc.]): se Egeberg (slekt) for mere nøyaktige opplysninger (skilsmisser, krigstid etc.); se også under «Litteratur», kommentar til Hambro:1947 - og til nedennevnte konflikt mellom Halvdan Koht og Arne Scheel. - Søstrene Bjelke Lunds bror, høyesterettsadvokat Bernt Bjelke Lund (1898-1956) (~ 1° Eva Ingeborg Buck født Dahl), var 1940-43 sjef for den juridiske avdeling i Nortraship i London (hvor Vilhelm Scheel [født 1913] var sekretær) og ble i 1948 adm. dir. i Norsk Rederforbund. I 1929 hadde han inngått sitt andre ekteskap med Irlin Sommerfelt (1902-), datter av Søren Christian Sommerfelt (1877-) og Sigrid NICOLAYSEN (1879-) og, gjennom sin mor, en kusine av diplomaten Johan Georg Alexius Ræder (hvis mor var Johanne Elisabeth Nicolaysen, Sigrids søster), som den 16. nov. 1940 ble gift i London med Gudrun Dorothea Martius (1908-1998), Norges første kvinnelige diplomat. Noe før, ennå ikke forlovet, hadde frøken Martius den 7. april mottatt telegram fra sendemann Scheel i Berlin, og hun ringte da straks til utenriksminister Halvdan Koht om dette varsel, siden kalt et «rykte» av Koht, som selv mente at de i telegrammet omtalte troppetransport-skip skulle ut i Atlanteren. Jfr. nærmere om denne utenriksministers slektskap med de høygradsfrimurere av slekten Conradi - og en Ordførende Mesters sønn av denne slekt, som bygget opp Nortraship - under «Litteratur», kommentaren til Hambro:1947 avslutningsvis.
                  • Elisabeth (Lili) Scheel (1898–1990), keramiker. Gift i 1941 med komponisten Bjarne Alexander Brustad (1885-1978), men skilt året etter.
                • Signe Scheel (1860–1942), kunstmaler.
                • Alfhild Scheel (1862–1953), teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. Gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858-1930), dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie.
                • Valborg Scheel (1869–1952), gift i 1894 med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933).
                • Helga Johanne Scheel (1871–1951). Gift i 1891 med dr.med. Hans Christian Geelmuyden, se slekta Geelmuyden. - Og Valborgs tvillingbror:
                • Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat. Gift i 1885 med Kirsten Georgine Hjersing (1871-1960), dtr. av verkstedeier Otto Hjersing og Caroline Mathilde Sunne.
                  • Randi Scheel (1899–1979). Gift i 1921 med trelasthandler Finn Hermod Sverre (1896-1984), sønn av Johan Tidemann Sverre (1867-1935), ob.ltn., militærattaché i Paris, og 1. hustru Elna Andrea Jacobsen.
                  • Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullm., Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank. Gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), dtr. av sanitetsmaj. Ragnvald Sverre M. (mor: Dorothea [Dora] Holtfodt) og Anna Dorothea Nathalie Ring. (Sanitetsmajoren hadde en søster Hildur Morterud, som ble gift med Jørgen Eilert Ramm Hoel.) Som sin navnebror Vilhelm Scheel født i 1913 var også denne noe eldre Vilhelm S. motstandsmann under krigen og måtte flykte til Sverige. Med sin familie. Bare etter et par dager på Kjesäter ble han «imidlertid innkalt til det norske Rettskontoret i Stockholm. Der ble han møtt av John Lyng, den senere statsminister, og spurt om han ville bli leder av en avdeling i Rettskontoret. Scheel var meget glad for tilbudet og slo til på stedet. Han tiltrådte Rettskontoret 1. desember 1943 og overtok da granskningsavdelingen etter John Lyng. Da Lyng i juni 1944 ble kalt over til London, overtok Scheel overvåkingsavdelingen etter ham. Noe senere kom høyesterettsadvokat Ole Bøhn til som leder av granskningsavdelingen. Bøhn var en av Scheels venner. / Vilhelm Scheel fortsatte sin tjeneste ved Rettskontoret resten av krigen.» Fikk kongens fortjenestemedalje. (Scheel:2011, s. 13.30.) Scheel ble 1927 opptatt som frimurer i logen St. Olaus til den hvide Leopard og ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952, s. 202, står han oppført under «St. Johs. Logen St. O. t. d. h. L. III». Men i Matrikkel av 1986/87 nevnes han ikke! Så enten må han i mellomtiden ha trukket seg ut av frimureriet eller så må han - kanskje for å skjule en frimurers befatning med etterretningen i Sverige? - ha blitt strøket fra de den gang ennå ikke offentlig tilgjengelige medlemslister. (Michelet:2018, 257: «Det var Rettskontoret som begynte å forberede landssvikoppgjøret under krigen, og det var også Rettskontoret som fikk i oppgave å lage en plan for hvem som måtte renskes ut i det nazifiserte norske politiet når krigen var over. Svært mange i staben gikk etter krigen rett inn i Politiets Overvåkningstjeneste.»)
                  • Christian Frederik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann. Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-) (~ 1973 Roald Alten [1911-91]), dtr. av ing. og rådmann Rudolf Falck R. og Alexandra Arilda Virginia Huitfeldt. «Under tyskernes okkupasjon var C.F.S. med i motstandsbevegelsen (Milorg) og var i 1944 daglig leder og den drivende kraft i Hjemmefrontens forsyningsutvalg som sørget for rasjoneringskort til ungdommene som flyktet fra nazistenes ‘arbeidstjeneste’. På et tidspunkt måtte han forlate landet og flykte til Sverige.» (Scheel:2011, s. 13.33.)
            • Anton Henrich Scheel (1791–1878), infanterikaptein. Gift med Petronelle Margrethe Blom, se slekta Blom.
              • Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med kusina Elisabeth Catharine Blom, se slekta Blom.
                • Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift i 1881 med statsråd i Hagerups ministerium 1903-4, Hans Nilsen Hauge (1853-1931) (mor: Gabrielle Kielland), som i 1905 ble sogneprest i Skien, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). NB: Hauges søster, Andrea Hauge (1851-90), ble i ekteskap med Theodor Ording (1837-1908) mor til Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke Ording (1874-1966), som ble gift i 1896 med sin fetter, teolog og professor Johannes Ording (1868-1929) (mor: Marie Benedicte WILDHAGEN, hvis nedennevnte bror, legen Hans Horn Wildhagen, ble gift med Petronella Margrethe HOFGAARD), hvis sønn, Arne Ording (1898-1967), i Norsk biografisk leksikon - nettutgaven - feilaktig kalles: «Dattersønn av Andreas Hauge (1815-92)» (han var nemlig dennes datters dattersønn). - Arne Ording er av Olav Riste blitt beskrevet som «hovedarkitekten» bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene: se mere nøyaktig om dette under «Litteratur», kommentarene til Michelet:2018.
                  • Elisabeth Gabrielle Hauge (1882 North Shields, England-1956) gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (~ 1° med Elis. Cath. Scheel: se nedenfor).
                  • Andreas Hauge (1884-) gift med Nina Carla van Deurs (1883 Taarbæk-1972 Lillehammer), datter av Carl Eduard van Deurs til Frydendal, hvis oldeforeldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth GIESE (1698 Kbh.-1771), dtr. av Christopher Joachim Giese og Charlotte Amalie Liime!
                    • Hans Nielsen Hauge (1917-79) ~ Sofie Marie Elis. Hansteen (~ 2° Thor Ragnvald Gjertsen).
                • Christian Frederik Scheel (1865-1926), 1898 fung. byråsjef i Indre-Dep. Gift i 1896 med Helga Andersen (1868 Grue-1963), dtr. av h.r.ass. Jacob Rolsdorph A. og Johanne Elida Dorothea Bay, en søster av ovennevnte C. M. Mathilde Bay.
                  • Elisabeth (Elise) Catharina Scheel (1901-78) gift i 1923 med Thomas Sinding (1896-1951), 1947 prof. i statsøkonomi ved Univ. i Oslo.
                • Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (1857-1921) (~ 2° Elis. Gabrielle Hauge: se ovenfor): se slekten Hansteen.
              • Henriette Margrethe Scheel (1828 Mandal-98 Cha.) gift i 1851 i Skien med sitt søskenbarn Hans Jacob Hofgaard (1817 Tangen, Drammen-1894 Sjåstad) (mor: Elen Ulrikke Blom, dtr. av grosserer Hans Blom og Elisabeth Cathrine Rougtvedt), eier av Sjaastad og Justad mm., anla i 1876 Sjaastad Trævarefabrik, stortingsrepresentant. Ekteparet hadde 7 barn, hvorav sønnen Hans Jacob Hofgaard (1852-) ble gift to ganger med to søstre Lumholtz og datteren Petronelle (Nelly) Margrethe Hofgaard ble gift i 1878 med privatpraktiserende lege i Drammen Hans Horn Wildhagen, senere bylege etter sin far, og datteren:
                • Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-), mor til 5 barn i ekteskap (1880) med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode (1849 Tromsø-1902 Røros), sønn av sogneprest til Fet Christian Ludwig Rode (1812 Kbh.-1885 Fet prestegjeld) og Annette (som Sveaas kaller [se under «Litt.»]: »Antonette») Augusta Aars (1809-97). C.L. Rodes mor, NN (Charite?) Holst, var antagelig en naturlig datter av kong Frederik V (1723-66) av Danmark og Norge og ikke en uekte datter av arveprins Frederik, som tidligere hevdet av Finne-Grønn. Se under «Litteratur», kommentar til Rode:1909; se også nettside ved Günther Kipp hér[22]! Det er altså ikke riktig, når S.H. Finne-Grønn skriver i sin bok «Slekten Platou i Norge og Danmark» (1912), s. 27 note 2: «Dr. jur. Hans Rode: Genealogie der Familie Rode, Hamburg 1909, s. 37 [hvor det hverken dér eller på foregående side ytres et ord om arveprins Frederik!]. — Charite N. Holst skal som uægte datter af arveprins Frederik have været halvsøster av Christian VIII.» Vel, - dennes far var faktisk Frederik v. BLÜCHER, skjønt offisielt var han jo en sønn av kong Frederik V (1723-1766). Men DENNES datter var altså Charite Nicoline Holst - som derfor var en halvsøster av arveprins Frederik! Og den 20. november 1798 ble hun i København gift med premierløytnant Hans Henrich Rode (1767-1830), som i 1814 var blitt kammerherre og oberst, og som sammen med prins Friedrich eller Frederik av Hessen reiste til Norge dette avgjørende år. NB: H.H. Rodes datter (og Ch. Ludvigs søster) Withe Sophie Elise Fredrikke Rode (1821-1902) ble i 1846 gift med Fredrik Emil Ingstad (1808-77), hvis oldebarn av et første ekteskap i 1836 med Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av statssekr. Ludvig Stoud P. og bispedatteren Karen Lumholtz, var den KAARE INGSTAD, som utenriksminister Halvdan Koht sendte til Berlin som Arne Scheels nye legasjonssekretær i 1938, etter at Henning Sollied var blitt avsatt: se under «Litteratur», kommentaren til Rode:1909.
                  • Karen Agnes Sophie Rode (1888 Røros-), som i 1911 var forlovet og så ble gift med Kai Paludan-Müller (1883-1976), departementssjef i Undervisningsdep., hvis datter Eva Paludan-Müller ~ i 1943 med Flemming Ferdinand Tillisch.
              • Johanne Cathrine Scheel (1830–1910). Gift med stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder, se slekta Ræder.
          • Fredrik Otto Scheel (se Frederik Otto Skeel (1748–1803) [sic!], hvor også medlemmene av en viss slekt HAALAND omtales som agnatiske og ektefødte etterkommere av Fr. Otto Scheel, som aldri skrev seg «Skeel»), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorothea Falk Dedekam (1769 Arendal-96), dtr. av Søren Andersen D. (1745-89), kjøpmann i Arendal, og Margrethe Hansdatter («Gamlemor») Ellefsen (1740-1826).
            • Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i 1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss som det år han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på Jeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel. (11 barn.)
              • Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810-75) gift i 1831 med sin onkel, frimurer Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), ob.ltn.
            • Margrethe Matthea Scheel (1792–1848). Gift i 1818 med Jacob Andreas Abildgaard (1785-1857) (g. 1. gang i 1812 med Maren Dedekam [1788-1812]).
            • Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1821 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha., oppfinner av et kammerladningsgevær, sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837, offiser. Gift i 1831 med sin niese Magd. Elis. Tyrholm: se ovenfor.
          • Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandant på Blaker skanse.
          • Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto oberst Christian Fr. v. Giese (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. Giese var en sønn av ovennevnte amtmann C.J. Giese og Charl. Am. Liime og v. Grabow var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel. A.W. Scheel ble i 1792 gift i Stavanger med Engel Arentz Kielland (1768-1804), dtr. av Jacob K. og Elisabeth Schanche - og søster av Gabriel Schanke Kielland til Ledaal, som enten Anton Wilhelm eller hans bror, amtmannen i Stavanger, hadde tegnet. 2. gang ble han gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785-1869), dtr. av major Hans Sigvard Arentz (hvis aner: se nedenfor under «Litteratur», kommentar til Dam:1986) og Marthe Dorthea Bull av slekten Bull fra Tønsberg. Majorens morfar var Christen Trulssøn Krog (1684-1731), prest og kaptein (mor: Maren Tøgersdatter Hoffmann), hvis helsøster Karen Krog (+ 1744) var gift med magister og sogneprest til Bergens Nykirke, Fr. Ch. Holberg (1683-1748), far til Cathrine Frederikke Holberg (1715-38) gift med biskop i Bergen Frederik Arentz og bror av den baroniserte forfatter Ludvig Holberg - og av Abel HOLBERG (1672-) (som i likhet med sine to helbrødre hadde denne mor: Karen Lem, dtr. av Peder Nielsen Lem og Abel Ludvigsdatter Munthe). Og Abel Holberg ble i 1702 gift med Mauritz BOYESEN HØYER (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var FULLMEKTIG for Giord Andersen (1651–1720) 1703-11! 2. gang ble Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna «v. Mærer»), den nye sorenskriver i Finnmark. Brødrene Høyer var sønner av skipper Peter Boysen fra Hoyer (Høyer, 12 km fra Tønder[23]) og Karen Moritzdatter, og NB: dette ektepar var også foreldre til HANNA BOYSEN, som i 1708 i Højer ble gift med JOHANN BERTRAM v. der WISCH (+ etter 1710), eldste sønn av Hans Johann (sic) Heinrich v. der Wisch og dennes 2. hustru (~ 1674) Anna Dorothea Ivers - ifølge Rolfs:1926/nyutgivelse 2002, s. 244 (se under «Litteratur»), men utelatt av Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Wisch» av 1931, «Ryttebøl Linjen», s. 114, skjønt denne linjes eldre genealogi synes nettopp å bygge på kjennskap (?) til Rolfs’ bok! Hans Johann Heinrich v. der Wisch hadde også en aller eldste sønn - nemlig av 1. ekteskap med NN, Jørgen Ditlev (Jürgen Detleff) v. der W., 1690-92 herredsfogd i Høyer herred og i 1694 godsinspektør hos grev Burchard v. Ahlefeldt til Eskilsmark! Han var gift med «Marie Catharine» ifølge DAA (om enn hún, ifølge Rolfs:1998 [altså i den DANSKE utgave], s.174, hvor det siteres fra pastor Paulus Petraeus’ ord i den gamle kirkebok, benevnes noe annerledes: «Den 29. april 1690, tirsdag efter 1. søndag efter påske, ankom vor nye herredsfoged Jürgen Detleff von der Wische efter det store hagl- og tordenvejr med sin velædle frue Marich Cathrin og deres børn»).
            • Av I: Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister. Lovmaker, en kort tid høyesterettsjustitiarius. Utga 1870 «Stamtavle over en Familie Scheel med et Tillæg omfattende nogle kognatiske Sidelinjer» (se Scheel:1870 under «Litteratur»), vel til dags dato den grundigste gjennomgang av Hausmann/Brüggemann-ætlingene: jfr. Hausmann (utdypende artikkel).
            • Av I: Engel Arentz Scheel (1801–1866), som også nedstammet fra slekten Arentz mange ledd tilbake. Gift i 1827 i Moss med byskriver i Bergen, Edvard Christie Heiberg (1801 Aabenraa-72 Bergen): se slekta Heiberg. Heibergs mor var Eleonore Cornelia de Castonier (1778-1822), dtr. av Carl Frederik v. Castonier (1731-87) (mor: Eva Marie v. LÜTTICHAU) og 3. hustru Charlotte Cornelia Eleonora v. Suckow (Suchow) (1735-1809) og altså en søster av Falck Daniel Christian de Castonier (1765-1823), som ble gift med Maren Fibiger (1773 St. Croix-1842). Carl Fr. v. Castoniers besteforeldre var Daniel Heinrich v. CACHEDIENER (for slik ble navnet opprinnelig skrevet; - og Daniels mor var Anna Helene v. BÜNAU) og Sophie Gertrude v. Uslar.
              • Anton Vilhelm Heiberg (1831-85), h.r.adv. Gift med Antonie Magdalene Fossum (1840-76), hvis sønn, h.r.adv. Gustav Adolf LAMMERS HEIBERG (1875-1948), i 1945 ble formann i Undersøkelseskommisjonen av 1945, hvis vurderinger av utenriksminister Halvdan Kohts tafatte reaksjon på sin sendemann i Berlin, Arne Scheels varsler, omtales i litteraturlista under nettopp Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010. Se også treliste Heiberg.
              • Axel Wulfsberg Heiberg (1832 Moss-1903 Larvik), offiser og kommandant på Oscarsborg[24], senere tollkasserer i Larvik. Gift i 1858 med Emma Sejersted (1840 Skogn, Nord-Trøndelag-1930), hvis datter Valborg Heiberg (1880 Trondheim-) ble gift i Cha. i 1904 med sivilingeniør Carl Peter Conradi (1857-1930) (mor: Ingeborg Hedevig Vogt), sønnesønn av postmester Johan Christian Conradi (~ 1. gang med Christine SCHMIDT) og 2. hustru Maren Cathrine HASLUND.
              • Thorvald Emil Bing Heiberg (1841Tynset-), h.r.adv. Gift i 1876 med Henriette Louise Elisabeth Thorne (1853 Bragernes-), hvis sønn, cand. phil. Fridtjof Heiberg (1883-), var bestyrer i firmaet Fco Mundus y Cita i Buenos Ayres og ble gift der i 1910 med Hildur Henriette Robsahm (1885-), søster av storspionen OTTO EDVARD ROBSAHM (1890 Cha.-1969), forretningsmann og dobbeltagent, som mot betaling jobbet både for det tyske Abwehr og det britiske SIS. Hans rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte «kvarstadbåtene» våren 1942 ble møtt av TYSKE fartøy under seilasen fra Gøteborg til Storbritannia: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kvarstadbåtene!
            • Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), offiser, ca. 1840-46 Christianias vanninspektør (tok bl.a. initiativet til det som skulle bli byens første kloakkledning),1856-67 kommandant på Oscarsborg festning. Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd 1825-58, og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821), se slektene Vogt og Darre. Se også kommentaren (med en viss korreksjon i forbindelse med Rosenberg/STRANGER-genealogi) her nedenfor under «Litteratur» til Thomle:1911! Henrik Sigvard Scheels hustruer var halvsøstre av Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), som i 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), hvis datter comtesse Anna Lovisa Dorotée Ehrensvärd (1855–1930) i 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, utenriksminister Ludvig Wilhelm August DOUGLAS (1849–1916), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden, hvis sønn Carl Robert greve Douglas (1880–1955) også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Ingeborg Hedvig Vogt ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd[25] (1867 Göteborg-6/3 1940) fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter, datter av høygradsfrimureren (OM 1794) og medlem av Illuminatus-ordenen og den første moderne forsker på Tempelridderordenen, biskop Friederich Münter, hadde vært gift (1815) med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854).
              • Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), dtr. av tollinsp. i Arendal Anton Christian Nicolai R. (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99). Valborgs søster, Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte Jørgen Herman Vogt. Og søsteren Rigmor Rørdam (1853-1903) ble gift med skipsreder i «Fearnley & Eger», Johan Engelhar(d)t Eger (1846-1921): se Eger (slekt). (Noen av Valborg Rørdams forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg [1557 Nederland-1602 Åstrup] - og til slekten T(h)rane - listes opp avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper).)
                • Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Da han i tredveårene var norsk minister i Berlin, kom han i sterk konflikt med utenriksminister Halvdan Koht, som han ville ha stillet for riksrett for «rettsløshet», men Stortingets president, Carl Joachim Hambro, fikk ham til å frafalle sin anklage på grunn av de vanskelige tider: se kommentaren nedenfor under «Litteratur» til Hambro:1947. Se også sst. Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010, hvorfra sitater fra Kommisjonens drøftelse av - og visse gjengivelser av - Scheels telegrammer til UD/Koht. Gift i Paris i 1909 med Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal) (1885-1951), tippoldebarn av eier av Frolands jernverk, Hans Smith (1748-1804) og (~ 1777) Magdalene Marie Classen (1760-1838), hvis fetter, geheimekonferanseråd Peter Hersleb Classen (1738-1825), ble gift i 1763 med Marie Justine Fabritius (1738-1816), hvis søsterdatter Mariane de Hemert (1765-1815) ble gift i 1784 med Just Conrad RØMELING til FRIEDRICHSHOF ved Meinsdorff, sønn av ovennevnte óg nedennevnte admiral og statsminister H.H. Rømeling og Edele Dorothea SCHEEL. - Lalas bror var den senere (1942) sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher Fürst Smith[26] (1883 Paris-1948), hvis brev gjengitt nedenfor under «Litteratur», Smith:1947, gjendriver Kohts påstander om, at han før krigen ikke hadde hatt noen muligheter til å omplassere nazisten Ulrich STANG (se Stang (slekter)) til et sted i betryggende avstand fra Berlin. - 2 sønner, Vilhelm Scheel (1913-75), agent for den engelsk-norske etterretning høsten 1941 (se under «Litteratur»: Koren:1942) og 1942-49 sekretær for Nortraship i London, senere bankmann, og Arne Scheel (1914-86), byråsjef 1954 og ekspedisjonssjef i Finansdepartementet 1963 (se Wikipedia-artikkelen «Scheel» [lenke finnes innledningsvis under «Litteratur»]), samt datteren:
                  • Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) gift i 1932 i Berlin med diplomaten Lauritz Grønvold (1891-1971)[27], sønn av Christian Wilhelm G. (1856-1925) og Petrea (Kate) Müller Klaveness (1862-1951), som var av den eldste Klaveness-grenen (da hennes far var skipsfører Fr. Ch. Thorvald K. [1824-83], en fetter av skipsreder Anton Fr. K. [1839-1904]: se artikkelen Klaveness (slekt), hvor skipsførerens far, Søren Christian [Kristian] Toressøn Klaveness [1796-1848], feilaktig - eller i hvert fall på forvirrende vis - sies å være «gårdbruker på Klavenes som siste [?] fra denne slekta». Uansett: Denne «siste» gårdbruker óg skipsfører F.C.T. Klaveness hadde 9 barn, hvorav 4 sønner, 3 av dem gift - med etterkommere - og alle skrev seg Klaveness). Anton Fr. Klaveness, skipsrederen, hadde både en sønn og en sønnesønn av samme navn, og sønnesønnen var gift med den to ganger ovenfor nevnte Lucy EGEBERG. - Lauritz Grønvold var 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet og fra 30. jan. 1922 (opptatt i Leoparden) til ennå i 1952 frimurer, men han fikk på 50-tallet religiøse anfektelser og trakk seg da - under trusler fra de høye brødre om å få sin «karriere ødelagt» - resolutt ut fra dette såkalte brorskap. Han var den første hvite mann med sort belte i judo (1928) og utga i 1945 «Japan, krigeres og blomsterelskeres land». NB 1: Lauritz Grønvolds farbror var kabinettsekretær Hans Aimar Mow G. (1846-1926), kong Haakon VIIs privatsekretær. Brødrenes foreldre var Bernt Christian Olaus G., prest på Modum, og Juliane (visse nettsider benevner henne Johnine Christine) Høst. Brødrenes besteforeldre var oberst for Telemarkske reg. Hans Mow G. og Junine Olafsson (Johnine Christina Marie Olavsen) (1783-1868), dtr. av prof. Olav Olavsen ved Kongsbergs Bergacademi, den islandskfødte arkitekt, jurist og stortingsmann. Og brødrenes oldeforeldre var oberstløytnant Bernt Christian v. Grønwold (1729-1797) (mor: Justine Cathrine v. Reichwein, dtr. av kapt. Fr. v. R. og Else BILDT til Nes, Borge) (~ 1° Johanne Dorothea Elisabeth Petersen van DEURS av den hollandske Amagerbondeætt) og 2. hustru (~ 1765) Kirstine Angell Elligers. En helbror av oberst Hans Mow G. var således ltn., senere verftsskriver i Fredriksværn, Nicolay v. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Rise Prebensen ble far til Nicolay Fr. Reichwein G., som i ekteskap med Anne Margrethe Dahle ble far til Bernt Christian August G. (1836-68), som ble gift med Betty Helene Aas (1842-77), og disses datter Anne Margrethe (Marit, Margit) Grønvold (1867-1921) ble i 1867 gift med sakfører Rolf Emil Olsen RYNNING (1862-1955) (mor: Anne Marg. Holtermann), hvis dtr. Helene Rynning ble mor til generalløytnant Rolf Rynning Eriksen, som samarbeidet under krigen og senere med ovennevnte Jens Henrik NORDLIE og Jens Christian Hauge. NB 2: Rolf Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge. Se under «Litteratur», Hambro:1947, hvor B.G. Eriksen omtales som aksjonær i forbindelse med Oslo-konsortiet[28]. NB 3: Rolf Rynning Eriksens hustru Inger Karine Ranke (1915-) hadde en halvbror, Gunnar Stoll Ranke (Berge) (1911-73), som Eriksens mor, Margit Johanne Aas(s) (1880-1929), hadde fått med sin «partner» (se sveaas.net), ingeniør Anton Berge (1873–1934), sønn av prosten Ole Berge (1834-1912) og Hanna MANGOR (1841 Øyestad, Aust-Agder-1915 Oslo), hvis søster, Cathrine Antoinette Mangor, ble født i 1838 på Tangen gård pr. Arendal og i 1862 ble gift i Arendal med Hans Severin FÜRST (1828-), skipsfører og -reder (mor: Elisabeth Dedekam født i Arendal i 1802 som datter av konsul Anders Sørensen Dedekam og Anna Sophie Charisius), hvis bror, Christopher Fürst (1821 Arendal-1851 sst.), var gift med Hanne Frederikke SMITH (1821-), sønnedatter av ovennevnte eier av Frolands jernverk, generalkrigskommissær Hans Smith (1748-1804) og Magdalene Marie Classen (1769-1838)! For Hanne Frederikke Smith var en datter av Hans Smith (d.y.), født på Næs i Herefos sogn i 1784 og død i Arendal i 1859, sorenskriver i Raabygdelaget, som arvet Frolands jernverk etter sin far, og som i 1813 ble gift med Anne Margrethe FÜRST (1793 Arendal-1868), dtr. av Christopher Fürst (mor: Ellen CHRISTOPHERSDATTER WINTER) og (~ 1776) Maren Otte Beck. Denne Anne Margrethe Fürst var endatil mor til Christopher Fürst Smith (1815-), som i 1841 ble gift med Nancy (ifølge folketelling 1865 het hun «Naitja») Christine JENSEN (Rævesand pr. Arendal på sydspissen av Tromøy 14. mai 1821-) (hvis barnebarn var ovennevnte søsken Lala Scheel og Nortraship-representant i Stockholm og ekspedisjonssjef i London etc., Christopher Fürst Smith), og til Christophers nesten 10 år yngre søster, Elen Dorothea Smith (1824 Arendal-), som i 1846 ble gift i Arendal med Andreas Chrystie JUELL (1805 Øyestad-), hvis søster, Cathrine Helena Andreasdatter Juell (1808-), i ekteskap med Peter Anton MANGOR (1780-1850) ble mor til de to ovennevte søstre, som ble gift med henholdsvis Hans Severin FÜRST og prosten Ole BERGE (1834-1912), hvis sønnesønn Gunnar Ranke var Rolf Rynning Eriksens hustrus halvbror. NB 4: Nancy Christine Jensen var en datter av Jens Chr. Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt og (~ 1820) Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm (1795-1877), og hennes søster Hanne Dorothea Jensen (1827-1916) ble i 1855 gift i barnløst ekteskap med Stian Bowman Herlofsen (1815-1994), hvis søstersønn, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), ble svigerfar til skipsreder Peter Dedekam (1874-1957), hvis datter Anna Sophie Dedekam i 1938 ble gift med Jens Christian Hauge (1915-2006). Skipsreder Dedekams hustru, Aagot Sørensen (1883-1971), hadde forøvrig en bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972), som i 1916 ble gift på Hisøy med Gertrud Maria (Lolla) Eleonore Smith (1898 Risør-1972 Hisøy), dtr. av skipsreder og trelasthandler Jørgen Smith (1869 TVEDESTRAND-1939) og (~ 1896) Maria Ahrendts (mor: Gertrude Douglas). Og skipsreder Jørgen Smiths farbror var Johan Andreas Demant Smith (1836-1912), som i ekteskap (~ 1867) med Johanne Dorothea Henrike Wiese ble svigerfar til bl.a. Gina Mustad , fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen (hvis sønn var Hauges «mellommann» Frithjof Hammersen), h.r.adv. Christian Døderlein Andresen Butenschøn, fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad og skipsreder Thor Thoresen, sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen og Augusta Isabella Røed. NB 5: En brordatter av ovennevnte Ellen Christophersdatter Winter var Dorothea Cathrine Winther (1740 Risør-79 sst.), som i ekteskap med Hans Zachariasen Schlytter hadde en datter, Edel Dorothea Cathrine Schlytter (1780 Risør-1865) (~ 1° med Alexander Gjerdrum), som i sitt 2. ekteskap med Elias Halvorsen (1776-1822) ble mor til Elise Thomasine (Thomine) Halvorsen (1818-57), som ble gift med grunnleggeren av Høyre-avisen Aftenposten, Christian Michael Schibsted, med hvem hun ble mor til Amandus Schibsted - etter hvis død i 1913 den politiske redaktør i Aftenposten, Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), overtok stillingen som avisens ansvarlige redaktør: Jfr. Diesen-genealogi under «Litteratur», kommentaren til Thorbjørnsen:1949 (både H.T.R. Diesen, tvillingbroren Søren Einar Munch D. og sistnevntes sønn Thorstein D. (d.y.) var høygradsfrimurere i Leoparden).
                • Olaf Scheel (1875–1942), overlege og tuberkuloseforsker. I 1902 gift med Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929, dtr. av Johannes Henrik Nissen, arkitekt og frimurer (tegnet frimurernes hovedkvarter overfor Stortinget), og Hedvig Marie Bauer. - Om hans dattersønnesønner, som skriver seg Scheel-Exner, og som fører både slekten Bermúdez’ og slekten Scheels våpen i sitt firdelte, spanske adelsvåpen, kan det vises til Wikipedias Scheel-artikkel. - Fru Johanna Sofie Scheels bror, arkitekt Henrik Nissen (1888–1953), ble i 1915 gift med Catharina Sophia (Mosse) Larpent Svendsen (1891-1976), dtr. av sekretær i Christiania Handelsbank, senere banksjef i Arendal Carl Oscar Svendsen (22. aug. 1848 Kra. [ifølge sveaas.net født i Hamar]-1906 Arendal) (~ 1. gang i 1885 med Emma Wiese [1862 Fredrikstad-10. juli 1886 i barselseng], dtr. av Søren Georg Lafayette Wiese [1834 Lillehammer-1898 Enköping, Uppsala] og Johanne Marie Mørch [1841 Fredrikstad-1920]) og annen hustru (~ 1890) Pauline Julie LARPENT (1867 Aalborg-1912 Kbh.) samt søster av Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal-1983 Stockholm), som ble gift med Knuth GRAAH-HAGELBÄCK (1892 Malmø-), sønn av «tullkassör» Gustaf Hagelbäck (1846 Hörby, Skåne-) og Ingeborg Graah (ikke «Graaf»!) (1863 Cha.-92) - en datter av Knud Graah (1817–1909) og Helene Marie Conradi. Jfr. under «Litteratur», kommentaren til Hambro:1947, om Halvdan Koht i sin alderdom, som skriver om «Conradi’ane»: «Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah» (1817-1909) - osv.
              • Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840–1910), høyesrettsassessor. Gift i 1882 med Dorothea Margrete Grøn (1857-1934), hvis bror, Andreas Fredrik Grøn (1871-1947), lege og medisinhistoriker, ble gift 1. gang i 1901 med Augusta Irgens (1878-1934). Se slekta Grøn.
              • Clara Dorothea Scheel (1844–1900). Gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840-1923), skolebestyrer i Kragerø og overlærer ved Kristiansand Kathedralskole, sønn av cand. jur., fullmektig i Revisjonsdepartementet, Jørgen Nicolai Axel U. og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine (Mina) Dunker.
              • Johanne Henrike Scheel (1845–1925), samboer i 1875 i Cha. og fremdeles i 1900 i Fredrikshald med brigadelege Jacob Vogt (1819-1906), 1874-77 ordførende mester (OM) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania.
              • Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), portrettmaler.
        • Vibeke Scheel (1715-1760) (kanskje oppkalt etter Wibecke Pflueg?) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich Knutzen 1748 adlet de Knutzen (1699 Turup-1763 Itzehoe), sønn av NN!
        • Edele Dorothea de Scheel (1718-1782) gift i 1743 med Hans Heinrich Römeling (1707-1775), admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus R. (1662 [63?]-1736) og Anna Marg v. Voogten (Vogt), hvis mor var Marie Elis. WALTER: se ovenfor under Lemming-genealogi. NB: Hans Heinrichs bror, generalmajor Christopher Fr. Rømeling (1700-60), ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam B. - og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95) (som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes - det senere sønnenfjelske - gevorbne infanteriregiment), som i 1754 ble oberst og som erholdt kammerherrenøkkelen i 1757, det samme år, som han ble styrende mester (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania.
          • Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802) gift i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814) (se Dansk bio. leksikon[29]), sønn av Peder Mathias v. Buchwaldt til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin. P.M. v. Buchwaldts mor, Anne Rosenlund til Dybvad: se ovenfor (hvor det fremgår, at P.M. v. Buchwaldts farmor, Anna v. der Wisch, var en søster av Mette baronesse Kielman v. Kielmannsegg født v. der Wisch, Hans HARTMANN v. Erffas svigermor).
          • Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843 Frankrike), skilt 1786, gift i 1783 med kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne Bothmer), hvis faster, comtesse Christine Armgard Reventlow (1711-79) (mor: Benedicte Margrethe Skeel født Brockdorff) ble gift den 18. juli 1730 på Kbh. slott med Frederik Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1706-61), året før farbroren (og Christine Armgards bror), Conrad Detlev greve Reventlow til grevskapet Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1704-50) (mor: B.M. Brockdorff), 1725 amtmann over Haderslev amt, senere geheimekonferanseråd etc., i 1731 i Altona ble gift med Vilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1704-49), søster av hertug Frederik Carl: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis.
            • Comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) gift med Felix Clair de Mont til Gellenoy og Marcotte - ifølge Danmarks Adels Aarbog. Men da vedkommende synes umulig å identifisere nærmere, er det tilsvarende interessant, at dr. jur. Anton Wilhelm Scheel i sin stamtavle (Scheel:1870) hevder, s. 54, at grevinnen ble gift med «en fransk Emigrant de Moret [!], Herre til Gellenoy»! (Montro av slekten Doxat de Démoret?)
    • Marcus Scheel (falt Lund 1676), fanebærer. Gift med Susanna v. Holt(en) (ca. 1645 Altona-78), fra hvem, kognatisk, slekten Rosbach m.fl. nedstammer: se stamtavle/utvidet treliste under Wikipedias artikkel «Scheel» (se litteraturlista, hvor lenke); se også Burenius (utdypende artikkel), hvor det under «Kilder» - i den første kommentaren til Bueks bok om borgermestre i Hamburg - listes opp slekten SCHUMACHER fra HADERSLEVs forfedre tilbake til slekten v. der FECHTE i Hamburg. Susanna v. Holtens kusine, Anna Catharina von Proschewisch (+ 1674), ble gift med Otto von Oesede (+ 1674), postmester i Odense og enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658): se Løwencron (Piper).
      • Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian Rosbach (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble gift i 1686 med Wilhelm EDINGER (1759-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias...» i litteraturliste til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720) og ikke minst sitatene fra samme doktoravhandling i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn.
        • Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg) gift med postmester (avsatt) og gestgiver, rådmann i Nyborg Abraham Jantzen (1697 Drenderupgård, Ødis sogn-1759 Nyborg).
          • Tobias Jantzen til Ørumgård (1782-92) i Ørum sogn, Bjerge herred (1737 Nyborg-1804 Faaborg), birkedommer og skriver i Avernakø birk. Gift i Faaborg i 1769 med Abel Pernille Mølmark (1742 Faaborg-bisatt i Ørum kirke 2. april 1788), dtr. av kanselliråd Christian Ibsen Mølmark og Margrethe Magdalene Høeg (datter av fester av Holmelund, Niels H. og Anna Dorothea SCHEEL: se ovenfor) og søster av Magdalena Sophia Mølmark (Møllmarch) (1741 Faaborg-1812 Borre i Aal sogn), som i 1775 ble gift med sogneprest til Aal, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal) (mor: Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg), enkemann etter Anna Nielsdatter EILSKOV (1742 Aal-74 sst.), hvis mor var Anna Rasmusdatter LASSEN (1714 Aal-72): se Lasson.
        • Tobias Rosbach (1706-85) gift i 1739 med Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720-93), hvis sønnedatter Hedevig Susanne Amalie (Ditlevsdatter) Rosbach ble gift med Hans Bull Motzfeldt: se Wikipedia-artikkelen «Scheel»[30].
          • Friedlieb Rosbach (1750-1810 Kra.), prem.ltn. i Trondheim i 1783 og oberst i 1809. Gift i 1782 med Anne Margrethe Hammond Collin (1758-1831), datter av Georg Christian Collin til Bakke gård og Susanne Pouline Munck (Munch) (1731-1813), som ble gift 2. gang med Simon Wolff (1730 Kbh.-78 Lade gård), visepastor i Strinden 4. okt. 1754 (gift 1. gang i 1757 med Mette Margrethe Graae [1727-3. jan. 1764 barselseng], datter av Rasmus Graae [1683-1760 Trondheim], rådmann i Kbh. og senere det samme i Trondheim, som eide flere gårder i Strinda, Lade gård, Tyholt gård, Vikeraunet og Lavollen, og Anna Dorothea Hermansdatter Treschow, som døde i 1757: Se Herman Treschow (1665–1723); se også nedenfor under «Litteratur», kommentar til Teige:2008, om Graaes stefar Peder RASMUSSEN [ca. 1652-1729 Kbh.], deputert i Rentekammeret og etatsråd).
      • Anna Maria Scheel (1666-1740) gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. universitet, sønn av Laurids Henriksen Hjorth (1628/31-75), sogneprest til Skamby, og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg. L. Hjorth hadde 1. gang vært gift med Karens søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig Tisdorph (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (Let) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte Jordbjergslekten og svigerinne av Frederik IIs gullsmed Diderik Fuiren (+ 1603), som 1596 laget kronen til Christian IV. NB 1: Niels Lets søster Inger Leth (1591 Odense-1616) ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og Kirsten Munk, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; - Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette VIBE (Wibe), rentemester Peder Vibes halvsøster og mor til MICHAEL WIBE til Freienfeld og Søgaard (1627-90), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine REIMERS (1643 Krempe-83), dtr. av Heinrich Reimers (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens LERCHE (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75). NB 2: Niels Lets hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel WICHMAND (montro av Hamburg-slekten Wichmann?), hvis sønn Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter BLANCHENBORG (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), dtr. av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria Scheels svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en dtr. av prof. ved Odense gymnasium Svend Pedersen (1590 i Skåne-1636)[31] og Karen MULE (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), dtr. av Jørgen Mule (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend Pedersen hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). NB 3: Anna Maria Scheels svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans Mikkelsen (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for Kirsten Munk i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik Hansen hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna MULE, en brordatter av ovennevnte Jørgen (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens Mule (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein LUCHT fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens Mules 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed Fuirens 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else Hansdatter ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). - Med Anna Mule ble Henrik Hansen far til Barbara Henriksdatter MULE (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsen-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina v. HAUSMANN (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel).

Litteratur

                  ALFABETISK ORDNET:
  • Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). - Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» - og heller ikke av 1890 - slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naruralisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av 1657 i brev til kongen], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelskeksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: ... anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann».
  • Bierfreund, Knud og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark», i: Personalhistorisk Tidsskrift (1964), s. 27-49.
  • Bjartveit, Kjell: «Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen» (2001), i Tidsskrift for Den norske legeforening, 121: 1076-81, 2001.
  • Brodersen, Arvid: «Mellom frontene - som kontaktmann mellom hjemmefronten og tyske motstandsgrupper under krigen» (1979).
  • Brodersen, Arvid: «Fra et nomadeliv. • Erindringer» (1982). S. 115 (Arne Scheel nevnes ikke under «Navneregister»): «Overfor svenskene gikk tyskerne frem med den ytterste kurtoasi. De gav sendemannen i Oslo [Beck-Friis] god tid til å avvikle legasjonen, ominnrede den til et generalkonsulat uten diplomatisk status, og med familie og innbo forlate landet i ro og mak. En noe annen fremgangsmåte praktiserte tyskerne overfor den norske legasjon i Berlin. Den 19. april 1940 fikk minister Scheel ordre om å pakke seg ut av landet innen 3 1/2 time, efter å ha ‘tjent sitt land i beste vennskap i Berlin i nesten to årtier’, som statssekretær E. von Weizsäcker noe skamfullt skriver i sine Erinnerungen (1950, s. 285).»
  • Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne - en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift årg. 106, nr. 2 (1986), s. 117-155 + 5 Tavler. Av tavle 1 fremgår det, at Niels Let (~ Karen Jørgensdatter Let) var en sønn av rådmann og borgermester i Odense Jacob Let (og Marine Jørgensdatter Mand), sønn av (tavle 2:) Søren Let og Inger Unkersdatter, hvis søster Margrethe Unkersdatter (død før 1593) var gullsmeden Didrich Fuirens 1. hustru og mor til Anna Fuiren (1581-), som ble gift med Jørgen Prytz, gullsmed i Kbh. - Niels Lets søster Inger Let (+ 1616) var i ekteskap (1611) med den senere biskop Mads Jensen Medelfar mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann Ole Willumsen Worm d.e. (1588-1654) (~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt (1617 Kbh.-91) [~ 1661 dr.med. Ch. Fabricius), som i sitt 1. ekteskap (1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (svigerinne av Caspar Bartholin) ble far til Inger Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med Jens Pedersen Schjelderup[32] (1604 Mandal-1665 Bergen), biskop i Bergen (mor: Anna Holch), hvis datter Anne Jensdatter Schjelderup ble gift ca. 1666 med Otto Hansen Schreuder (1628-96), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow), hvis datter Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° Michael Stub) ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ , hvis sønn Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90], dtr. av Christopher v. K. og Maria de Fine) i sitt 1. ekteskap (1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.), dtr. av Christen Trulssøn Krog og Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg), ble far til Hans Sigvard Arentz, som ble svigerfar til den i stamtavlen nevnte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning. - På s. 147 finnes note 24, som omhandler ovennevnte borgermester Jacob Lets hustru Marine Jørgensdatter (+ 1603): «...Som allerede nævnt var hustruen af slægten Mand. Faderen Jørgen Andersen Mand og hustruen Karen Jørgensdtr. Sommer tilhørte begge fynske lavadelsslægter der som Unkersønnerne overlevede i Odense som købmænd. Omtalte Niels Let var muligvis opkaldt efter sin mormoders farfader, Niels Sommer, som var den sidste ‘store mand’ i slægten Sommer, død før 1567 og som ifl. sin gravsten førte ‘Sommer-våbenet’, en liggende halvmåne og 3 stjerner; note 17 fol. 41 [Johannes Bircherod «Monumenta et Inscriptiones Othinienses»]. Se i øvrigt ‘Dansk [dvs. Danmarks] Adels Årbog’ (DAÅ) årgang 1917 s. 501 ‘Sommer i Fyn’, hvor denne Niels ikke er med.»
  • Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
  • Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). S. 815f: «[Overskrift:] (108) Farbror Morten Sand og hans sønner Christopher og Christen / Egentlig er det meste om Morten Christophersen Sand (og hans forhold til broren Anders Christophersen Hammer) allerede meddelt i <— kap. 5. Etter konkursen har han nok ført en tilbaketrukket tilværelse i Bragernes. Skifteprotokollen avslører at han, i hvert fall i sine [s. 816:] siste leveår, har bodd hos Catharina (Emitz) som var enke etter Jacob Andersen Karre (død 1729). Denne Jacob Andersen var sønn av kjøpmann Anders Jacobsen som er omtalt i det foregående kapittel i forbindelse med pengekrav i skiftet etter Christopher Mortensen Sand, men fra Anders Jacobsens første ekteskap (med Randi Trulsdatter Temte) slik at Jacob Andersen og hans datter, som vi straks skal komme tilbake til, ikke er i slekt med Sand-familien fra Hurum eller for den saks skyld med Christopher Hammer.» Jfr. Thomle:1911 nedenfor, hvor en feilaktig note 1) på s. 70 korrigeres på kontant vis i dette sitatet fra Elvestrands eminente studie over en frimurers streben etter NOE...bl.a. ved genealogiske, bevisst forfalskede opplysninger innsendt til genealogen Christopher Giessing (1723-91).
  • Hambro, C.J.: «Historisk Supplement»[33] (Oslo 1947), hvor hele kapitlet «Mellemspill», s. 73-85, handler om minister Arne Scheel i Berlin og om bakgrunnen for dennes ønske om å stille utenriksminister Halvdan Koht for riksrett. Hambro, som jo var stortingspresident, skriver på s. 74f: «Scheel søkte mig i Stortinget for å forlange Koht stillet for riksrett. Han hadde færdig det anklageskrift han vilde ha oversendt Odelstinget. Og han var ganske overordentlig oprørt. De som kjenner til de indre etatsforhold fra tiden før krigen, vil sikkert vite hvilken sak det var som gav Scheel den ytre foranledning til en så helt enestående aksjon. / Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin [ikke legasjonsråd og senere NS-medlem Ulrich STANG, som var en søstersønn av «Stormester og Høyeste Styrer» for Den norske Frimurerorden, h.r.adv. Hans Johndal RØNNEBERG: se Stang (slekter)[34], men genealog og personalhistoriker Henning Sollied, som fra 1935-38 hadde vært legasjonssekretær i Berlin, etterfulgt - ikke av en etterlengtet miltær-attaché eller av en sekretær etter Scheels spesielle ønske - men av den av Koht ansatte, senere ambassadør Kaare INGSTAD, hvis farfar var riksherolden Marcus Pløen Ingstad og hvis søster, drakthistorikeren Gunvor Ingstad, i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg: se forøvrig mere om slekten Ingstad under Rode:1909], som [altså Sollied] hadde gjort sig skyldig i forseelser av en art [s. 75:] som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider; Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær blev avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt. / Jeg kunde ikke tilråde Scheel å gå videre på den vei. Jeg fremholdt at tidspunktet var så uheldig som mulig for å reise en slik aksjon og fremkalde en skandale - ...» Terje Bratberg skriver i Norsk biografisk leksikon om Sollied (som ble gift den 19. des.1936 i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby [30.3.1913–], datter av oberst Ernst August Ludvig Lind af Hageby og [~ 1903 i Stockholm] Agnes Maria Sophia Carlström, skilt 1925): «Sollied vokste opp i et miljø som var preget av farens og onkelens store interesse for historie og genealogi, og han bestemte seg tidlig i livet for å satse på slektsforskning. Han tok examen artium ved Hallings skole i Kristiania 1924. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1929. 1931 gikk han inn i utenrikstjenesten. Han gjennomgikk Utenriksdepartementets aspirantutdannelse og ble deretter ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet og tjenestegjorde ved en rekke internasjonale møter og kongresser. 1935 fikk han stillingen som legasjonssekretær i Berlin og opplevde her Nazi-Tyskland på nært hold. Sollied hadde ingen privat formue, noe som til dels var nødvendig for å arbeide som norsk diplomat, og han sluttet i tjenesten 1938. Deretter livnærte han seg som forretningsmann i Oslo.» Denne problemunnvikende uttrykksmåte ignorerer president Hambros vektige ord «avsatt»! - Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874-1950) var «stormästare» 1926-1930 for «Det lysande sällskapet Par Bricole»[35] (etterfulgt av Gösta Söderberg 1931-58), og han eide villa Berghem ved Drottningholm. Denne Ernst August Ludvig Lind af Hageby var også høygradsfrimurer. «MATRIKEL över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940-1941. Del I. STORA LANDS LOGEN M. M.», s. 42: «Stora Landslogen (X gr[ad].) ... Lind af Hageby, Ernst August Ludvig, Överste, fd. [= oberst, før dette] Ordf[ørende]. M[ester]. i Logen Gustaf; 74 [= fødselsåret 1874]; 00 [= året 1900, da han ble opptatt som frimurerbror], 24 [= året 1924, da han ble frim. av grad X].“ I samme bok, s. 127, oppføres også sønnen og Sollieds svoger fra 1936: «Stora Landslogen (VII gr.) ... Lind af Hageby, Ernst August Ludvig Bengt, Kapten; 05; 27, 37.» Ifølge «SVERIGES RIDDERSKAP OCH ADELS KALENDER 1969», s. 459f, hadde obersten 3 barn: «1) Gösta Magnus Ludvig, * 1904 5/8 [+ 1977], ryttmästare i kavalleriets reserv,... G. 1942-50 (m Hedvig Eugenie Catharina Murman i hennes 1:a g) [dtr. av dir. Bror John Murman og - gift i Gjerpen ved Skien den 15. mai 1911 - Catharina Hannah Hedvig Løvenskiold, dtr. av norsk kammerherre Herman Leopold L. til Fossum og Hannah Parr samt ~ 2° i 1931 med kaptein i den svenske marines reserve, Arvid Fredrik greve Posse, som hadde vært gift 1. gang med Ingrid Elisabeth Tingström og døde i 1946]. ... 2) Ernst August Bengt Ludvig, * 1905 25/8, kommendör i marinen (flottans reserv), fd chef för sjövärnskåren, konventsled o[ch] sekreterare i Johanniterorden i Sverige [og ridder av denne orden samt altså - i henhold til ovennevnte matrikkel av 1940 - høygradsfrimurer: 1937 av VII. grad]...G. 1930 12/4 m Margareta (Greta) Knutsdotter Johansson, * 1909 6/2. ... 3) Märta Yvonne Marie Louise, * 1913 30/3. [Gift 1. gang ifølge stamtavlen «Lind af Hageby nr 212-Adelsvapen-Wiki»[36] i «1936-12-19 med Henning Solkild [sic!], född 1907-11-27. Legationssekreterare i Oslo (enl. adelsk.).»] G 2:o 1949 6/12 m Ivar Lauritz Ödegaard, * 1913 15/3, direktör i I L Ödegaard & Co (Oslo).» Ifølge Tobias Hübinette: «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45» (2002), s. 245, var følgende familie (men ingen andre av slekten!) medlemmer av Riksföreningen Sverige-Tyskland (RST)[37]: «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm (1942) (1943) / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm (1938) (1942) (1943) / Gösta Lind af Hageby, ryttmästare, Stockholm (1942)“. Samme sted s. 386 fremgår det, at to av disse familiemedlemmene også var medlemmer av Svensk Opposition (SO)[38]: «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm». Catharina Hannah Hedvigs bror, Herman Leopoldus Løvenskiold til Fossum (1890 Fossum-1971), som i 1952 var frimurer tilhørende St. Johs. Logen Humanitas til de tvende Liljer (III.) i Skien, ble gift i Tønsberg i 1914 med Anna Cecilie Wilhelmsen, dtr. av skipsreder Halfdan Wilhelmsen og Ragnhild Oppen (datter av konsul Magnus Gotthilf Oppen og Anna Cecilie Hesselberg). Sønnen Herman Leopold Løvenskiold (1915 Skien-2006) ble gift den 10. mai 1941 på Borrestad ved Vittskövle med Christina Catharina grevinne De la Gardie (1919-), dtr. av Pontus Henrik Axel greve De la G. (1888-) - hvis medlemskap i Riksföreningen Sverige-Tyskland beskrives slik i Hübinette:2002, 206: «Pontus De la Gardie, greve, Borrestad, Vittskövle (1938) (1942) (1943)» - og hustru Ebba Hedvig Charlotte Tornérhielm. - Hanna Parrs søster Lucy Parr ble i 1876 gift med Ferdinand Julian EGEBERG, sønn av Peder Cappelen Egeberg og Hanna Wilhelmine SCHEEL: se ovenfor samt Egeberg (slekt)! Én av deres sønner var den aktive NS-mann og godseier Oscar Fredrik Egeberg (1883 Kra.-1961), hvis sønn Westye Christian E. (1917-92) var «Troppsförer AT [Arbeidstjenesten]. SS-leg[ionær], N.S. Germ. SS» ifølge Politidirektoratets «Liste nr 1» fra mai 1945 (nyutgitt i 2014), s. 133; og én av deres døtre, Lilly Annette Egeberg, ble gift 1. gang i 1900 med arkitekt og frimurer (opptatt 19. mars 1897 i Leoparden sammen med sin bror, kaptein, senere oberstløytnant - og vikarierende Stormester! - Johan Tidemann Sverre) Ole Andreas Sverre (oppr. Olsen) (1865 Fredrikstad-1952 Oslo)[39] (~ 2° - etter skilsmisse i 1906 - i 1910 med sanger Anna Theodora Sidonie Fossum født Løvstad, nemlig enke etter auksjonarius Magnus Christian Ludvig Fossum [1873-1936], 1931-36 Stormester eller «Forbundsmester» - eller snarere: Provincialmester - for den «svenske» frimurerorden Den Norske Provincialloge Polarstjernen[40], som først i 1947 ble underlagt Den Norske Store Landsloge). Se Egeberg (slekt): Søskenparets brordatter Lucy Egeberg (1906-92) ble gift 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1903-1981), som ikke er biografert i NBL (skilt i 1934 og gift om igjen i 1938 med Brita Zahle, datter av dansk kammerherre, minister i Berlin Herluf Zahle, hvis varsel - med forbehold - av 4. april 1940 om det tyske angrep på Danmark - og Norge! - kan leses hér:[41], også med lenker til flere av sendemannens innberetninger til den danske utenriksminister i dagene frem til 9. april), og med Klaveness og dennes familie er man enda dypere plantet i den flik av nærværende slektssammenheng, som kan risses opp slik: Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014; hér sitert fra pocketutgaven av 2015), sidene193f og 195: «Mandag 11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen [s. 194:] Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd. De fleste av dem hadde også trådt sammen som Oslo-konsortiet en gang før, som en gruppe Oslo-baserte eiere som deltok i reorganiseringen av NACO i 1923, der for øvrig også en Bergensgruppering deltok. Dette Oslo-konsortiet etablerte under ledelse av Thomas Fearnley selskapet De Norske Naco-Aktier i 1937 for å forvalte de norske eierinteressene i NACO. Det første møtet for Oslo-konsortiet i Norsk Hydro 11. august 1941 skjedde i Hydros lokaler i Oslo. Også generaldirektør Eriksen hadde kjøpt aksjer og var innkalt, men han oppholdt seg da på Rjukan. Garben, Norsk Hydros ledelses sekretær, fungerte også som sekretær her. Axel Aubert ble valgt til konsortiets formann, og skulle stemme på generalforsamlingen på vegne av konsortiet.» S. 195: «Fellesnevneren for deltakerne er at de alle hadde familiære, vennskapelige og/eller forretningsmessige forbindelser til Thomas Fearnley. ... Fearnley var videre nestformann i Orklas styre, hvor Wallenberg var formann, samme rolle spilte han også i Norsk Hydro. Gjennom Fearnley & Eger hadde Fearnley-familien samarbeidet med Fred. Olsen & Co. gjennom flere år. Det samme gjaldt A.F. Klaveness & Co. og Klaveness Dampskibs A/S, hvor det også eksisterte familiære bånd. Både Johan H. Andresen og Jens P. Heyerdahl var slektninger av Thomas Fearnley; de var halvfettere gjennom den felles bestemoren Cecilie Andresen [se Andresen (slekt)], som var gift to ganger, og de hadde dessuten en felles stamfar i Nicolai Andresen. Heyerdahl fungerte i tillegg som advokat både for Orkla og IG Farben, og hadde deltatt i forhandlingene som førte til etableringen av Nordisk Lettmetall[42].» - Som nevnt i stamtavlen ovenfor - under omtalen av Annette Sophie Augusta Scheels svigersønn, Arild Huitfeldt SIEWERS’ familieforhold - etterfulgte en bror av søsterens svigersønn Axel Conradi, Johan Gottfried Conradi, kong Oscar II som Landsstormester for det norske frimureri i 1905, og også brødrenes far, Andreas Ch. C., som døde i 1868 på Madeira, hadde vært høygradsfrimurer. I 1854 var han blitt Ordførende Mester i logen St. Olaus til den hvide Leopard - med mer, og i 1867 ble han utnevnt til ridder av Carl XIIIs Orden, denne svenske orden forbeholdt frimurere av høyeste grad. Sønnen Gabriel Kirsebom Conradi ble generalkonsul i London i 1922; - senere, i samarbeid med det norske shippingmiljø i London i 1940, bygget han opp organisasjonen Nortraship, som ble overtatt uforandret (!) av den nye leder, skipsreder Øivind Lorentzen, skjønt denne av London-regjeringen hadde fått mandat til å foreta alle slags ønskelige forandringer. Andreas Christian Conradis søstersønn var Paul Koht, som i ekteskap med Betty Giæver ble far til utenriksminister Halvdan Koht. Som eldre mann skriver Koht selv om «Conradi’ane» i et selvbiografisk notat «Ætt og foreldre» av 1961, men først utgitt posthumt i 1968 av dattersønnen Halvdan Skard i «Minne frå unge år». Herfra siteres s. 37-40: «Av dei næraste skyldfolka mine frå Kongsberg var det ei søster til farfar min som vart gift med ein son til den gamle verksdirektøren Paul Steenstrup.» S. 38: «Farfar min vart farmasøyt hos apotekar Niels Jørgen Conradi i Tønsberg. Der gikk det med han som det så titt gjorde, at farmasøyten vart trulova med dottera til apotekaren. Ho heitte Johanne Andrea Conradi (vart berre kalla Hanna) og var fødd i 1818, 16. september. Ho døydde så tidleg at far min ikkje hugste ho. ... / Det er lett å tenke seg at ho hadde gode evner i arv; for ho hadde to brør med særmerkte evner. Den eldste av dem var Andreas [Christian] Conradi som vart professor i medisin, ein namnspurd dokter. Det er han vi har ‘Conradis koleradråpar’ etter. Han var ein vidunder-dokter som folk hadde ei veldig tru på.» (Her ser det ut til at Koht husker feil eller blander sammen to forskjellige Conradi’er [i hvert fall i forbindelse med koleradråpene]: se Theodor Conradi [1854-1941]. Men dén dr. Conradi, som Koht har i tankene, ble altså «Ordens Mester» i Leoparden i 1859 og det samme i Stuartlogen i 1863, noe Koht ikke nevner med et ord, helt i overensstemmelse med tradisjonen i Norsk biografisk leksikon, hvor han skrev utallige artikler.) S. 39f: «Av alle skyldfolka mine på farssida var det Conradi’ane eg vart mest glad i. Etter professoren levde det tre søner og ei dotter. Lenge var det berre den eine sonen som var gift, - dokter [Johan] Gottfred Conradi. [Som historikeren Koht unngår å nevne var det norske frimureris «Styrende Mester» fra 1902 og den utvalgte «bror», som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som NORSK »Landsstormester». Forøvrig var dr. Conradis hustru, Amalie Kirsebom (1854-), datter av grosserer og konsul Gabriel Bloch Kirsebom (1814-86) og Fransiska Birgitte Bock (1822-1900). Deres sønn var ovennevnte Gabriel Kirsebom Conradi, som bygget opp Nortraship i London.] Og da hadde dei tre andre hus i hop. Dei var alle så glad i både far min og mor mi (dei einaste som kalla han for ‘Pål’), og dei tok seg av meg med stor vennskap. Eg tykte i grunnen alltid at søstera, Agnes Conradi, ho som hadde ein pikeskole, var den klokaste av dem, med fin sans for litteratur. Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah [se Knud Graah (1817–1909)], han som hadde grunnlagt spinneriet på Vøyen. Han var blind da eg vart kjent med han. I studentdagane kom eg titt i huset hans i Wergelandsveien og vart venn med sonen og døtterne hans; ei av dem var Asta Bolander, ei heilt igjennom frilynt dame som mykje likna på tanta si, Agnes Conradi. (Ho ville ein gong sia få sonen sin gift med dotter mi; men det vart no ikkje av.)» - Denne fru Asta Bolander (født Graah) (1861-1946) var i 1889 blitt gift med konsul Carl Gustaf BOLANDER (1848-1908), sønn av tollforvalter Gustaf Teodor B. (1805-89) og Ida Carolina Gustava von Gegerfeld (1821 Göteborg-1891), hvis mor, Gustava Cecilia Anckarsvärd (1782 Karlskrona-1860), var en kusine av bl.a. Johan August friherre, senere greve Anckarsvärd (1783-1874), som ble gift i 1815 med Sofia Ulrika friherreinne BONDE (1787-1867)[43]. - De hadde to sønner: GÖSTA (Gustaf Teodor) Bolander (1891-1965), løytnant (»ryttmästare»?) og reisebyråtjenestemann, som ble gift med ELSA Anna Magdalena Carlsdotter Ridderborg (1898-1960), datter av Carl Gustaf Anders Fredrik R. og ANNA Sofia Hedvig Aurora Klingspor (datter av riksheraldiker Carl Arvid K.), og Knud Graah Bolander (1897 Göteborg-1968), som ble fil.dr. i Göteborg i 1925 samt gift i 1927 med VERA Johanna Margareta Andréen (Andreen) (1902-), dtr. av Carl VICTOR Andreen (Svenljunga 1873-), som etablerte egen forretning i Vara - Manufaktur & Modeaffär - i 1897, og (~ 1901) Kristina Elisabeth (LISA) Björkman (1871-). Han var Svenska Dagbladets korrespondent i New York 1927-1932 og i London 1933-1942; deretter utenrikspolitisk medarbeider ved Svenska Dagbladets redaksjon i Stockholm. Han utga bl.a. «Englands väg. Två år som krigskorrespondent på Londonfronten» (Stockholm 1941), en velskrevet bok med mange interessante observasjoner og kloke refleksjoner. - At den eldste sønnen, Gustaf Teodor, brukte navnet Gösta (variant av Gustaf), gjør det også interessant å undersøke nærmere: om hán kan ha vært identisk med dét medlem av Riksföreningen Sverige-Tyskland, som nevnes i ovennevnte bok «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45», s. 198, slik: «Gösta Bolander, avd chef, Döbelnsgatan 65, IV, Stockholm (1942)» (?); her bør det vel tilføyes, at inntil videre bør denne mulige identitet bare betraktes som nettopp en mulighet. Det skulle også være interessant å finne ut av hvilken av de to sønnene, som i sin tid var tiltenkt Kohts datter av fru Asta Bolander. For merkelig nok nevner Osmund Svendsen ingen av brødrene Bolander i sin nye og omfangsrike biografi av 2013: «Halvdan Koht • Veien mot framtiden • En biografi», og hvorfor ikke? Man kan merke seg, at Carl Gustaf Bolanders hustru, Asta Graah (mor: Helene Maria Conradi!), var en kusine av Charlotte Elisabeth Fearnley født Young (mor: Charlotte Elis. Graah), hvis sønn, den ovennevnte skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961), i 1911 ble gift med Benedicte Rustad (1886-1976), datter av Haakon VIIs hoffsjef 1905, Fritz Rustad, og Marie Magdalene Schou. - Ovennevnte Betty Giæver (1845-1936), utenriksminister Kohts mor, var en søster av Maren Anna (Nanna) Eleonore Giæver (1855 Tromsø-1908), som i 1875 ble gift med politimester i Tromsø, Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), som i 1870 ble opptatt som frimurer i Leoparden (og stadig var aktiv i 1935, 96 år gammel), og hvis bror, Peter Blix Gill Enger (1837-87), var eier av Bålerud i Oppegård og i ekteskap med Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84) ble far til Maren Sofie Hoelstad Enger, som ble gift i 1880 på Oppegård med skipskaptein og -reder, Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857-1933). Disse ble foreldre til bl.a. ovennevnte RUDOLF Fredrik Olsen (1882 Hvidsten-1951 Oslo), skipsreder (~ Helene [Mossen] Feyer Andvord, skilt i 1931 og gift 2. gang i 1932 med Nicolai Andresen Eger [1890-]), og dennes yngre bror, skipsreder THOMAS Fredrik Olsen (1897-1969) ( ~ i 1928 med Henriette Brahde Mustad [Göteborg 1906-]: se Mustad (slekt)). Forøvrig ble Rudolf og Thomas Olsens faster, Anne Olsen (1853 Hvidsten-sst. 92), gift i Vestby i 1873 med skipskaptein og -reder Lars Olsen RØED (1848 Tjøme-1903), hvis fetter, skipsfører og -reder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), i ekteskap (~ 1889) med Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1870 Cha.-1946) (~ 1908 Ludvig Andreas Christensen [1869 Tønsberg-1924]), ble far til Mathilde Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert STEPHANSON (1887-1968) (~ 2° i 1921 med Marie Aall [1895-1977]), hvis datter Grete Stephanson ble gift med den i stamtavlen omtalte Jens Henrik THRONE NORDLIE i dennes 1. ekteskap (skilt i 1946 og gift om igjen samme år med Lise Ringberg): se treliste ovenfor under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809). - Koht har altså selv skrevet om de «næraste skyldfolka» sine av slekten Conradi; men her bør også nevnes at hans storesøster, Helga Koht (1872-1906), ble gift med oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865-1947), sønn av justisminister (1884-88) Aimar August S., hvis far var høygradsfrimureren («Deputert Mester», altså embedsmann, i Leoparden), professor Niels Berner Sørenssen (1774-1857), hvis bror, bispen Christian S., også var frimurer - og farfar til byskriver Christian Malthe Sørenssen (1832-1924), som fra 1888 til 1899 var Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard samt den første Ordf. M. i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917. Helga Kohts sønn var sjøoffiseren Aimar August Sørenssen (1905 Kristiansand-86 Oslo), som jan.-nov. 1941 var sjef for marinens treningsleir Camp Norway i Lunenburg, Nova Scotia[44], 1946 sjef for Sjøkrigsskolen og 1962 viseadmiral og sjef for Sjøforsvaret. - Her kan vi kanskje stå overfor den bakenforliggende årsak til Kohts ønske om å få plassert sin ex-sekretær Unni Diesen som visekonsul i Halifax, hovedstaden i Nova Scotia: jfr. Scheel:2016, brev fra Koht til Diesen av 23. des. 1941 (altså en måned etter at han ble avsatt som utenriksminister den 22. nov.). Her passer det å vende tilbake til Henning Sollied, for dennes søster, Hertha Margrethe Sollied (1914-42), ble i 1936 gift med diplomaten Knut Lykke (1904-94), som 1933-34 var legasjonssekretær i Berlin (!) og stasjonert i Oslo 1935-38, før han i 1938 ble visekonsul i Montréal og tillike legasjonssekretær i Canadas forbundshovedstad Ottawa, så konsul i New York i 1944 osv. Han var en sønn av statsminister Ivar Lykke (1875-1949), som i juni 1940 overtok - i stortingspresident Carl Joachim Hambros fravær - LEDELSEN av STORTINGETS PRESIDENTSKAP: «I denne posisjonen deltok han i Riksrådsforhandlingene med de tyske okkupantene inntil rikskommissær Josef Terboven avbrøt forhandlingene og innsatte sine kommissariske statsråder den 25. september» samme år: se nettartikkelen https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Lykke, hvor også lenke til sønnen Knut Lykke, Henning Sollieds svoger og også formann som legasjonssekretær i Berlin, finnes. - Undersøkelseskommisjonen av 1945, s. 291: «Konklusjon. / Undersøkelseskommisjonen er foran kommet til det resultat at de forslag som P r e s i d e n t s k a p e t under riksrådsforhandlingene gikk med på å legge fram for Stortinget, lå utenfor Grunnloven, at Stortinget ikke med hjemmel i konstitusjonell nødrett hadde adgang til å vedta dem og at de heller ikke var politisk forsvarlige.» NB: Ovennevnte svoger av utenriksminister Koht, oberstltn. Aimar Sørenssen, hadde en søster, Augusta Sørenssen (1853-1931), som i 1874 ble gift med distriktslege i Ryfylke Christian Wille (1846-1904), hvis mor, Emma Amundsen (1895-1918), var en kusine av Anton Cathinko STUB HOLMBOE (1892-1980), som 1962-69 var styrende mester i Den norske Frimurerorden: se nedenfor under frimurerhistoriker Thorbjørnsen:1966.
  • Hector, Kurt og Wolfgang Prange: «Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden», bind 9: «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (1988).
  • Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.“ (Kbh. 1864), «4. A. Jens Huaß, Kornet», s. 28f (følgende sitat er også gjengitt i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper); det samme gjelder den avsluttende bemerkningen om eierne av Tåsinge/Valdemars slott):

«En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» 

Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz (1616-1622): se Rosenkrantz (utdypende artikkel); Erik Jacobsen Rosenkrantz (1622-1623); Ellen Marsvin gift Munk (1623-1629); Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten (1630-1656); og FRA 1656 TIL 1658 KIRSTEN MUNK, som jo ble «etterfulgt» som kongens nærmeste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste
  • Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612, med stamtavler over slektene Bugge, Bøckman(n), Falkenberg, Hesselberg og Wright.
  • Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. (At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper [ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627], apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker og (~ 1571) Mette Schumacher, datter av Wilhelm (Willem) S. fra Koesfeld, som 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch, hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre.) - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) Lassenius, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, dtr. av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest.
  • Jensen, Jytte: «Organisering og finansiering af byggeriet på Ulriksholm i 1630’rne og 1640’rne» (1977). S. 17f: «Da Christian IV havde overtaget Skinnerup og gods, blev det straks gjort til et regnskabslen...Dernæst blev det bortforpagtet for 752 dlr. årligt i 1620-22 til Hans Oldeland på Trellerup og fra 1622-28 til Odensekøbmanden Augustinus Ebbel. Herefter var det underlagt landsdommerembedet til 1632, da godset d. 26. febr. 1632 formelt blev skødet fra Christen Knudsen (Akeleje) til Ulrik Christian Gyldenløve, Chr. IV og Vibeke Kruses toårige søn. / I de følgende 13-15 år blev godset administreret af følgende: / febr. 1632 - 1/5 1634 Rigsmarsk Anders Bille til Damsbo, lensmand på Rugård. / 1/5 1634 - 1/5 1643 Steen Bille til Kærsgård, lensmand på Rugård 1634-53. / 1643 - 1/5 1645 Arent von der Kuhla, kgl. staldmester, der afløste Sten Bille, da denne skulle ledsage prins Valdemar Christian til Moskva. / 10/5 1645- (1647) Iver Vind, lensmand på Dalum Kloster. / I 1645 overdrog Chr. IV. Ulriksholm med tilliggende til Ulrik Christian [s. 18:] Gyldenløve, der i de følgende år til ca. 1654 mest opholdt sig i udlandet. Her førte hen [sic] ‘et wüstes Leben’, der sammen med gæld i forbindelse med hvervning af tropper til den dansk-svenske krig 1658, resulterede i, at Ulriksholm efter hans død i dec. 1658 sammen med avlsgårdene Trellerup og Østergård måtte overdrages til hamborgske og københavnske kreditorer.» Arent v. der Kuhla ble 2. okt. 1642 viet til Anne Vind, datter av den etterfølgende lensmann på Dalum Kloster len Iver Jacobsen Vind av Grundet og (~ 1621) Helvig Skinkel. Iver Vind var ansatt i kancelliet 1612-21 og 1626-44 var han øverste sekretær. Riksråd ble han i 1644 og var da (siden 1637) forlent med Lundenæs og i 1645 fikk han Dalum Kloster len, hvor han døde 17. feb. 1658. S. 33: « Denne kontrakt, som er den eneste bevarede, viser, hvorledes en aftale om transport blev sluttet: ‘Kiendis iegh Knud Pedersøn Baastrup førige borger vdi Vedell och giør hermed for alle witterligt att erlig och welb. mand Arendt von der Kula kongl. maÿts staldmester och befallingsmand paa Dalum Kloster hanss fuldmegtige Niels Ibsønn fougidt paa Wldrichsholm [etterfulgt av Carstens] haffuer i dag wdi gudtz naffn acorderrit med mig i saa maader, at ieg schall hendte huis mursteinn, som thill Wldrichsholmbs bygnings fornødenhed behøffuis, weed welb. Hening Walchendorffs theigeloffn wed Thisellholdt, ...» S. 56: «Ovenstående viser, at allerede i slut. af 1640’rne og til midten af 1660’erne var Ulrik Christian Gyldenløve og hans arving jomfru Christina Sofia Amalia von Ahlefeldt i alvorlige pekuniære vanskeligheder, som ihærdigt blev forsøgt afværget af den energiske foged Jørgen Carstensen, til han blev kgl. tolder i Kerteminde 1660, hvor han døde kort tid efter.» Jfr. Larsen:1965.
  • Juel, overretssakfører A: «Drammensfamilien Smith • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger» (1934). S. 6f: «Lauritz Lauritzøn var gift to ganger: / 1) Antagelig i Hurum ca. 1668 med Anna Mortensdatter Sand, f. ca. 1640 og ifølge ovennævnte kirkeregnskap 25/8-1675 ‘begrafuen huos hindes sall. forrige mand’…Skiftet efter hende blev sluttet 14 august 1677. / Hun var datter av Morten Lauritzsøn (Sand) og Sibylla Hansdatter Erfings. / Morten Lauritzsøn er senere tillagt familienavnet Sand efter gaarden Store-Sand i Hurum, som han i 1638 fik ved mageskifte med Oslo Capitel mot andet gods i Follo. Selv brukte han aldrig familienavnet Sand. Han var foged i Follo, men blev 1631 av statholder Christopher Urne beskikket til tolder ved Drøbak og Hurum toldsteder… / Anna Mortensdatter Sand blev første gang ca. 1660 gift med borger og handelsmand paa Bragernes Truels Olufssøn Stranger, f. i Tønsberg ca. 1632, død paa Bragernes ca. 1668, nedsat i sin murede begravelse i Bragernes kirke; søn av kjøbmand Oluf Truelsen Stranger og Dorothea Tronsdatter. Med sin første mand hadde Anna Sand 3 barn og blev saaledes tillike stammor for familien Stranger. / Med sin 2den mand Lauritz Lauritzøn hadde hun følgende to sønner, der antok navnet Smith: / 1) Anders Larsen Smith, 1670–1727, der blev boende i Drammen som forretningsmand og er stamfar for den norske gren av familien Smith, og 2) Truels Larsen Smith, 1672–1730, der blev høiesreretsprokurator i Kjøbenhavn og er stamfar for den danske linje.» S. 8: «Anden gang blev Lauritz Lauritzøn ca. 1679 gift paa Bragernes med Anna Søfrensdatter Moss, død der, begravet 15 april 1687, hvilket egteskap var barnløst. Hun var datter av kjøbmand i Fredriksstad og Moss Søfren Pedersøn  og Karen Samuelsdatter og hadde første gang været gift med borger til Fredriksstad og Moss Hans Henningsen Lemmich, efter hvem skifte blev sluttet 18 september 1677; søn av kjøbmand i Fredrikstad [sic: med én s denne gang] Henning Hansen Lemmich. Med sin første mand hadde hun 3 barn. / Lauritz Lauritzen blev saaledes far for tre kuld sammenbragte barn: Stranger, Lemmich og Smith. Desuten hadde han tat til sig som pleiedatter sin 2den hustrus søsterdatter Maren Ambrosiidatter Flor, datter av sogneprest til Vaale Ambrosius Flor og Karen Søfrensdatter Moss.»
  • Klaveness, rådmann Thv.: «Sandarslekten Klaveness» (Oslo 1951).
  • Koht, Halvdan: «Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940 • Synspunkt frå hendings-tida» (1947). S. 55 (om Scheels legasjonsråd Stang): «Næraste mannen hans var legasjonsråd Ulrich Stang. Han kom og helste på meg i departementet alt fyrste året eg var der, og etter den samtalen spurde eg meg sjølv koss det kunne ha seg at slik ein kar hadde kunna koma så høgt opp i diplomatiet. Sia kom eg til å rekne han for rein nazist. Eg gjorde difor ein gong ein freistnad på å få han bort ifrå Berlin. Eg baud han det ledige generalkonsulatet i Shanghai. Men så kom han med lækjar-attest for at han ikkje kunne tåla klimaet der. Og dermed [!] vart han sittande. Eg kunne ikkje setta han i eit lågare embete. Og eg hadde ikkje noko anna å by han. Men det seier seg sjølv at eg såg med lita tiltru på alt som kom ifrå han.» Men man kan heller ikke feste tiltro til KOHT, for om man jevnfører nedennevnte brev av 1947 skrevet av det tidligere medlem av London-regjeringen, Christopher Fürst Smith, som 1934-1940 var ekspedisjonssjef ved UDs handelspolitiske avdeling i Oslo (!), før han 1940-42 var ved legasjonen i Stockholm som representant for Nortraship og fra 1942 var sjef for UDs handelspolitiske avdeling i Londonregjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, så sendemann i Brüssel straks etter krigen i 1945, - så ser man at Smith tilbød Koht å ta Stang i sin tjeneste i Oslo! Altså et sted, hvor Koht kunne ha hatt full kontroll med Stang. Hvorfor Kohts prat om en «lækjar-attest» fremstår som irrelevant! Og i tillegg (!) avslo Koht tilbudet! Se Smith:1947.
  • Koren, Kristian Johannes (håndskrevet brev til den i stamtavlen omtalte Christopher Fürst Smith datert:) "Stockholm 27.1.42 / [understreket:] Fortrolig / Den kgl. Norske Legasjon, c/o chargé d'affaires Chr. Smith [hvis søster altså var gift med Arne Scheel], Stockholm. / Da jeg har erfart at sekretær i Skibsfartsdirektoratet Wilhelm [sic] Scheel har fått et forelöbig avvisende svar på sin söknad om stilling i Nortraship som trenger kvalifiserte mennesker, så tillater jeg mig å fremkomme med følgende oplysninger av eventuell betydning for hr. Scheel: / I månedene juli, august og september 1941 har hr. Scheel - uten å vite at anmodningen kom fra mig - gjennem mellemmenn skaffet mig regelmessige, ytterst viktige rapporter, som er kommet det norsk-engelske efterretningsvesen til gode. Opdraget var meget risikabelt for ham og var en bidragende årsak til at han senere måtte flykte over til Sverige. Efter hr. Scheels flukt har man gjort store anstrengelser for å få forbindelsen istand igjen, men hittil uten resultat. / Disse oplysninger er konfidentielle og må for alles skyld behandles tilsvarende. Oplysningenes riktighet kan dokumenteres [!]. / Ærbødigst / Kristian Koren" (brevet er i Axel Scheels eie). – Om dr. ing. Kr. Johs. Koren finnes opplysninger i Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren [III] • Supplement til Slekten Koren I» (1975), s. 62f (løpenr. 154; særlig relevante opplysninger er hér gjengitt med blokkbokstaver): «Kristian Johannes Koren f. 1911. Dr. ing., direktør, Statens Institutt for Strålehygiene, Oslo. UNDER KRIGEN VAR HAN FELTTØYMESTER (KAPTEIN) I STORBRITANNIA/NORD-NORGE 1942-45 OG DELTOK I FORSKJELLIG KRIGSVIKTIG RADIOLOGISK ARBEIDE. I 1945 VAR HAN IGJEN TILBAKE VED STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OG HAR SIDEN VÆRT VED DENNE INSTITUSJON, bortsett fra ca. tre år, da han oppholdt seg bl.a. ved et elektronisk forskningslaboratorium i Canada. Fra 1956 er han direktør for Statens Institutt for Strålehygiene. I 1972 tok han doktorgraden som ingeniør i München. Han foreleser i strålefysikk for medisinske studenter. / Kristian Koren kan se tilbake på mange års virksomhet innen den disiplin som omfatter medisinske, tekniske og sikkerhetsmessige problemer ved anvendelse av ioniserende stråler. VED ETABLERINGEN AV STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE I 1939 BLE HAN ANSATT SOM FYSIKER VED DENNE INSTITUSJON SOM ER HELSEDIREKTØRENS UTØVENDE ORGAN FOR ALT STRÅLEVERN I NORGE.» - Karl Evang (1902-81) var helsedirektør fra 1938 til 1972, og allerede i 1926 (ifølge NBL) hadde han trådt inn i den tette gruppen rundt Erling Falk, lederen av Mot Dag. (NB: Helsedirektørens bror, Vilhelm Evang, var også motdagist, og måtte under den annen verdenskrig flykte til Sverige på grunn av motstandsarbeid, før han kom til Storbritannia i 1941 og ble «sivil-militær offiser» i London ved Forsvarsdepartementets E-kontor og - etter krigen - Norges andre E-sjef etter Ragnvald Alfred ROSCHER LUND [1899-1975]. Jfr. dessuten omtalen av motdagistene UNNI DIESEN og hennes mann GUNNAR GAASLAND nedenfor under kommentaren til Undersøkelseskommisjonen av 1945.) - Det ser altså ut til, at Gudrun Johnson Høibo ikke kan ha kjent til Korens agentvirksomhet i 1941! Men Kristian Johannes Koren (1911 Halden-90 Nøtterøy) synes å være en svært sannsynlig kanditat til å være identisk med brevskriveren «Kr. Koren», for OGSÅ HAN MÅTTE FLYKTE TIL SVERIGE, som han ankom, ifølge opplysninger utlagt på nettet av ARKIVVERKET • DIGITALARKIVET - skanninger av dokumenter fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor - den 1. oktober 1941, en dato, som passer godt med, at han daterte sitt brev til C. Smith den 27. januar 1942 i STOCKHOLM. I 1936 hadde han i Ålesund blitt gift med Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), datter av Robert Hagelin (1884 Bergen-1960) og Susanne Kristine Nørve (1882 Ålesund-). Hagelin var Høyre-politiker og fabrikant, som flyttet til Ålesund, og han var 1940-45 NS-mann som sin eldre bror, den mer kjente Albert Viljam Hagelin (1881 Bergen-1946), som var NS-innenriksminister 1940-44; søsteren Anne Hedwig WILLOUGHBY født Hagelin (1886-1953) var allerede i 1935 blitt gift med Kjeld Stub Irgens (1879 Kvinesdal, Vest-Agder-1963), skipskaptein og NS-politiker. Men Kristian J. Koren skilte seg i 1940, antagelig av politiske (!) grunner. I 1946 ble han gift med Inger Elisabeth Stigseth (1920-88), skilt i 1962, og hans tredje hustru (~ 1962 i Kbh.) var danskfødte Lilli Emilie Juul Dam. Kr. Johs. Korens foreldre var Christian Johannes Koren (1886 Fjell-1911 Ringebu), agronom, og (~ 1911 i Halden) Helga SOLLIE (1887 Ålesund-), datter av Paul Hansen Sollie (Grytnes) (1852 Våle, Vestfold-1919) og Dorothea Storm T(h)orgersen (1860-1949); - Helga Sollies bror, Hans Johan Sollie (1885 Ålesund-1973), flyttet til Horten, hvor forøvrig frimurer og nazist (1933-36 NS-lagfører i Borre), snart AP-mann og admiral Henry Edward Diesen bodde, og ble her ordfører og høygradsfrimurer (1952 var Sollie frimurer av X. grad i Landslogen - samme grad som Diesen hadde dette år! - samt embedsmann - «Vice-Ordfører» - i Hortens Broderforening). Christian Johannes Koren (senior) hadde en halvbror, Johann Peter Schmidt Koren (1878-), ingeniør, som i 1920 ble gift i BERLIN med grevinne Helene Gertrud Klara von Haslingen født Huebsch (1890 Tilsit-), og en yngre HELBROR, Audun Koren (1888 Fjell-1974), disponent (og 1952 frimurer; - disse brødrenes mor var Julie Constance Mohn [1849 Bergen-1911]), som i 2. ekteskap (1914) med Karen Rynning (1888-1971), stortingsstenograf, fikk to døtre: 1) Wenche Rynning Koren (1916-), som i 1939 ble gift med stortingspresident Hambros sønn, Carl Joachim HAMBRO jr. (1914 Oslo-1985) (~ 2° Christine Holter [1931-], dtr. av Adolph H. og Antonie Heyerdahl; NB: Adolph Holters faster, Gudrun Holter, var gift med generaldirektør i Norsk Hydro, Axel Aubert!), og 2) Engelke Irgens Rynning Koren (1918-), som i 1939 ble gift i New York med Gunnar Randers (1914-92), den kjente fysiker. Vilhelm Scheel visste ikke at hans farlige virksomhet skjedde på Kr. Korens «anmodning», men kan Koren ha kjent til Scheel - som før krigen hadde jobbet hos skipsreder og nazist Thorvald Halvorsen i Bergen - gjennom sin første hustru? (Jfr. Ola Karlsens artikkel om Halvorsen på ABC Nyheter, hvor også minister Scheel i Berlin og NS-statsråd Hagelin m.fl. nevnes: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag.) Dessuten er det interessant, at hvis Kr. Johs. Koren er identisk med brevskriveren, så finnes det også om ham et annet dokument på nettet fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor – men uten tilgjengelige opplysninger, bare denne tekst ved ARKIVVERKET • DIGITALARKIVET: «Sperret bilde / Dette bildet er sperret grunnet personvern eller andre klausuler. / Bildet er sperret på ubestemt [!] tid.» Kanskje fordi det hér finnes opplysninger om K.J. Korens tilknytning til norsk-engelsk etterretningstjeneste? Slike hemmelige dokumenter (tillnyttet SOE, SIS etc.) vil forøvrig bli gjort offentlig tilgjengelige i ENGLAND i 2020; - og det ser ut til at de NORSKE myndigheter vil frigi det aktuelle bilde et par år senere enn dette, for det er knyttet til ARKIVREFERANSE RA/S-6753/V/Va/L0022 Kjesäterkartoteket/mikrofilm som «Taushetsbelagt/Unntatt offentlighet (80 år)».Når det likevel opplyses, at det samme bildet er «sperret på ubestemt tid», synes det her å foreligge selvmotsigende eller uforståelige opplysninger! - Vilhelm Scheel (1913–1975) studerte ved Bankakademiet i Berlin og ble tysk universitetsmester i fekting; hans flytende tysk var nok en medvirkende grunn til, at han i juli til september 1941 kunne bli brukt av Kristian Johannes Koren (1911-90) som spion eller agent for den engelsk-norske etterretning (Scheel hadde også Deltagermedaljen, altså deltatt i forsvaret av Norge), inntil nettverket raknet og S. måtte flykte til Stockholm, hvor han fikk jobb i den norske legasjon tilknyttet Nortraship og onkelen C.F. Smith. 1942–1949 var han sekretær for Nortraship i London og ble senere skipsmegler og forretningsmann med agenturet for svenske Facit i Norge, Danmark og Nord-Tyskland, men ble slått konkurs av IBM, som overtok agenturet, og ble deretter ansatt i Andresens Bank underordnet valutaavdelingens sjef, hr. Bay. 1942 gift første gang med Eva THORN (1918-), skilt i 1946 (uten barn) og hun gift om igjen i 1948 i Stockholm med Emil Michael Dons Erla (1919–1980), krigsflyver for RAF på Vestfronten og 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge; gift annen gang i 1950 med barnehagebestyrer (Tørteberg) Marit Johanne Halvorsen født Olsen (1922–2007), hvis kusine var skuespilleren Anne-Lise Wiers-Jenssen født Wang, dtr. av Fritz Wang og Hertha Olsen: se Wikipedia-art. «Scheel» note 38.
  • Kringelbach, Georg Nicolai: «Den danske civile Centraladministrations Embedsetat 1660-1848» (1889).
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede» I-II ( 1965) (= I «FREMSTILLING» og II «BILAG OG REGISTRE»). Bd. I, 64: «Som eksempler på de faste lønningers størrelse har Fussing for Gjessingsholms vedkommende fundet beløp svingende mellem 14 og 20 rdl. årlig, altså noget mindre end de faste lønninger, der var tillagt byfogeder og byskrivere. Alene den omstendighed, at fogedpengene var en procentvis beregnet afgift, måtte medføre, at visse fogedstillinger var mere indbringende end andre. Til sammenligning med iagttagelsen fra Giessingholm kan oplyses, at Jørgen Carstensen, der var foged på Ulriksholm fra 1649 til 1660, da han - umiddelbart før sin død - blev tolder i Kerteminde, havde et tilgodehavende hos Ulrik Christian Gyldenløve på 49 rdl. i årlig løn og en klædning. Ladefogeden fik kun 10 rdl. [note 50]». Note 50 [s. 270]: «Jørgen Carstensen nævnt foged på Ulriksholm (Ktm. tbg. 1648, 24/4 flg., jvf. Bjerge h. tbg. 1660, 9/7 samt antegnelser til Ktm. toldrgsk. 1660). Enken, Karen, der var datter af rmd. Poul Christensen, stævnede Ulrik Christian Gyldenløve for tilgodehavende fogedløn (Bjerge h. tbg. 1660, 5/11).» Jfr. Jensen:1977! - NB: De følgende sitater fra Svend Larsens to bind er også å finne under «Litteratur» til Rosenkrantz (utdypende artikkel):
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68: «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen [Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel), hvor det også nevnes, at Thomas Brodersen i 1651 sto fadder for Hans Scheel og Else Hartmanns datter Anna Margrethe] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste, og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). S. 150: «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen...I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ [Henning W. ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, dtr. av Axel Ottesen B. og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen Brahes eldste sønn var Axel Walkendorff til Tiselholt] (ligprædiken) bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. - Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.»
  • Leverkus, C. Erich: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafel» (Hamburg 1973).
  • Lund, Troels: «Christian den Fjerdes Skib paa Skanderborg Sø» I-II (1893). I denne danske historielitteraturs klassiker, som behandler tiden under den unge kong Christian IVs formynderregjering, finnes noen av de beste - og til tider mest minutiøse, brevbaserte - skildringer på dansk av enkedronning Sophie av Danmark (med Frederik II mor til bl.a. Ch. IV. og hertug Ulrich), hertug Ulrich av Mecklenburgs datter, og av Heinrich Rantzau til Breitenburg (1526-99) (se: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau), holstensk statholder i hertugdømmene. - Bd. II, s. 108: «Endelig var det hendes [enkedronningens] Ønske, at lille Ulrik, der for Tiden studerede i Rostock, ikke efter hendes Faders Raad skulde indtil videre forblive der, men drage længere syd paa til Leipzig. Hun havde med sin Faders Tilladelse forhørt sig om Forholdene dèr. Dèr var Luften sund, Kosten god, Omgangstonen ‘høflig’, Udtalen ren og Priserne som andensteds. Lille Ulrik havde selv Lyst til at lære Høitysk, men det kunde ikke læres i Rostock, tvertimod, Rostocker-Børn sendtes just af den Grund til Leipzig. Og saa et Hovedhensyn, fra Danmark holdt man skarpt Udkig med ham i Rostock, dadlede alle Forholdsregler, hviskede og tiskede til Christian den Fjerde derom, hvad let vilde ende med at sætte Spliid imellem [s. 109:] Brødrene. Sligt vilde hindres, naar han kom udenfor Rigsraadets Synskreds, helt ned til Leipzig.» (Se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) .) Bd. II, 203: «Hvor pinligt Opholdet ved Hoffet faldt Enkedronningen kan sees af det Skridt, som hun allerede før Niels Kaas’ og Jørgen Rosenkrands’ Ankomst gjorde for at komme derfra. Den 10 Oktober 1593 skrev hun til Johan Adolph og bad ham overlade hende Klosteret Cismar i den hertugelige Del af Holsten til Beboelse. Det laa tæt ved Heiligenhafen skraas for Femern og frembød, som hun sagde, den Fordel at være baade landfast med Mecklenburg og Brunsvig og dog saa nær ved Søen, at hun hurtigt kunde komme til sit ‘Livgeding’. At tage fast Bopæl paa Laaland eller Falster ønskede hun ikke, dels fordi hendes Slot endnu ikke var færdigt, dels ogsaa fordi hun sidste Vinter havde prøvet, hva det vilde [s. 204:] sige at være indefrossen der, saa at hun ikke kunde komme over, ja end ikke faae sendt Bud til Slægt og Venner.“ II, 205: «Den, der blev mest misfornøiet med den paatænkte Ordning, var Amtmanden paa Klosteret Cismar, Ditlev Rantzau [av BREITENBURG]. ... / Det var nók en Rantzau, der var bleven vred; snart havde vel Hertugen hele Familien til Fjender og [de inngiftete] Ahlefeldterne med i Tilgift. Og alt det blot for en [Hans] Blome og en uvis Leieavgift af et Enkesæde! Her var ikke Andet for, Hertugen maatte sende sin Kansler, Johan Kuhlman, til Cismar for at tale Godt for Lensmanden.» Og etter mye om og men: II, 311: «Enkedronningen fulgte, om end nølende, Opfordringen. Hun drog i September Maaned 1594 med sine Børn over Mecklenburg til klostret Cismar, hvor hun forblev i over et halvt Aar, et af de længste Ophold paa et og samme Sted i hendes omflakkende Liv under Formynderregeringen.» Så henter Ch. IV hemmelig sin bror til Danmark: II, 380: «Hvad vi vide, indskrænker sig til Følgende: En skjønne Dag forlod Christian den Fjerde, som det synes forklædt, Nykjøbing Slot og seilede enten fra [s. 381:] Nykjøbing By eller fra Gjedser paa en Skude til Warnemünde. Hvorledes han er kommen videre den lange Vei til Gustrow, vides ikke. Her dukkede han imidlertid op Søndagen den 31 Mai og søgte, men forgjæves, at faae sin Broder Ulrik i Tale. Da han ved sin Udtale var let kjendelig som Fremmed, og vistnok frygtede for at være bleven gjenkjendt, hvad ogsaa siden viste sig virkelig at være Tilfældet, overlod han det til en Indfødt at skaffe Ulrik fra Slottet. Den, der anvendtes hertil, var Enkedronning Sophias Kammerjunker, Joachim Barnewitz [1563 Groß Ziethen-1626 Nykøbing Falster], som altsaa enten fra første Færd maa have været i Ledtog med Christian den Fjerde, eller, hvad der er fuldt saa troligt, først efter Kongens Forsvinden fra Nykjøbing Slot af Enkedronningen er bleven sendt efter ham for at bevæge ham til at vende tilbage.» S. 388: «Tirsdagen efter Pintse, den 10 Juni 1595, forlod Christian den Fjerde atter Nykjøbing Slot. Dog ikke han alene, hans broder Ulrik fulgte med. De vare blevne saa gode Venner, ... De besigtigede dog ikke blot Slotte, Fæstninger og Skibe i Forening — Ulrik skulde snart faae samme Lyst til Søen som Broderen — men først og fremmest [s. 389:] søgte de et Grundlag for enig Løsning af Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel [+ 1610, student i Padua 1568, sønn av Gert Ramel til Wusterwitz og Margrethe von MASSOW] toges med paa Raad, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt.» NB 1: En søster av hertug Ulrich og Christian IV var Augusta prinsesse av Danmark (1580-1639), som i 1596 ble gift med hertug Johann Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp (1575-1616), hvis dtr. Dorothea Augusta av Gottorp (1602–82) i 1633 ble gift med hertug JOACHIM ERNST 1622 av PLØN (1595-1671), hvis sønnesønn Christian Carl av Pløn kalt v. KARLSTEIN ble gift i 1702 med Dorothea Christina v. Aichelberg: se stamtavlen ovenfor og - først og fremst - Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. NB 2: Prins Christian (IV)s hoffmester samt leder av «det latinske og tyske Kancelli» 1583, Henrik Ramel (+ 1610), fikk i 1593 skjenket den kongelige hovedgård FOVSLET, som lenge hadde tilhørt slekten Lindenov, men som i 1584 var blitt solgt av Hans Lindenov (se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansen_Lindenov_(1542-1596) ) til kong Frederik II (1534-88), som på denne tiden samlet Kronens gods på egnen omkring Kolding. Og nettopp på Fovslet bodde en Herman Scheel, sølvpop, i 1635. (En «sølvpop» [dansk; tidligere: sølvprest, sølvpave] var en hoffbetjent, som hadde oppsynet med det kongelige sølvtøy.) På 1600-tallet begynner varianter av navnet SCHELE å opptre i kildene, Scheel, Scheele osv., og av den hamburgske slekt Schele er det faktisk hele 3 personer av navnet Hermann Schele, som - kronologisk betraktet - kan være identiske med sølvpopen: 1) H.S., sønn av Martin Schele (1526-før 86) og Katharina Sharp; 2) H.S., sønn av Benedict Schele (+ før 1576), «Englandfahrer», og Margareta Staties, dtr. av Hinrich Statius og Gesche v. dem Brocke; 3) H.S., sønn av Heino Schele (+ 1576) og (~ 1550/60) Agneta Möller (+ før 1578), dtr. av Vincent M. og Catharina vom Rhyme. Disse 3 navnebrødre var også fettere, da Martin, Benedict og Heino Schele var brødre, ja, de tre eldste sønnene til senator i Hamburg, Hermann Schele (+ 1566), i dennes 1. ekteskap (av 3) med Margaretha Westede, enke etter Matthias vom Rhyne og datter av Albert Westede, borgermester i Hamburg, og dennes 1. hustru Anna Bekendorp. Den Hermann Schele, hvis mor var Margareta Staties, hadde flere søstre, bl.a. disse to: 1) Gesche Schele, som i 1590 ble gift med Konrad KOP, hvis brorsønnedatter Margrethe Koep ble gift med Caspar Rentzel, hvis datter Katharina Rentzel ble gIft i 1645 med Johann MÜNDEN og hvis datter Ilsabe Rentzel ble gift i 1647 med Barthold WICHMANN (1619-) og hvis brordatter Anna Rentzel 1661 til Dronningborg (1614-) ble gift i 1636 med Lucas v. Spreckelsen (1602-59), rådsherre i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_von_Spreckelsen_(Ratsherr); og 2) Ursula Schele, som ble gift med Dirich KRUSE, sønn av Dirich Kruse (mor: Alheid SOLTAU) og Geske VAGEDES (v. VOGEDES), som også var mor til Caspar CRUCIUS, som i 1599 ble gift med Felicitas WALTER, datter av Hans Walter, myntmester i LÜNEBURG. - Utdypende RENTZEL/SCHELE-genealogi finnes i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) i kommentaren til Buek:1840.
  • Michelet, Marte: «Hva visste hjemmefronten? • Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» (2018). S. 137: «Det var framfor alt Ording som utviklet og formulerte den utenrikspolitiske linjen som førte til at utenriksminister Halvdan Koht måtte vike sin plass til Trygve Lie.» (Her følger note 26: «Se Riste 1973, kapittel 3. Riste beskriver Ording som ‘hovedarkitekten’ bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene. Riste, Olav, London-regjeringa. Norge i krigsalliansen 1940–1945, Bind II 1942–1945, Vegen heim, Det Norske Samlaget, 1979, side 287».) S. 144: «I sitt tobindsverk om London-regjeringen skriver historiker Olav Riste ikke et ord [!] om hvordan regjeringen forholdt seg til jødeforfølgelsene. Den fyldige bunken av krigsmemoarer fra Trygve Lie og de andre regjeringsmedlemmene inneholder ingen refleksjoner eller tilbakeblikk rundt hvordan de reagerte på nyhetene om den systematiske utryddelsen av jødene i okkuperte områder.» S. 145f: «Ordings dagboknotat gir en god indikasjon på den rådende stemningen i eksilregjeringen og dens omland. Skildringen av de systematiske drapene på jøder ble ikke møtt med vantro, men med distansert likegyldighet. / Denne holdningen kan også være med på å forklare det nesten totale fraværet av rapportering om jødeutryddelsen i London Radio. Bortsett fra den korte meldingen i juni om 700 000 drepte, som ble sendt ut etter direkte press fra BBCs nyhetsledelse, kom det ingenting i de norske sendingene resten av sommeren [1942]. Verken de oppjusterte dødstallene, deportasjonene fra Vest-Europa, gassanleggene i Polen eller den stadig sikrere informasjonen om at nazistene var i ferd med å rense Europa for jøder, ble brakt videre i de norske sendingene fra London. / En av dem som var knyttet til London Radio som fast kommentator og som medlem av Programrådet, var den tidligere nevnte Wilhelm Keilhau, økonomen som hadde vært dypt involvert i Mjøens rasehygieniske prosjekt i 30-årene, både i tidsskriftet Den Nordiske Race og i Den konsultative komité for rasehygiene. ... I Norsk biografisk leksikon står det om Keilhau at han i London var ‘hvileløst virksom som talsmann for Norge. Han skrev bøker og artikler som forklarte det norske folks historie og situasjon for de allierte nasjoner’. Hans bakgrunn i rasehygienen og som Mjøens disippel blir aldri nevnt.»
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975). Opplysninger fra denne kompakte studie ligger også til grunn for vesentlige avklaringer i Burenius (utdypende artikkel).
  • Rode, Dr. jur. Hans M.W.: «Genealogie der Familie Rode» (Hamburg 1909). Denne med vakker og tydelig håndskrift, på tysk skrevne publikasjon finnes bl.a. på Drammens Folkebibliotek. Den er ikke paginert, men på den 36. side behandles «Zweig Hans Henrik»: Hans Henrik Rode (1767 [Fredrikshald?]-1830 på Hellerud i Aker), «1890 Kapitän im Holstein. Infanterieregiment und Adjutants des Prinzen Friedrich von Hessen, 1803 Generaladjutant-Leutnant. 1800-1808 Lehrer und Inspektionsoffizier beim Militärinstitut in Rendsburg. 1808 Major und Oberadjutant, 1809 Oberstleutnant, geht mit Prinz Friedrich von Hessen nach Norwegen. J. [Jahr - eller snarere Januar?] 1814 Kammerherr und Oberst, X. [oktober!] 1814 Generalkriegskommisar, Ritter des Schwedisch. Schwert-Ordens. / verm. Kopenhagen 20. XI. 1798 mit Charite Nicoline Holst * ebd. (?) 10. VI. 1778, + Kristiania 10. XI. 1863, angeblich [angivelig!] Tochter des Major Holst. Kinder:» 10 barn, bl.a. døtrene Henriette Nicoline Rode ~ i 1829 med presten Gustav Adolph Lammers og Withe Sophie (Sofie) Elise Fredrikke Rode (1821-1902) ~ i 1846 med Fredrik Emil »Ingstadt» (1809-1877), «Justitiarius am Obergericht zu Kristiania, Ritter des St. Olafs-Ordens..» (Denne Fr. Emil INGSTAD ble i et 1. ekteskap med Louise Cathrine Platou (1812-43) oldefar til ambassadør KAARE INGSTAD (1901-99), som utenriksminister Koht i 1942 hadde gitt stillingen som minister Arne Scheel i Berlins nye legasjonssekretær i 1938 (-1940, da Ingstad ble leg.sekr. i Stockholm. - Se også artikkelen om Hans Henrich Rode, hvorfra kan siteres: «Den 22. november 1809 ble prins Frederik av Hessen medlem av denne kommisjon og dro til Kristiania i følge med sin adjutant, oberstløytnant Hans Henrich Rode. Prins Frederik ble utnevnt til visestattholder, og Rode [til] hans overadjutant og generalkvartermesterløytnant. Dermed kom Hans Henrich Rode til å stå i første rekke blant de menn som skulle komme til å spille en viktig rolle under og etter unionsoppløsningen med Danmark.») Ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 678, var sogneprest i Drammen Per Auen Sveaas høygradsfrimurer dette år, 2013, nemlig av grad 10 i Landslogen (X LL) (huset ved siden av Stortinget, også tilholdssted for medlemmene av St. Olaus til den hvide Leopard). Sveaas er en ofte dyktig og svært flittig genealog, og han er også å finne på nettet, sveaas.net, hvor han bl.a. vier Charite Holsts etterkommere oppmerksomhet, skjønt hún oppføres som av ukjent herkomst. Han kaller henne for Charite «Wilhelmine» Holst, men er ellers overensstemmende med Rode m.h.t. fødselsdag og dødsdato. Men Rode bruker altså navnene Charite Nicoline Holst. Ifølge Finne-Grønns «Slegten Platou», s. 27, var denne Charite en uekte datter av arveprins Frederik. Men denne arveprinsen - synes de fleste personalhistorikere nå å ha blitt ganske enige om - kan ikke ha vært den kjødelige far til sine egne (anerkjente/offisielle) barn engang, farskapet tilskrives Frederik von Blücher[45], og derfor fremstår her en ny og interessant aktør på nettet: Günther Kipp, som angir en mye mer sannsynlig far for ovennevnte Charite: kong Frederik V! Denne konges utsvevende liv passer mye bedre med påstanden om, at han også (!) hadde en utenomekteskapelig datter Charite, eller «NN Holst» ifølge Kipp (jfr. ref./lenke i hovedteksten). Her på dette sted kan også siteres note 6 (= ref. «[f]») fra Wikipedia-artikkelen «Scheel» om major Heinrich Otto v. Scheels datter av 1. ekteskap med Anna Catharina Fortling: «Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel) var ugift og fra 1815 ’Opdragerinde’ for prinsessene Marie Sophie, som ble dronning Marie Sophie av Danmark og Norge, og Luise Caroline av Hessen-Kassel (mor til kong Christian IX), døtre av Karl eller Carl av Hessen. Senere ble frøken Scheel hoffdame ved det kurhessiske hoff så sterkt preget av landgreve Karls alkymi, spiritisme og frimureri. Max Joachim Otto von S. (1862–1936) nedstammet fra hennes halvbror, preussisk oberstløytnant Heinrich Karl Friedrich von Scheel (1794–1850) og hustru, baronesse Therese Elisabeth Marie Schüler genannt von Sehnden (1795–1861), datter av general og friherre Ernst Julius Friedrich Schuler v. Senden (1753-1827), se tysk Wikipedia-artikkel, og Theodore Eva baronesse v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-). NB: Like her nedenfor i trelisten omtales Elisabeth Margrethe Scheel (1784-1806 (mor: M.C.E. Wiebel), som i 1805 ble gift med Hans Ch. Otto Gössel. Dennes helbror, Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841), døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 ’overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben’. De to, Gössel og landgreven, den kommanderende general i Norge, som begge allerede vár frimurere, ble samtidig - den 15. des. 1810 - opptatt i St. Joh.s Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Og landgreven var altså en bror av de to nettopp omtalte prinsesser, hvorav Marie Sophies kongelige gemal, Frederik VI, var konge av Norge 1808-1814 og av Danmark 1808-1839.» Sveaas kjenner tydeligvis ikke noe som helst til foreldrene til Charite «Wilhelmine» Holst (10. juni 1778-10. nov. 1863 Kbh.), som han på sin nettside har oppført uten kjente foreldre, - men hvor har han så de korrekte personalia fra (helt i overensstemmelse med Rodes opplysninger)? - Minister Arne Scheels enke, Maria Mathilde født Smith, var opprørt over Kohts uttalelser til pressen og i egne skrifter om egen innsats og avdøde minister Scheels innsats under krigen, og i den forbindelse sanket hun sammen opplysninger til Kontrollkommisjonen. I et notat uttrykker hun forbauselse over «hvorfor?» Koht valgte å sende Ingstad til Berlin som ny legasjonssekretær i 1938 etter Sollieds avskjedigelse. Sollied var jo personalhistoriker med stor historisk kunnskap, og den nye legasjonssekretær, Kaare Ingstad (som heller IKKE var å anse som en tiltrengt militærattaché), var en bror av Helge Ingstad - og av Gunvor Ingstad (1897-1976), som i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg (1898-1857)... Forøvrig var søskenflokken Ingstads foreldre stadsingeniør Olav Ingstad (1867-1958) og Olga Marie Qvam (1869-1946); og Olav var en sønn av Marcus Pløen Ingstad (1837-1918), prof., dr. jur. og formann i bestyrelsen for Otto Løvenskiolds legat, og Dorothea GREVE (1839-1927) (se Greve (slekt)), dtr. av Georg Døderlein Greve, sogneprest til Os, og Ulrikke Olava Olsen. Marcus var en helbror av Cath. Elis. Ingstad (1842-) (mor: Louise Cathrine Platou), som i 1869 ble gift med distriktslege Fr. Julius Bech Gude, hvis sønn Eivind Gude ble gift med Cecilie Schou EGEBERG: se Egeberg (slekt). Og han var en halvbror av Wilhelmine Sofie Ingstad (1846-1936) (mor: Withe Sophie Elise Fredrikke RODE), som i 1872 var blitt gift med h.r.adv. August Christian Baumann Bonnevie, og av h.r.adv. Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 var blitt gift med Anastasia Lasson (1858-1940), dtr. av Christian Otto Carl Lasson og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne, hvis fetter var sendemann (senere - i 1942 - ambassadør) i Washington, Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963), hvis søsterdatter Margaret Morgenstierne Garland Jayne (1912-) i 1938 ble gift med den senere doktor i psykologi Øyvind SKARD (1912-96), så personalsjef i Akergruppen og dir. i Norsk Arbeidsgiver Forening 1964-79, en bror av Sigmund Skard, som i 1933 var blitt utenriksminister Halvdan Kohts svigersønn!
  • Rolfs, Claus Christian: »Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926), men her er benyttet den tyske nyutgave av 2002 ved Herbert Matzen (den danske utgave heter: « Højer Sogns og Flækkes historie» [1998], på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Sitat fra den danske utgaven, s. 206: «Omkring 1680 hed sognefogeden Hans Johann Heinrich von der Wisch som i 1674 blev gift med Anna Dorothea Ivers. ... / Von der Wisch var tillige digefoged og levede endnu i 1693...Han døde omkring 1700, og hans enke, Anna Dorothea von der Wisch, var kommet så langt ud i gæld, at hun den 6. februar 1700 blev erklæret konkurs. I en skrivelse til hertugen, underskrevet af ‘Afdøde Lauretten Preuszinns efterlatte børn og børnebørn og Johannes Langheim J.U.C.’ hedder det, at / ‘Anna Dorothea von der Wisch i Rudbøl har stor gæld til os vedrørende skyldnerindens beboelseshus på landet i Rudbøl, som hendes afdøde mand, Hans Hinrich von der Wisch den 15. mai 1680 købte af vor afdøde far og bedstefar Peter Preussen, afdød borgmester i Tønder, ... hvorunder jeg, Johann Langheim J.U.C. har en specialforskrivning på 7 demat land, dateret den 26. jan. 1699. Efter at enken den 6. februar 1700 mødte til ting sammen med sin ældste søn, Johann Bertram, har...’» osv. - S. 177f: Fedder Lund (1621 Højer sogn-1701 sst.), herredsfogd i Højer, eier av Gørrismark og kirkeverge: «Datteren Helene, født 1663, blev den 26. oktober 1680 gift med Bendix Heseler, landfoged i Bøking herred, senere kogsinspektør i Christian Albrechts Kog og ejer af Feddershagen. En anden datter, Anna Catharina, var gift tre gange. 1. [gang] med Hein Sönnichsen på Nienhof i Brunoddekog: ‘Jomfru Anna Catharina Lundt, min højt værdsatte høje veninde og svigerinde har 1. søndag efter trinitatis 1676 holdt bryllup med hr. Hein Sönnichsen’. (Højer kirkebog). Han døde i 1686; ægteskabet var barnløst. I kirken i Nykirke er der en barok fontehimmel over døbefonten ligesom den i Højer; den er en gave fra dette ægtepar og bærer familien Lunds våben, jordklode med kors, og Hein Sönnichsens våben med indskriften: ‘1688, fredag før 2. søndag efter påske, er hun blevet gift [2. gang] med den højædle hr. Friedrich Hauzsman fra Segeberg, Hans Majestæts ritmester og tolder i Ribe, og har fredag før 1. søndag i fasten 1689 født en søn, som er blevet døbt med navnet Ulderich Friedrich’. Denne anden mand var en søn af amtsforvalter Daniel Hausmann i Segeberg og Margarethe von Pape. En bror til ham, Caspar Hermann Hausmann [se Caspar Herman Hausmann], døde 1718 som general i Norge. Friedrich Hausmann døde imidlertid snart efter sønnens fødsel af de sår, han havde pådraget sig ved branden i operahuset i København den 19. april 1689. I Højers gamle kirkebog hedder det: ‘Denne fru Anna Catharinas ægtemand hr. Friedrich Hauszmann blev hårdt såret ved branden i København og døde snart efter’. / ... / 3. gang blev hun den 18. februar 1690 gift med amtsforvalter Jens Christensen i Ribe. Denne var meget velhavende og fik den 3. december 1692 ‘for sig og hustru samt arvinger brev på at nyde lige privilegier med adelen og Københavns borgere på hans jordegods, ikke alene på hans hovedgård Steensgaard på Fyn...’ Tillige fik han tilladelse til, at hans gård ‘Ondaften’ ved Ribe fremtidig måtte hedde ‘Lundsgaard’, åbenbart efter hans kones familienavn. / ... Med sin anden hustru, Anna Catharina Lund [+ 1693], havde han en eneste søn Friedrich Hein, der blev døbt den 17. december 1691. Dobbeltnavnet Friedrich Hein er vel valgt til minde om de to første mænd Hein Sønnichsen og Friedrich Hausmann. [Se Hausmann (utdypende artikkel)! Se også Lasson, særlig note 1 under «Noter til litteraturlista».] Friedrich Hein var en dygtig forretningsmand, og den faderlige besiddelse Steensgaard, som han [s. 179:] generhvervede 1712, fik han igen bragt på fode. 1721 blev han kancelliråd, 1734 justisråd og 1745 etatsråd. Han døde 1751. Hans enke Susanne, født Brahe, oprettede for sin afdøde mands formue godserne Hvedholm, Steensgaard og Østrupgaard. Hendes bror oberstløjtnant Preben Brahe fik stamhuset Hvedholm, og i 1761 stiftede hun det Bille-Braheske Fideicommis til fordel for sin brors efterkommere, da hun selv ingen børn havde. / Senere blev Hvedholm ophøjet til et grevskab under navnet Brahesminde. Til Susanne Brahes forfædre hørte rigsråd Jørgen Steensen Brahe og den bekendte astronom Tycho Brahe... / Fedder Lunds yngste datter, Catharina, blev den 10. september 1690 gift med hertugens sekretær, senere landskriver Christian Bahr... / ... / Efter sit giftermål boede han [Bahr] først i Slesvig, men efter sin udnævnelse til landskriver i Tønder, ... Landskriver var han i hvert fald allerede i 1696...og den 17. juni samme år fik ‘hr. landskriveren’ en søn døbt, hvorved Johann [s. 179:] Ludwig von Pincier, baron von Königstein [!], landfoged Bendix Häseler og fru Elisabeth Sophie Sägerin var faddere... / ... / Da Dagebøl kog blev inddiget i 1704, fik baron von Königstein 180 demat, landskriver Bahr 80 demat og lensfoged Jes Christensen på Dagebøl 40 demat som særlig begunstigelse. Men da baronen i 1709 faldt i unåde, blev hans gård i Christian Albrechts Kog solgt af rentekammeret tillige med gården i Dagebøl kog. Denne sidste købte landskriver Bahr sammen med inspektør Christensen og andre interessenter i Dagebøl kog for 8500 rthr. Denne handel fik tragiske følger for køberne, især for landskriveren og hans enke; for da den hidtil hertugelige del af Slesvig kom under kongens herredømme, fik baron von Königstein, som i mellemtiden var gået i kongens tjeneste [!], alle sine godser tilbage, også de nævte gårde, uden at der var tale om erstatning til køberne.» - Se både Burenius (utdypende artikkel) (Pincier-genealogi) og Krag på Jylland (slekt): under Mogens Krag (1673-1723): «Søskenparet v. Massows stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ~ 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)!»
  • Scheel, dr. jur. Anton Wilhelm, Geheimeconferentsraad og Generalauditør: «Stamtavle over en Familie Scheel, med et Tillæg, omfattende nogle cognatiske Sidelinier» (Kbh. 1870), utlagt på nettet her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/911033.pdf
  • Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; - dette spørsmålet stilles i en artikkel med kildebelegg (samt fargegjengivelser av slekten Scheels to våpen) på nettsiden: https://galleriluscus.axelscheel.net/
  • Scheel, Axel: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940–14. januar 1941» (2016).
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011).
  • Scheel, Byfogd Jørgen: «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» (Oslo 1948).
  • Smith, Christopher Fürst: Brev av 1947. - Etter krigen skrev ovennevnte - se under minister Arne Scheel i stamtavlen - C.F. Smith til sin nevø, senere ekspedisjonssjef Arne Scheel (1914-86), et brev i forbindelse med, at hans søster, fru Lala Scheel, ønsket å fremlegge dokumenter til fordel for hennes avdøde mann, minister Scheel, for Kontrollkomitéen, som en motvekt mot tidligere utenriksminister Kohts skriverier og utsagn til journalister. Med dette arbeid fikk hun hjelp av sin yngste sønn, som hadde juridisk utdannelse. Brevet (som for få år siden kom i Axel Scheels eie) lyder i sin helhet: "Brüssel, den 30. desember 1947. / Kjære Arne, / Din mor har vist meg ditt innlegg til protokollkomitéen av 21. november og spesielt henledet min oppmerksomhet på det avsnitt på side 6 hvor du omtaler Ulrich Stangs nazistiske partier [sic; - som fru Scheel var C.F. Smith halvt fransk, noe som ga seg underlige utslag i skrift og tale] og beklager at det ikke hadde lykkedes å få ham fjernet fra Berlin. / Til din egen orientering kan jeg meddele at spörsmålet om Stangs fraflytning har vært oppe i Departementet bl. a. i forbindelse med gjennbesettelse av konsulatet i Hong Kong våren 1938. Såvidt jeg erindrer fremla Stang i den anledning en lægeattest om at han ikke ville tåle klimaet. Dessuten tror jeg at utenriksminister Koht, på grund av Stangs nazistiske innstilling, nödig så at han fikk en selvstendig post, spesielt på et sted hvor han lett kunne unndra seg enhver kontroll hjemmefra [!]. Jeg hadde for min part til nöd gått med på å ta ham som byråsjef i min avdeling i Utenriksdepartementet og antydet engang noe i den retning overfor Koht. Denne brôd [sic] seg imidlertid öyensynlig ikke [!] om å ha ham i Oslo [!] og da det var langtfra et önske fra min side å ha Stang som underordnet, fandt jeg ikke å burde insistere. / Som ovenfor nevnt meddeler jeg dette til deg i fortrolighet og til din egen orientering. Dersom du skulle önske å benytte ovenstående opplysninger i et eventuelt nytt innlegg til protokollkomitéen eller på annen måte, måtte jeg som norsk embedsmann på forhånd innhente Utenriksdepartementets tillatelse. Jeg finner imidlertid ikke at disse opplysninger er av slik betydning at dette skulle være nödvendig, og vil i hvert fall anbefale at du på forhånd foranlediger saken nærmere undersökt i Utenriksdepartementets arkiver [!] på grunnlag av de vink jeg har gitt deg. / [Håndskrevet:] Med venlig hilsen / C. F. Smith." (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith.) - Det er altså slett ikke riktig, hva Koht selv hevder i "Norsk Utanrikspolitikk fram til 9. april 1940", s. 55 (se Koht:1947!), eller som forfatterparet Iver B. Neumann og Kohts oldebarn, Halvard Leira, repeterer og konkluderer i "Aktiv og avventende • Utenrikstjenestens liv 1905-2005» (2005), s. 200: "Siden Koht ikke hadde noen [!] annen opprykksstilling å by ham [Stang], ble også han sittende i Berlin. Når det oppsto knuter på tråden mellom departementet og legasjonen, var det få løsningsmuligheter. [Men denne siste setningen er korrekt:] Det skulle for Norge vise seg særlig uheldig at det var forholdet mellom utenriksministeren og legasjonen i Berlin som surnet mot slutten av 1930-tallet." At Arne Scheel qua ekspedisjonssjef for det nye, frie Norges utenriksdepartement fra 1905 av, også var den person, som mer enn noen annen kan sies å ha vært med på å utforme dette norske UD, den hovedansvarlige, nevner Neumann og Leira ikke i sitt jubileumsskrift.
  • Smith, J.: «Slesvigske Amtsforvaltere • Studier og Personalhistorie vedr. Oppebørselsvæsenet i Hertugdømmet Slesvig indtil 1864» (Kbh. 1954)
  • Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. Se sitater fra denne bok i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersene helt «Special» gode venn. Og se her - s. 267f: «Blant dem som fikk gaver var ansatte i Rentekammeret. Andersen ser ut til å ha hatt et fortrolig vennskap med deputert for finansene fra 1707 (kommitert fra 1700) Johan Worm [mor: Magdalene Petersdatter Motzfeldt], som fik både mel og sild... / Andersen hadde også venner nedover i gradene i Rentekammeret. Fremst blant disse var ‘brødrene paa Cammeret’: Kammerråd Peder Rasmussen, bokholder og fra 1707 kommittert, samt hans bror renteskriver Søren Rasmussen, sjef for Sønnenfjellske tollkontor, som overså tollvesenet i Andersens hjemdistrikt og revisjonen av hans regnskaper. Andersen hilste brødrene flere ganger og gav dem sild i 1709. Peder ble dessuten hilst av Andersens kone og sendt matoppskrifter fra henne. [S. 268:] Til gjengjeld ga de Andersen opplysninger fra innsiden av Rentekammeret, og spesielt Peder Rasmussen var i en posisjon til å påvirke behandlingen av rutinesaker avgjort uten kongelige resolusjon eller kammerkollegieresolusjon. En annen som fikk sild i oktober 1709 var kommittert i Rentekammeret, justisråd Niels Leth [som vil bli nærmere omtalt i en kommende Spend-artikkel!].» - KAN «brødrene på Kammeret» ha vært to yngre brødre av ovennevnte Magdalene Scheels svigerfar fra ca. 1692, KANCELLIFORVALTER Rasmus Rasmussen (+ 1707)? I forbindelse med sistnevnte og dennes sønner snakker man i litteraturen om «kansellidynastiet Rasmussen». Kan dette «dynasti» ha vært større enn man tidligere har vært klar over? Det hviler et mystikkens slør over både de to brødre Rasmussens foreldre og kanselliforvalterens ditto; - man kan vel bare avlede farens navn Rasmus i begge tilfeller. Men det foreligger faktisk opplysninger, som sannsynliggjør en viss forbindelse mellom de «to» slektene Rasmussen, og forbindelsen kommer til syne gjennom Rasmus Rasmussens svigerdatter Magdalene Scheel, eller rettere sagt: gjennom hennes families genealogi, fx. fetteren Henning Scheels svigersønn f.o.m. 1745, ovennevnte fergemester Christian Lemming, hvis mor, Regina Hensky, var en datter av offiseren Hans Henschen og Karen Rasmusdatter LERCHE, søster av den kongelige postforvalter i København, Jacob Lerche: se (nemlig!) artikkelen om Giord Andersen (1651–1720). At særlig den scheelske genealogi i Odense tangerer den SPENDSKE genealogi samme sted, har nok også med nærværende slektssammenheng å gjøre, noe som OGSÅ kommer frem av det følgende: Teige omtaler brødrene Rasmussen «på Cammeret» uten nærmere identifikasjon. Men på nettet - nermo.org - opplyses det, at Peder Rasmussen (ca. 1652-Kbh. 1729), deputert i Rentekammeret og etatsråd, sto i et familieforhold til «sønnen» Rasmus Graae (1683-1760), rådmann i Kbh., senere rdm. i Trondheim og eier av Lade gård på Strinden (Strinda), som i 1719 i Kbh. ble gift med Anna Dorothea TRESCHOW (ca. 1695 Lesja-1757), datter av Herman T. og Mette Marg. KRENCKEL, hvis mor, Marg. v. Westen, var en datter av Matthias v. W. og Sidsel Knudsdatter LERCHE! (Jfr. siste avsnitt av artikkelen Løwencron (Piper).) Videre opplyses det at Peder Rasmussen også var far til tre sønner: Rasmus Hammeløv (dvs. Hammelev?) (ca. 1690-etter 1743), dansk infanterimajor; Erik «Hammeløv» (ca. 1690-25. jan. 1773 Nyborg); Peter RESEN (24. des. 1692-26. mars 1743), 1721 legasjonssekretær i Stockholm, magistratspresident i Christiania og justisråd, som i 1741 ble gift i Christiania med Maria Collett (1695 Cha.-1762 sst.), sannsynligvis datter av James Collett og Karen LEUCH, dtr. av Peder Nielssøn L. og Anne Mortensdatter Heide - og altså søster av Peter Collett (1694-1740), som i 1722 ble gift med Anna Cathrine ROSENBERG (1699-1747), dtr. av Peder IVERSEN ROSENBERG og KIRSTEN LEUCH, Karens søster. - Hvis opplysningene på nermo.org sammenholdes med opplysninger på GENi ved Inga Lemmey av 29/6 2015, synes det som om Peder Rasmussen «på Cammeret» må ha vært gift en første gang med Agneta Requelsen, enke etter Zander Graae og med ham mor til Rasmus Graae, som altså var Rasmussens STESØNN. Så må Peder Rasmussen (som Inga Lemmey gir tilnavnet «Hammelev» - etter landsbyen Hammelev 7 km vest for Haderslev?) ha vært gift en 2. gang med NN, mor til de to brødre Hammeløv/Hammelev og den yngste broren Peter Resen, om hvem Per Seland har gitt en konsis oppsummering av de viktigste opplysninger i artikkelen «Resen-slektene i Norge» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXII hefte II (1991), s. 185-187: «Christiania bys magistratspresident på 1740-tallet het Peter Resen. Han var født i København i 1688 og han hadde fått en gave på 6000 rd for å bære [s. 186:] navnet Resen. Testator var slektningen, ‘Brant Capitain og Tømmermand’ Christen Nielsen Resen. Om ham heter det at han var ‘fød i Bøfling Lehn i Resen Sogn vdi Jyll. 1622’ og han døde i 1692 [Note 59 = s. 187: «A. Collett: ‘Familien Collett og Christianialiv i gamle Dage‘, s. 68, Kristiania 1915“]. Renteskriver [senere kammerråd etc.] Peder Rasmussen var hans kones søskenbarn, og det var deres sønn [!] Peter som arvet de nevnte penger og som efter testamentet skulle anta navnet Resen. Magistratspresidenten giftet seg med Maria Collett, men fikk ingen barn. Skiftet efter ham finnes i sin helhet i Riksarkivet.» Se Peter Rheesen! Av nevnte slekter vil særlig Treschow bli behandlet i en kommende artikkel om presten Christen Nielsen Spend i Vordingborg; - men den ALLER viktigste person, som synes å indikere, at brødrene Rasmussen «på Cammeret» også kan ha vært yngre brødre av kanselliforvalteren - er rett og slett Giord Andersen (1651–1720), hvis svigersønn fra 1704, Hans Heinrich Scheel, allerede var svoger av kanselliforvalter Hans Rasmussen, sønn av den eldre forvalter Rasmus R.
  • Thomle, arkivar E.A.: «Familien Hofgaard i Norge • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger“ (1911). Jens Hofgaard (1711 Bragernes-82 sst.) var kjøpmann og fra 1742 kirkeinspektør (i 39 år) på Bragernes. S. 64f (og hér i de følgende sitater er klammene Thomles): «Han eiede fra Aaret 1751 Gaarden øvre Hoen paa Eker med Sag og Kværnbrug, som han ved Skj. af 12 Febr. s. A. for 1600 Rdl. havde kjøbt af Otto von Cappelens Arvinger, drev Skipsrederi» osv.... // ..., og i 1775 overlod han ganske Forretningerne til sine 2de Sønner Gabriel og Andreas Hofgaard, der fortsatte hans Tømmerhandel under Firma ‘Gabriel & And. Hofgaard». S. 70: «Gift 1) paa Fossesholm paa Eker...28 Decb. 1740 med Margrethe von Cappelen, født paa Bragernæs» 1722 og begr. sst. den 15. april 1752, datter av kjøpmann Gabriel von Cappelen til Fossesholm og Maria Jørgensdatter (Neumann). 5 barn. Gift «2) paa Bragernæs 19 September 1753...med Kirsten Larsdatter Stranger, døbt paa Bragernæs 17 Marts 1733, begr. der 6 Mai 1766, 34 A. gl., Datter af Kjøbmand Lars Jørgenssøn Stranger [født paa Hønen 1691, begr. paa Bragernæs 28 Aug. 1749, Søn af Sr. Jørgen Lauritssøn paa Hønen og Dorothea Trulsdatter Stranger] og 2den Hustru Catharina Jacobsdatter (Karre) [døpt paa Bragernæs 19 Marts 1709, begr. der 12. Septr. 1786, Datter af Kjøbmand Jacob Anderssøn Karre].» HER FØLGER EN NOTE «1)» MED FEILOPPLYSNINGER, som snart vil bli omtalt. Men originalteksten fortsetter: «En søster af denne Kone, Catharina Stranger, var gift med Sognepresten til Eidanger Jørgen Herman Monrad, og da begge disse døde i 1763, kom den 6-aarige Datter Abigael Monrad som Pleiedatter til tanten Kirsten Stranger og hendes Mand Jens Hofgaard paa Bragernæs. I deres Hus forblev hun til hun i 1779 i sin Pleiefaders Hus blev gift med den 24-aarige Handelsmand paa Bragernæs Nils Nilssøn, en Søn af Trælasthandler Ian Nielssøn og Anna Maria Cudrio, der igjen var en datter af den senere her nævnte Kjøbmand Thomas Cudrio og Maren Hofgaard. Nils Nilsen antog senere sin Farmoders Navn Vogt, og blev saaledes Stamfader for den yngre nulevende bekjendte Slægt af dette Navn.» Disse kompakte og genealogisk viktige opplysninger har altså dessverre ikke bare vært til nytte, da tvertimot den nevnte note har ødelagt for mye av forståelsen av HELE den rette sammenheng, ikke minst fordi både Thomle og Finne-Grønn (som vel er feilens opphavsmann) er slike fremragende genealoger, som det også i dette tilfellet er blitt festet lit til. Noten sier feilaktig om ovennevnte Jacob Anderssøn Karre: «1) Han var en søn af Kirkeværge paa Bragernæs Anders Jacobssøn [Karre] og Lisbeth Sophie Mortensdatter Sand.» DET SKULLE HA STÅTT: Jacob Anderssøn Karre var en sønn av Anders Jacobsøn Karre (~ 2° Elisabeth Sophie Sand, hvis mor var Sibylle Hansdatter Erfings) og 1. hustru Randi Trulsdatter (Temte), hvilken siste dessuten var en datter av Truls Lauritzen TEMTE fra Eiker og derfor IKKE, slik Finne-Grønn har trodd, en brordatter av Laurids Lauridsen Smith: Se for den RIKTIGE utredning av disse familiære forhold Elvestrand:2004, s. 816! - Ellers kan nevnes, at ovennevnte Abigael Monrads sønn, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd (~ i 1822 med Hedevig Louise comtesse Frølich [1787-1862]) i 1810 ble gift med Ingeborg Maria Lorentzen (1728-1821), hvis datter Karen Rosenberg Vogt var Henrich Sigvard Scheels 1. hustru. Og Ingeborg Maria Lorentzen var en datter av Jacob Lorentzen (~ 1. gang med Maren Dorthea THORNE, dtr. av Christopher Olsen Nesthorne og [~ i 1733] Magdalene Sørensdatter HOFGAARD, dtr. av Søren Jenssøn H. og Rebekka Pedersdatter Clausen [Søeboholm/SOMMER]) og 2. hustru Karen ROSENBERG STRANGER, som var en HALVSØSTER av ovennevnte Catharina Stranger (gift Monrad), da hun var en datter av Lars Jørgenssøn Stranger (1691-1749) i dennes 1. ekteskap (1722) med Sophie Pedersdatter ROSENBERG (+ 1723 Bragernes) (hvis søsterdatter Mathia Collett ble gift i 1773 med Bernt Anker, frimurersjef og eier av Frogner), dtr. av Peder Ivarsen Rosenberg (1664 Tønsberg-1718) og (~ 1695) Kirsten Pedersdatter LEUCH (1670-1705), enke etter Christen Eskildsen Griis (+ 1694). Og Peders foreldre var borgermester i Tønsberg Ivar Madsen Rosenberg (1620 Jylland-91) og Sophie Mortensdatter Sand (ca. 1635 Hurum-1716), hvis bror, Christopher Mortensen Sand, i ekteskap med Karen HAMMER ble farfar til den beryktede - eller gjerne berømte - frimurer og slektshistorieforfalsker Christopher Hammer (1720-1804). Som jo egentlig ikke gjorde stort annet enn Anker, som også fusket med genealogien, men så vellykket, at han fikk et kgl. naturalisasjonspatent med på kjøpet. Glemmer man så frimureriet og den smule genealogiske fusk, så gjenstår uansett en viss eventyrlig glans over brødrene Anker. - Endelig var Ivar eller Iver Madsen en bror av Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), SLOTTSSKRIVER OG BORGERMESTER I ODENSE, som ble gift med Pernille Ottesdatter LANGEMACH (1623 Kbh. Sokkelund herred-1681 Odense St. Knuds sogn), hvis farbror, Johann Langemach (1592-1645 Kiel), giftet seg med den i stamtavlen ovenfor omtalte Anna WESSLING (1602 Leipzig-44 Kiel)!
  • Thorbjørnsen, Kr.: «St. Olai Brødre • Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år» (Oslo 1949). – Følgende opplysninger er hentet herfra, og fra «Hvem er Hvem? 1955», s. 138f, og andre oppslagsverk samt fra Einar Diesens slektsbok av 1916, «Vagtmester Søren Diesens slegt», og kan gi et eksempel på den innflytelse som tre høygradsfrimurere (to tvillingbrødre og den énes sønn) må ha hatt i samfunnet. Uansett hvor «upolitiske» frimurere hevder å være, har disse tre medlemmene av Leoparden utvilsomt hatt sine teologiske og politiske MENINGER (etc. – selvfølgelig, hvorfor her kan tilføyes: også med virkningskraft!), noe som synes å fremgå av denne korte genealogi: Hans Hansen Diesen (ca. 1783–1854), husmann i Nes kommune, Akershus, var far til vaktmester Søren Diesen (1816-97), som var gift med handlende Maren Sofie Halvorsdatter Hellerud (1822-1903), som bl.a. hadde tvillingsønnene 1) Søren Einar Munch Diesen (1862–1932), 1905 sogneprest i Aremark og høygradsfrimurer, nemlig embetsmann i Leoparden. Gift i 1893 med Anna Dorthea Jacobine Nielsen (1870-1949), dtr. av Erik Thurmann N., skipsreder i Åsgårdstrand, og Kathrine Wiesenbach. Deres sønn var Einar Thorstein Diesen (1894–1962), programsjef i NRK og 1952 frimurer av VII. grad i Leoparden, hvis sønn, Erik Tangevald Diesen (1922-99), også var programredaktør, men ikke frimurer. Og 2) Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), som var høygradsfrimurer i Leoparden (embedsmann, vikarierende Taler). Men for de aller fleste var han kjent som «politisk redaktør i Aftenposten 1899-1900 og 1908-25, og [hele] avisens ansvarlige redaktør fra 1913. Hans poengterte artikler og kommentarer hadde ofte en nesten agitatorisk form og gjorde ham til en fryktet motstander.» (Bonde, Arne. (2009, 13. februar). Thorstein Diesen 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Thorstein_Diesen_-_1.) Denne Romdal Diesen ble i 1896 i Bergen gift med Barbara (Baby) Matzau Gjerding (1874-1933), dtr. av skipsfører Halvor Olai G. og Anne Henriette Hansen, og ikke minst m.h.t. 2. verdenskrig (og opptakten til denne), er det interessant, at deres sønn, Søren Einar Gjerding Diesen (1897–1994), var «ansatt i Aftenposten i nesten 50 år, mer enn 20 av dem som sjefredaktør.» Fra 1942 var han dessuten knyttet til Regjeringens informasjonskontor i England, og han var president i Norges Tennisforbund 1933-48. I 1927 ble han gift med Astri Bull Aakrann (1902-89), dtr. av skogeier Olaf Christian Bull Aakrann og Marie Julie Fredrikke Kreutz. (Bonde, Arne. (2011, 14. oktober). Einar Diesen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Einar_Diesen.)
  • — «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966). Fra «Forord» s. 7f: «Denne bok er for den vesentlige del et arbeide av Den Norske Store Landsloges Historiograf, br. Kristian Thorbjørnsen. Gjennem årelange utrettelige undersøkelser i Landslogens arkiv, som dessverre er nokså defekt efter okkupasjonen, i utenlandske arkiver og i andre kilder har han trukket frem et stort og interessant stoff. Hans manuskript til Landslogens historie og forhistorie frem til 1940 oppbevares i Landslogens arkiv. For at boken skulle få et rimelig omfang og en overkommelig pris, var det nødvendig å forkorte manuskriptet. ...» S. 8 er dette forord signert «C. Stub Holmboe. / Oslo, september 1966.» Anton Cathinko Stub Holmboe (1892-1980) (mor: Marie Helene (Lillemor) HEFFERMEHL, dtr. av h.r.adv., senere sorenskriver Johan Kristoffer Støren Heffermehl og Emma STANG, søster av statsminister Emil Stang: se Stang (slekter)) var høyesterettsdommer og fra 1962 til 69 «Stormester og Høyeste Styrer» i Den norske Frimurerorden. I 1919 ble han gift med Margrethe Laurentze Amalie Høy (Drammen1892-1986 Oslo), hvis bror, Jonas Skougaard Høy (1883-1971), var direktør i firmaet A.F. Klaveness & Co. A/S fra 1916 og helt frem til 1946 samt formann i Oslo nye Rederiforening 1933-35 og styremedlem i Krigsforsikring for Skib 1935-54 (ifølge «Hvem er Hvem? 1964», s. 288. Samme sted, s. 268, finnes oppl. om Stub Holmboe). Se https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Krigsforsikring_for_Skib. NB: Marie Helene (Lillemor) Heffermehl var en søster av Emma HEFFERMEHL (1866 Cha.-1917 Stavanger), som i 1891 i Algerie ble gift med polarforskeren Roald Amundsens storebror, disponent Jens Ole Antonio (Tonni) Amundsen (1866 Borge ved Sarpsborg-1927 Stavanger), hvis datter Emma Amundsen (1895-1918) ble gift i Stavanger i 1915 med maskinist og aksjemegler Hans Wille (1881-1932), sønn av distriktslege i Ryfylke Christian Wille og Augusta Sørenssen, hvis bror AIMAR SØRENSSEN i 1900 ble gift med Helga KOHT, søster av utenriksminister Halvdan Koht: se ovenfor under Hambro:1947 avslutningsvis! Forøvrig var brødrene Amundsens mor, Hanne Henrikke Gustava Sahlqvist (1837-93), en dtr. av fogd i Fredrikstad, sorenskriver Gustav Sahlqvist og Maren Kirsten Wright, dtr. av Lars WRIGHT (1756-1829) på Gaaserud i Lardal og (~ 1791) Johanna Christine KIELMANN (1771 Nøtterø-1833 Lardal ved Larvik), dtr. av sogneprest til Nøtterø Rasmus Kielmann (1723 Larvik-72 Nøtterø) (~ 1° i 1759 med Anne Christine Eeg, dtr. av Børre Eeg, fogd i Romsdalen) og 2. hustru (~ 1768) Johanne Cathrine Hansdatter [mor: Kirsten WRIGHT, dtr. av skipskaptein Ulrik W. og Anne Andersdatter Scheen)], og som enke etter presten gift 2. gang i 1783 - i barnløst ekteskap - med Ole Christian Mørch (1746-1818), skipsfører og navigasjonslærer i Sandefjord. Med Kielmann ble hun mor til to døtre, nemlig nevnte Johanna Christine K. (gift Wright) og Anna Christine Eeg Kielmann (1769 Nøtterø-), som i 1788 ble gift med Niels LARSEN (1753-96 Larvik), sagbruksforvalter i Larvik, som bosatte seg på Gåserud og ble far til Kirsten WRIGHT LARSEN (LASSEN), som i 1801 bodde hos sin mormor (hos Ole Ch. Mørch) og i 1811 giftet seg med artillerikaptein Jacob RØRDAM (1779-1852), senere overtollbetjent ved Vallø saltverk, hvis sønn, Anton Christian Nicolay Rørdam (1811-80), kaptein i den norske flåte (marinekaptein), så tollinspektør i Arendal, i ekteskap med Anette Elise Knutzen (1817-99) ble svigerfar til Johan Engelhardt EGER (1846-1921) (se Eger (slekt)), Axel Christen SCHEEL (1837-1900) og Peter Hermann Vogt (1829-1900).
  • Thowsen, Atle: «Handelsflåten i krig 1939-1945», bind 1: «Nortraship • Profitt og patriotisme» (1992). S. 121: «Allerede 11. april hadde forsikringsmannen Bjørn Kverndal [1888 Kverndal, Holt, Aust-Agder-1953 London; gift med Agnes Tschudi-Madsen] bedt presidenten i Det norske handelskammeret i London om å kalle sammen styret til rådslagning om den norske handelsflåtens stilling etter den tyske invasjonen. Møtet ble holdt dagen etter og førte til opprettelsen av ‘A Special Shipping and Insurance Committee’. Den norske generalkonsulen i London, Gabriel Conradi, ble valgt til formann for komitéen, som fikk til oppgave å skaffe en oversikt over norsk skipsfarts problemer, spesielt de som angikk handelsflåtens assuranse. Man besluttet å underrette Colban og Hysing Olsen om opprettelsen av komitéen og å forsøke å ta kontakt med Ministry of Shipping. / I et memorandum av 13. april tok Olaf Kverndal, bror til ovennevnte Bjørn Kverndal, til orde for at det ble dannet en ‘...authoritative body, incorporating all shipping interests...’ Nødvendige fullmakter måtte innhentes fra den norske regjering.» S. 123: «Den seks mann store komitéen besto, foruten generalkonsul Conradi, av skipsreder Leif Brodal, skipsreder og skipsmekler Fredrik Holst, direktør Bjørn Kverndal, passasjersjef C. O. Skappel og direktør Knud Sømme. Store rederiforetak som Det Bergenske Dampskibsselskab, Fred. Olsen og Wilh. Wilhelmsen var dermed direkte eller indirekte representert i komitéen. For Colban ble det nå enda mer påkrevet å få de nødvendige fullmaktene fra regjeringen i Norge.» - Her kan også nevnes Arne Toralf Sunde (1883 Kra.-1972 Oslo), som omtales av R. Norby i NBL: Skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen og hans rådgiver Sunde skulle lede arbeidet med handelsflåten og «kom til London 25. april, og som bankmann fikk Sunde til å begynne med ansvaret for finansene. Han sørget bl.a. for at Hambros Bank innrømmet en kreditt på 100 000 pund. 7. juni ble Sunde utnevnt til konsultativ statsråd, men arbeidet fortsatt hovedsakelig med skipsfartsspørsmål. Han var på tale som utenriksminister etter Koht, men da Trygve Lie fikk den stillingen, ble Sunde sjef for Forsyningsdepartementet. 1942 ble departementet delt, og Sunde var til 1945 sjef for det nyopprettede Skipsfartsdepartementet. Han var dermed den politisk ansvarlige for Nortraship, mens Lorentzen hadde ansvaret for driften.» Se Norby, Reginald. (2011, 9. juni). Arne Sunde. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 11. februar 2019 fra https://nbl.snl.no/Arne_Sunde.
  • «Undersøkelseskommisjonen av 1945, Innstilling fra» (full tittel: «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • UTENRIKS- OG FORSVARSPOLITIKK UNDER REGJERINGEN NYGAARDSVOLD TIL 7. JUNI 1940 — ADMINISTRASJONSRÅDET — RIKSRÅDSFORHANDLINGENE — HØYESTERETT — FYLKESMENNENE OG NYORDNINGEN AV KOMMUNENE 1940») (utgitt av Stortinget, Oslo 1946/Familieforlaget 2010 - første gang rapporten er blitt frigitt for åpent salg og med innledning av professor emeritus Hans Fredrik Dahl), særlig kapittelet «Aprildagene», s. 84-112 (da det dreier seg om et fotoopptrykk er pagineringen identisk med originalens), hvor Arne Scheels varsler og utenriksminister H. Kohts manglende forståelse av disse varslene - samt andre varsler! - blir grundig drøftet. Koht blir sterkt kritisert i innstillingen, men hvor sterkt, kommer sjelden tydelig frem hos de senere og i Norge svært så dominerende historikere utgått av Skodvin-skolen, f.eks. i Hjemmefrontmuseets skrifter (jfr. artikkel om Rolf Rynning Eriksen - og da med dette sitat in mente fra Lars Borgersruds banebrytende avhandling Konspirasjon og kapitulasjon, s. 361: «Bare to av de tidligere NS-offiserene [Jens Henrik Nordlie og R.R. Eriksen] lyktes faktisk, ved hjelp av naive og velvillige historikere, senere å omskape seg til virkelige motstandshelter og endog motstandshistorikere»). - I de to ovennevnte bøkene av Arvid Brodersen av 1979 og 1983 synes forfatteren mer å forholde seg til Kohts egne fremstillinger, enn til Kommisjonens mer saklige gjennomgang. Men Kommisjonen er klar i sin vurdering: S. 85: «Faresignaler / Som den følgende fremstilling vil vise er det i dagene fra 5. til 8. april mottatt viktige meldinger fra den norske legasjon i Berlin. Disse meldinger har vært kjent av utenriksminister Koht, av statsråd Ljungberg, av Kommanderende General [Laake] og Kommanderende Admiral [Diesen]. Derimot har statsministeren og de øvrige [!] regjeringsmedlemmer vært uvitende om meldingene. / Utenriksminister Kohts stilling. / 29. mars 1940 skrev sendemann Scheel i Berlin en redegjørelse om hvorledes han betraktet situasjonen. Han nevnte at mange ting tydet på at Norge atter var kommet i forgrunnen, og at det særlig var jernmalmtransporten over Narvik som syntes å være brennende. Et fransk-britisk inngrep på norsk sjøområde ville stride mot folkeretten, hevdet Scheel, men det så ikke ut til at sånne hensyn ville være bestemmende for England og Frankrike, når de ved å avskjære transporten kunne ramme Tyskland følelig. Brevet sluttet med: ‘Noe fredstegn er ikke å øyne. Det eneste helt sikre er, at Norge bør holde sitt forsvar i orden, så sterkt som vår ytterste evne tillater.’» S. 104: «For først å nevne utenriksminister K o h t s forhold, hadde Scheel allerede i sitt brev av 29. mars 1940 inntrengende henstillet til utenriksledelsen å holde forsvaret i orden så sterkt som vår ytterste evne tillot det. / I Scheels neste melding av 1. april sies det at den svenske minister Richert drøfter skipskonsentrasjoner i Østersjøen i forbindelse med Narvik. Da Scheel jo selv tar sine reservasjoner, må det dog straks erkjennes at dette brev ikke må tillegges for stor betydning. / I brevet av 4. april nevnes opplysninger om Holland og Danmark. 5. april kom telegrammet om rykter som gjaldt tysk aksjon mot Sør-Norge og fra København antydet Esmarch det samme i telefonen. Utenriksminister Koht sier i sin forklaring at han ikke kunne legge vekt på slike ubestemte ting som rykter. Kommisjonen er enig i at meldingene kom til Norge i en høyst mangelfull form, men kan dog ikke tillegge innvendingen avgjørende vekt. Meldinger av denne art måtte naturlig komme som rykter, et offisielt grunnlag kunne en ikke regne med. Det at lignende ting var hørt tidligere, burde heller ikke ha slappet interessen. Tvertom kan en med like stor rett si at den ting at ryktene var vedholdende og gjaldt samme ting burde ha skjerpet mistanken. Stor vekt må Kommisjonen tillegge det forhold at Koht ikke tar initiativ til å få meldingene supplert. Det går ikke ut noen [!] henvendelse til legasjonene i Berlin, København eller Stockholm for å få mere inngående opplysninger. Koht forklarer at han [s. 105:] hadde liten tillit til legasjonen i Berlin; det kan forstås, særlig når det gjelder legasjonsråd Stang. Men det burde på et tidligere tidspunkt ha ledet til at legasjonen i Berlin, som ved siden av London-legasjonen var den viktigste, var blitt omorganisert f. eks. på den måte at Norge, som de øvrige nordiske stater, hadde fått en militærattaché. Når det ikke var skjedd, burde Utenriksdepartementet ha sendt en mann ned i aprildagene for å undersøke saken. Det danske utenriksministerium gikk i disse dagene fram på en langt mer energisk måte. Kommisjonen kan heller ikke unnlate å nevne at da det senere kom meldinger som ikke var rykter, bevirket ikke det noen forandring i Kohts holdning. / Den melding som kom 7. april om at flåten hadde forlatt Stettin med vestlig kurs, tillegges nemlig heller ikke betydning. Hvorledes en enn vil oppfatte fru Ræders forklaring er det dog på det rene at statsråden avviste det hele. / 8. april kom meldingene om at den tyske flåten stevnet nordover [!] fra danske farvann. Koht uttalte da formodningen om at disse skip ikke var bestemt for Norge, og at kampen mellom den engelske og tyske flåten ville bli ført utenfor norske farvann. [Merkelig nok unnlater her Kommisjonen å nevne eksplisitt det 12. vedlegg i dokumentoverbringelse fra minister Scheels efterlatte enke og yngste sønn ved h.r.adv. Christian Vogt til Protokollkomiteen: «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl. 14:00 (nr. 67) / ‘Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt [nr.] 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.’» - Nr. «66» = Stettin-telegrammet. Bemerk i denne sammenheng også Kommisjonens refleksjon på side 109: «Det kan idag synes forbausende at de offentlig kjente meldinger: den tyske flåten som sto ut av danske farvann med nordlig kurs og senkningen av ‘Rio de Janeiro’[46] med de opplysninger tyskerne selv ga, ikke skaket Regjeringen og Stortinget mere opp.»] [...] / Den engelske telefonmelding om de tyske skips bevegelser mot Narvik ble meddelt Marinen, men ikke drøftet i Regjeringen. Og endelig kom meldingen om ‘Rio de Janeiro’, som var kjent av alle, men som særlig utenriksministeren burde [!] sett i sammenheng med de opplysninger som allerede forelå. Nå var det ikke lenger muligheter, det var tale om sannsynligheten for et angrep på Norge, ja, endog overveiende sannsynlighet. / Kommisjonen finner å måtte karakterisere det som en alvorlig forsømmelse at statsråd Koht ikke orienterte sine regjeringskolleger [!] om de mottatte meldinger, så at Regjeringen ialfall senest 5. april kunne ha fått oppfordring til å treffe de nødvendige tiltak [!] f. eks. minelegging, mobilisering av kystfestningene og mobilisering av Hærens avdelinger. / Det er utvilsomt så, at utenriksministeren, etter 4. april med Colbans telegram om samtalen med Noel Baker, 5. april med notene, og 8. april med den britiske mineutlegging, har fått sin oppmerksomhet [s. 106:] rettet mot England og at han har vært overarbeidet og slitt. Dette kan belyse Kohts vanskeligheter, men det kan ikke unnskylde at Regjeringen ikke ble orientert om de faresignaler som også kom fra s ø r. / Det var også en feil av statsråd Koht å gi Stortinget en mangelfull og misvisende orientering. Den tale Koht holdt i Stortinget 6. april bærer intet preg av de meldinger som han hadde fått fra Berlin og København 5. april, Colbans telegram av 3. april og de fransk-britiske noter av 5. april. Koht forklarer at notene var hemmelige, og at de ikke kunne behandles i det åpne stortingsmøte som var berammet. Kommisjonen må dog tro at det hadde vært lett å få møtet omberammet til lukket møte om det hadde vært forsøkt. Da en lignende britisk note kom 6. januar, ble den tillagt stor betydning og ledet til diplomatisk og militær aktivitet, bl. a. var det alarmberedskap i sjøforsvarsdistriktene. Nå skjedde intet.» - Scheels telegram av 8. april ble altså sendt kl. 14:00. Fordi telegrammet av en eller annen grunn (?) ikke blir gjengitt i Innstillingen, blir det desto viktigere å merke seg hva Kommisjonen sier når den omtaler bl.a. Scheels telegram. S. 92: «Litt senere på formiddagen [8. april] kom det en rekke forskjellige meldinger om tyske skipsbevegelser i danske farvann. Kildene for disse meldinger var forskjellige, en kom fra Scheel [kl. 14:00!], en annen fra Esmarch og atter andre fra danske og svenske militære myndigheter. Meldingene fortalte at transportskip med tropper ombord [!] støttet av marinefartøyer av alle kategorier fra minesveipere til slagkryssere, sto nordover [!]. Samtidig kom det fra britisk side gjennom militærattachéen i Oslo beskjed om at engelske sjøstridskrefter var på vei mot Kattegatt for å oppta kampen. Koht nevnte dette i Utenrikskomiteen, men tilla fremdeles [!] ikke saken noen betydning. / I 15-tiden kom det en melding til utenriksministeren fra legasjonen i London pr. telefon. Dette var den første melding fra britisk side om den tyske aksjon. Meldingen lød: / ‘Legationens telegram i eftermiddag må behandles øieblikkelig. Det gjelder angivelig tysk flåtebevegelse henimot Narvik.’ / Utenriksminister Koht fikk meldingen [ca. en time etter at Scheels telegram var blitt sendt til UD kl. 14:00] mens han arbeidet i departementet med svaret til Storbritannia og Frankrike. Han ga beskjed om at telegrammet, når det kom, straks måtte forelegges marinemyndighetene. / Kl. 18 kom det bebudede telegram mens utenriksminister Koht var i Stortinget.» Og NB: Koht må ha vært tilstede i Utenriksdepartementet omkring klokken 14:00, for Simen Zernichow skriver i sin artikkel «Det tyske krigsforlis som ble ignorert?», s. 10: «Møtet i utenrikskomiteen fortsatte frem til kl. 11.30. / Regjeringen ble deretter samlet og protesten Koht hadde jobbet med ble vedtatt. Koht dikterte deretter protesten til pressen kl. 12.55. Senere reiste han til Utenriksdepartementet. Det var en del forberedelser som måtte ordnes før møtet i Stortinget senere på ettermiddagen. Han jobbet hardt frem til møtet, kun med et kvarters pause i tretiden [!] for å spise mat. Omtrent samtidig fikk han en telefon fra den norske legasjon i London om angivelig tyske flåtebevegelser med retning Narvik» (jfr. Rio de Janeiro-referanse 46 her like ovenfor samt: [47]). - Innstillingen fortsetter s. 93: «Tyske dokumenter viser at en i tyske militære kretser var i høyeste grad nervøs, fordi den tyske plan var blitt røpet i og med senkningen av ‘Rio de Janeiro’. Denne nervøsitet var ikke nødvendig. Etter stortingsmøtet hadde Regjeringen en konferanse som ble avsluttet noe over kl. 21, og Koht sier selv om denne konferanse at en ingen tanke [!] hadde om det som skulle hende.» Denne Kohts påstand bør sees i lys av den telefonsamtale, som Gudrun Martius (senere gift Ræder) hadde med Koht allerede den 7. april: Gudrun Ræder forteller i «De uunnværlige flinke» av 1975, s. 15, om en skjebnesvanger telefonsamtale med Koht: «Vi hadde vært nøytrale før, og regnet det visst som en slags guddommelig rett å kunne fortsette med det. / Jeg arbeidet dengang i den handelspolitiske avdeling under ekspedisjonssjef C. F. Smith, og var av dem som burde ha visst bedre... / Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle 'A-koden' som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport, nevnt i min rapport 611, at 18 à 20 skip på en samlet tonnasje av 150 000 tonn har gått ut fra Stettin med vestlig kurs natt til 5. april. Det opplyses videre at bestemmelsesstedet skulle nås 11. april, stedet ukjent.’» (Se Lundbo, Sten. (2017, 25. august). Gudrun Dorothea Ræder. I Store norske leksikon. Hentet 26. januar 2019 fra https://snl.no/Gudrun_Dorothea_R%C3%A6der. Merk at det her står «18 à 20 skip» til forskjell fra i Innstillingen, s. 89, óg i vedlegg nr. 11 i «Brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen» ved h.r.adv. Christian Vogt m.fl., hvor det står «15 à 20 skib» [Kommisjonen skriver «skip»].) - Gudrun Ræder fortsetter på s. 16f: «Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte 'til Norge', sa han at han mente de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var 'transportskip' som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs. Jeg spurte deretter hva jeg skulle gjøre med meldingen, og han svarte at det i grunnen ikke var noe å gjøre, for enten var meldingen uriktig, og da var det best ikke å bringe den videre, eller den var sann, og da kunne ikke vi stanse den tyske flåte allikevel. Jeg foreslo at jeg i hvert fall kunne sende meldingen til Admiralstaben...» osv. - Dette Stettin-telegrammet skriver også historikeren Odd-Bjørn Fure om, nemlig i den statlig støttede «Norsk utenrikspolitikks historie», bind 3: «Mellomkrigstid. 1920-1940» av 1996, s. 373, men uten å nevne Gudrun Martius med et ord eller referere til hennes egen førstehåndsberetning: Med den éne henvisning - i note 79 - til Kohts «Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940. Synspunkt frå hendings-tida» av 1947, s. 68-69, finner Fure det tilstrekkelig å vise til denne bok alene og skriver: «Meldingen ble telefonert hjem til Koht om ettermiddagen søndag 7. april. I sin tolkning la Koht hovedvekten på tidspunktet da skipene skulle nå sitt bestemmelsessted. Når de ikke hadde nådd Norge etter to døgn, måtte de ha fjernere mål. Koht tenkte seg at de skulle delta i et kombinert angrep fra sjø og over land mot Vest-Europa.» Og Fure legger til: «Kommanderende admiral og admiralstabssjefen kom dagen etter til samme konklusjon, etter å ha mottatt meldinger om ytterligere observasjoner av tyske skip, som hadde nådd danske farvann 7. og 8. april.» Denne siste setningen avslutter også aktuelle avsnitt, og Fure henviser her til sin egen artikkel «Weserübung. Det perfekte strategiske overfall? Forsvarsstudier 4» av 1990, s. 9. (Som alle vet, forløp overfallet ikke helt perfekt utenfor Drøbak.) Men hva er det egentlig Koht sier på de nevnte sidene 68 og 69? Jo, det blir stadig senere på dagen: «Men sundagskvelden (7. april) fekk eg telefonert heim til meg eit telegram som da nett [!] hadde komi frå minister Scheel i Berlin (s. 89). ... / Den sekretæren som telefonerte dette ut til meg, har meir enn halvt-anna år etterpå gjevi ei oppskrift om den samtalen ho da hadde med meg i telefonen (s. 90). Eg trur ikkje noko kunnigt menneske kan ta ei oppskrift så lang tid etterpå for ordlyd-referat av samtalen, og det inneheld ting som eg trur meg viss på eg ikkje kan ha sagt på den måten. Eg skjønner heller ikkje at ho etter samtalen kunne ha nokon tvil om at ho skulle sende telegrammet i avskrift til Admiralstaben; det var fast instruks om det for slike tilfelle. / Granskingsnemda legg da heller inga vekt på ordlyden i referatet, men held seg til den meininga eg gjorde meg om telegrammet. Den kan eg her gje fullstendigare enn nemda gjer, som berre seier (s. 90) at eg ‘avviste den tanke at disse skip skulle til Norge’.» Koht sår altså først tvil om Gudrun Ræders troverdighet, hun husker ikke det samme som ham med hensyn til telefonsamtalens ordlyd. La nå dette være UAVKLART, hele dette referat av samtalen, som fru Ræder opprinnelig ga på utenriksminister Trygve Lies anmodning, så konsentrasjonen heller kan rettes mot Kohts neste skritt - idet han nemlig fortsetter: «For det fyrste tenkte eg at når troppeskipa hadde gått ifrå Stettin og vest-etter natta til 5. april, men vi enda to jamdøger etterpå ikkje hadde hørt noko om dem frå [s. 69:] danske farvatn, så måtte det venteleg ha gått til Kiel-kanalen. Og da var det det naturlege for meg å setta denne transporten i samband med den store tyske framstøyten vestpå.» Men er dette en Koht som også forbereder seg på å underslå Scheels telegram av 8. april (ved slett ikke å nevne dette telegram, som jo ikke finnes gjengitt i Innstillingen)? Riktignok er det ikke da snakk om den 7. april mer, men den følgende dag. Men dette telegram av 8/4 ble sendt allerede kl. 14:00, og det handlet om, «at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib være sett i Storebelt på vei nordover»! Og dette spørsmål er berettiget, fordi Koht på sidene 70 og 71 i «Norsk utanrikspolitikk...» hevder følgende: «Så reiste eg beint inn til departementet og sette der opp eit utkast til norsk protest mot mine-utlegginga. Det er vel rimeleg — eller i det minste mogleg — at eg da fekk lesa det brevet som da hadde komi frå minister Esmarch, ... / Eg tykte likevel det var tryggast å telefonere til den danske sendemannen i Oslo og tala med han om dei meldingane eg hadde fått ifrå Berlin og København, og eg bad han syrgje for at vi i Noreg måtte få veta om det straks dei i Danmark [!] såg noko til tyske orlogsskip. Om lag ei tre kvarter etter eg hadde gått frå departementet til Utanrikskomitéen, telefonerte han så til departementet at den danske flåte-kommandoen hadde lova å varsle den norske admiralstaben om dei der nede [s. 71:] skulle merke noka uvanleg stor sigling nord-etter gjennom Øresund og Belta. / Noko varsel om noko slikt hadde eg i alle tilfelle ikkje fått før eg gikk i Utanrikskomitéen [!]. Granskingsnemda seier (s. 92) at det den føremiddagen kom ei mengd med meldingar om tyske skip på veg nordetter, og at eg nemnte dette i Utanrikskomiteen, men framleis ‘ikke tilla saken noen betydning’. Men alle [!] desse meldingane kom fyrst under og etter møtet i Utanrikskomitéen, ...». Påstår Koht. Ifølge ham roter både fru Ræder og Kommisjonen! Her kan det bemerkes to forhold A og B:: For det første A, at hér bare er benyttet den nyutgitte Innstillingen, mens det i «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • BILAG • BIND II» (1947) finnes den mest detaljerte gjennomgang av Scheels telegrammer, og bl.a. denne interessante bemerkning på s. 154: «Fru Ræders fremstilling er i alt vesentlig bekreftet av byråsjef T. V. Aass. / Utenriksminister Koht bestrider [note 2: «Se Kohts forklaring 18. desember 1945»] å ha uttalt seg til fru Ræder således som hun refererer ministerens ord i samtalen. Han ville aldri ha kunnet diskutere telegrammets rekkevidde med Departementets chiffervakt. Koht opplyser for øvrig at han i sitt hjem, da telegrammer ble lest opp for ham, ikke hadde Scheels melding nr. 611 for hånden. Han anså det for utelukket at telegrammet av 7. april siktet på et fremstøt mot Narvik både fordi den britiske flåten var på vakt i Nordsjøen og fordi tidsangivelsen 11. april måtte tyde på fjernere mål. I sin forklaring nevner Koht at han tenkte seg muligheten av et tysk angrep på England, hvilket også stemmer med fru Ræders gjengivelse. Kommisjonen vil her bemerke at det er en dårlig sammenheng i Kohts oppfatning. Kunne den britiske flåte forhindre et angrep på Norge, måtte den ennå [enda!] lettere ha kunnet dekke England. Dessuten var England et nærmere mål enn Narvik.» - For det andre B: UANSETT Kohts uenighet med kommisjon og UD-sekretær er det slik, at SCHEELS SISTE CHIFFERTELEGRAM FØR INVASJONEN BLE AVSENDT FRA LEGASJONEN I BERLIN TIL UTENRIKSDEPARTEMENTET DEN 8. APRIL KL. 14:00, altså 2 timer og 30 minutter etter utenrikskomitémøtets avslutning kl. 11:30 og ca. en time etter at Koht dikterte protesten til pressen kl. 12:55 (og deretter dro utenriksministeren til sitt departement og kontoret i Victoria Terrasse, hvor han «jobbet hardt frem til møtet [i Stortinget senere på ettermiddagen], kun med et kvarters pause i tretiden for å spise mat» - altså ca. en time etter at Scheels telegram var blitt sendt); - og det dreide seg om et kort telegram (ikke tidkrevende å tyde) med opplysninger om nettopp tyske krigsskip i danske farvann med nordlig kurs. Og forøvrig: Hvem var vakthavende i Utenriksdepartementets chifferkontor den 8. april? I denne sammenheng er det også av interesse, at det gjerne vil være en viss forskjell mellom et avsendt og et mottatt chiffertelegram, som svarer til, at det siste er en utlegning eller tolkning av det første. Jfr. Stettin-telegrammet ovenfor av 7. april, om hvilket Gudrun Ræder skriver: «Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste.» Versjonen ovenfor gjengitt i Innstillingen, s. 89, er overensstemmende med den gjengivelse - eller egentlig: tolkning - som fru Ræder presenterer i sin bok s. 15 (altså bortsett ifra, at hun opererer med «18 à 20 skip» istedenfor 15-20). Det telegram som ble sendt fra Berlin - eller mere presist: som telefonisk ble lest opp i kode derfra - lyder ifølge vedlegg nr. 11 til «Brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen»: «7/4.40. Chiffertelegram (nr. 66) / Noreg Oslo. / Om troppetransportskib omhandlet slutningen min 611 oplyses fra pålitelig kilde at 15 til 20 skib tilsammen 150.000 tonn natten til 5. april har forlatt Stettin med vestlig kurs, ukjendt bestemmelsessted. Destinasjon skulle [rettet fra ‘skulde’] nåes 11. dennes [sic; her menes vel «denne m.», altså måned]. / Scheel.» Og - endelig - det dertil hørende, presiserende vedlegg nr. 12 lyder i sin helhet: «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl. 14.00 (nr. 67) / Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.» Og NB: Dette siste telegrammet ble sendt direkte til Utenriksdepartementet, hvor Koht var tilstede, og ikke til den norske admiralstab! Koht var altså selv tilstede i departementet da dette siste telegram må ha kommet dit, i motsetning til da det første av de to telegrammene ble mottatt (av frøken Martius); da var Koht ikke i Utenriksdepartementet, men hjemme på Lysaker. - Her kan også nevnes, at Koht skriver i «Norsk utanrikspolitikk...» s. 75: «Eg kom i departementet kl. 13 1/2, så eg hadde snau tid. Enda trur eg at utanriksråden fyrst la nokre saker [?] fram for meg. Med eg så sat og skreiv som hardast (blad etter blad gikk med ein gong til reinskriving) kom byråsjef Reusch inn til meg — det var kl. 15 — med telefonmelding frå London om at det ville koma il-telegram som ville gjelde ‘angivelig tysk flåtebevegelse henimot Narvik’.» Og på s. 76: «Førebels [!] fekk da Reusch berre order til å sende meldinga til Admiralstaben.» - Nå var jo Christian Prahl Reusch byråsjef, mens vakthavende på chifferkontoret nok må ha vært en eller annen sekretær. Men her forteller i hvert fall Halvdan Koht selv om en viss aktivitet i departementet - kl. 15:00 - med hensyn til telegrammer. Stadig sst. s. 76: «Da eg kom i Stortinget kl. 17 og enda der skreiv på dei siste linene av den utgreiinga eg skulle gje, hendte det at ein stortingsmann la fram for meg eit kveldsblad der det med store bokstaver stod om det tyske skipet som hadde forlist utanfor Agder, og om at mannskap som hadde komi til lands sa at dei var på veg til Bergen. Eg fekk ikkje tid til å tenke meir over denne sensasjonelle meldinga før eg måtte på talarstolen. Og så heldt stortingsmøtet fram til kl. 21 om kvelden.» Det utenriksministeren likevel fikk god tid til før kvelden var omme, var å oppsøke fru Sigri Welhaven Krag og invitere seg selv på biff hos henne, mens UD forgjeves forsøkte å finne ham. Eventuelt hadde han, ifølge egne ord i forklaring til Undersøkelseskommisjonen av 5. januar 1945, vært invitert: «Personlig reiste jeg ikke til mitt hjem på Fornebu for jeg hadde en innbydelse til å spise aftens hos en kjenning i byen.» Dette opplyser Bomann-Larsen i note 66 til kapittel 44 i boka «Æresordet», hvor han også nevner: „At ministeren ble servert biff fremgår av et senere intervju med fru Krag (Per Egil Hegge, Dag og Tid, 18.5.2006.). Koht sier i sin forklaring at han ‘ikke husker’ navnet på sekretæren i UD. Chr. Mohr skriver følgende i sin dagbok (RAO) fra krigsutbruddet: ‘8. april 20:00. Ankom til nattevakt. 22:30 Admiralstaben melder at Bolerne har åpnet ild og at det er kamp i ytre Oslofjord. Varslet Koht (Han spiser aftens hos fru Krag i Harbitz gate.)’ Parentesen er tilføyd senere ‘for fullstendighetens skyld’. Det er nærliggende å anta at Koht ikke har oppgitt noe telefonnummer, at det følgelig stemmer at det var ham selv som tok kontakt med UD. Kohts tidsangivelser ligger betydelig senere enn sekretærens» osv. - Både sult og handlekraft er forøvrig Kohts avslutningstema i det siste avsnitt av dette kapittel «Overfallet», s. 77: «Endelig kl. 21 kunne vi halde regjeringsmøte. Da må eg venteleg ha vori noko trøytt etter det intense arbeidet frå tidleg om morgonen, og da dagen var slutt merka eg at smått hadde det vori med maten òg. Men allermest var eg oppgjeven av alt det — som eg tykte, uturvande — snakket eg hadde måtta høre på i stortingsmøtet, så det sat i meg liksom eit krav om at no måtte vi ikkje snakke lenger, men fortast råd var berre gjera dei vedtaka som måtte til. Det var klart at forsvarsministeren no skulle seia kva som aller fyrst trangs, og han kom da òg med framlegg frå kommanderande general om ålmenn mobilisering. Men han sa — og viste i så måte til generalstaben — at slik ei mobilisering kunne ikkje bli sett i verk på mindre enn tre dager.» Og utenriksministeren selv: Han brukte altså heller ikke denne – som det snart skulle vise seg – siste anledning til å informere sin sjef, statsministeren, og alle de uvitende regjeringsmedlemmene (bortsett fra forsvarsminister Ljungberg) om alle de telegrammer og varsler, som han selv hadde mottatt den siste uken: se her ovenfor under Innstillingens avsnitt «Faresignaler». Tor Bomann-Larsen skriver i «Æresordet» (2011), s. 356f: «Imens spaserte Norges utenriksminister i Homansbyen. Han førte en av sine fortrolige samtaler med den vakre, men angivelig så ulykkelige fru Krag. Billedhuggersken hadde nettopp servert sin gjest et varmt måltid, før de to var gått en sen kveldstur i villagatene bak Slottet. / ‘Ved 12-tiden hørte vi plutselig flyalarm,’ forklarte Halvdan Koht med en omtrentlig tidsangivelse. ‘Min første tanke var at det skulde formodentlig være en prøve. Men da det varte ved, skjønte jeg at det måtte være alvor.’ Likevel, i stedet for straks å begi seg det knappe kvarteret til Victoria Terrasse, valgte utenriksministeren å [s. 357:] være galant. Han fulgte fru Krag i motsatt retning tilbake til hennes hjem på Briskeby. Her begynte han uten hell å telefonere. / Til slutt fikk han kontakt med vakthavende sekretær i departementet, [August] Christian Mohr [hvis vakt altså startet kl. 20:00]. Den unge sekretæren kunne fortelle at ‘fremmede krigsskip forsøkte å komme inn Oslofjorden.’ Utenriksminister Koht fikk et akutt behov for drosje. Biltransport skulle imidlertid vise seg like uoppnåelig som telefonforbindelse. Det endte med at Norges utenrikspolitiske ledelse måtte begi seg til fots ‘i mørke natta’ [her følger ovennevnte note 66]. Da han etter omveier og forviklinger endelig nådde frem til Victoria Terrasse, hadde Halvdan Koht i egen høye person demonstrert landets ubehjelpelige krigsberedskap.» - En historiker som faktisk nevner Scheels telegram den 8. april er Bjørn Bjørnsen i «Det utrolige døgnet» av 1977, s. 16: «Det siste Utenriksdepartementet hadde hørt fra legasjonen i Berlin, var en telefon fra Scheel i 13.30-tiden mandag 8. april. Scheel spurte om det var så at England hadde gått inn i norsk farvann med miner. Han fikk bekreftet det og ringte av uten å si noe mer. / Det vil si at i 14-tiden mandag 8. april kom det nok et telegram fra Berlin om at de skipene som var nevnt i forrige telegram, var sett på vei nordover i Storebelt. Men det stod allerede å lese i mandagsavisene i Oslo. Og da beslagla de britiske minene alles oppmerksomhet.» Her vises det til en note: «Opplysningene om meldingene fra Berlin er hentet fra Undersøkelseskommisjonen, bilag 7. Den beretter også om hva som senere skjedde i Berlin, sammen med UDs offisielle rapport om regjeringens virksomhet 9. april 1940-22. juni 1945.» / S. 17: «Admiralstaben diskuterte om de tyske flåtebevegelsene kunne bety at tyskerne var i ferd med å angripe Nederland, slik Scheel hadde meldt fra Berlin. / Men kommanderende admiral H. E. Diesen hadde like liten tid som utenriksminister Koht til å overta etterretningsoffiserenes jobb med å tyde telegrammer... / / Ingen tok seg tid til å studere dagens nyheter i sammenheng. Og regjeringen gikk fra hverandre, lykkelig uvitende om alarmsignalene sørfra, mens generalstaben formidlet beskjed til distriktskommandoene at de ikke ville få noen ny ordre før neste morgen, tirsdag 9. april. Deretter gikk de hjem.» Disse forhold omtaler Bomann-Larsen skarpere i «Æresordet», s. 354f: «Ved åttetiden gikk Birger Ljungberg på talerstolen og gjenga en melding som var innløpt fra Kristiansand. Politimesteren i Lillesand kunne rapportere om et tysk fraktskip som var blitt torpedert av britene og at 100 soldater var blitt reddet i land. De var i hærens grå uniformer, troskyldige og takknemlige for å bli reddet. ‘Tyskerne meddelte at det også hadde vært hester og uniformer ombord i skipet, og det var blitt sagt dem at de var på vei til Bergen for etter anmodning fra den norske regjering å hjelpe nordmennene.’ / Her fikk Stortinget i realiteten klar beskjed om at invasjonen av Norge var i gang, med hærstyrker, hester og kanoner. Inklusive propagandagrepet om å ‘hjelpe nordmennene’. Mot britene. Men heller ikke dette gjorde inntrykk på admiralen som fulgte Stortingets forhandlinger. Henry Diesen lot seg ikke lure av feltgrå uniformer. ‘Når noen av de medfølgende skulde ha sagt at bestemmelsesstedet var Bergen, så mente jeg at det kunne være kamuflasje.’ Kommanderende admiral hadde bestemt seg for tysk landgang på Shetlandsøyene. / Stortingsmøtet ble avsluttet klokken 21.00. Regjeringen samlet seg til konferanse. Den ble meget kort ‘fordi Koht var så trett’… Et forslag fra hærledelsen om ‘full mobilisering sønnenfjells’ ble avvist…Regjeringen gikk fra hverandre før klokken 22.00.» – Etter det dårlige valget for Nasjonal Samling i 1936 (med bare rundt 2 % av stemmene) sluttet Henry Edward Diesen (1883-1953) som NS-mann og gikk over i Arbeiderpartiet; – i 1933 hadde faktisk den senere kommanderende admiral blitt lagfører i Nasjonal Samling i Borre. Diesen var også høygradsfrimurer; sjøforsvarets øverste sjef var i 1940 frimurer av IX. grad. (Om Diesens NS-medlemskap: se Ola Karlsens artikkel på ABC Nyheter om NS-mannen Hans Hannevig [og Diesen]: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/20/226241/hannevig-var-klar-fra-april-1940-na-gjelder-det-a-tjene-penger.) Diesen hadde giftet seg i Bergen i 1907 med Karoline Elisabeth Fretheim (1886-1968) (mor til bl.a. UNNI Elisabeth Fretheim Diesen [1908-1977] og oberstløytnant og frimurer Torstein Fretheim Diesen [1911 Borre-]), datter av distriktslege Haakon Philip Thorsteinsen Fretheim (1853 Aurland-1924 Borre/Horten), hvis brorsønn Thorstein John Ohnstad Fretheim (1886-1971), veterinær, ble NS-landbruksminister 1940-45 samt far til Helene Forseth Fretheim (1917-), som den 15. september 1942 giftet seg med en annen kjent nazist, Axel Heiberg STANG (1904-1874) (se Stang (slekter)), medlem av Nasjonal Samling i 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-45, først kommissarisk statsråd, så under Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører». Karoline Elisabeth Fretheim hadde en bror, Haakon Philip Barfot Fretheim (1898-1974), som var gift med Elfi Hannevig (1893-1992), som anmodet sin bror, Hans Hannevig (1887-1988), om å melde seg inn i NS «for derved å støtte Diesen»: se Karlsens ovennevnte artikkel og Hannevigs vitnemål i rettsoppgjøret etter krigen. Hannevig var også NS-lagfører, og dessuten president i Norges Rederforbund. Sammen med sin sønn, Finn Thor Hannevig, ble han dømt i rettsoppgjøret etter krigen for økonomisk landssvik (men hadde også en bror, Thor Olav Hannevig (1891-1975), som var både motstandsmann og frimurer [1952 av VI. grad]). – Her kan avslutningsvis siteres fra et brev av 9. november 1940, hvor utenriksministeren vel for første gang skriver om Scheels telegrammer, skjønt dette brev først ble publisert i 2016 av Axel Scheel i brevsamlingen «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941». Som det fremgår av bokens forside, var brevsamlingens innhold samme år blitt gjort kjent for Tor Bomann-Larsen, hvorfor følgende sitat står å lese tvers over forsidefotografiet – ved NTB – av Halvdan Koht på talerstolen i Stortinget den 6. april 1940: «Det dreier seg altså om en privat korrespondanse der en sittende utenriksminister – i det Skard omtaler som ‘kjærleiks- og lengselsbrev’ – refererer direkte fra regjeringskonferanser i krigstid. Samlingen er ikke bare av betydning for Halvdan Kohts biografi, de[n] utgjør en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940.» / [Og som det videre opplyses om i en parentes, er dette sitatet hentet fra:] «Tor Bomann-Larsen: ‘Hjemlandet’, 2016, s. 496, note 31 til 3. kap. ‘Utenriksministeren’.» – Her siteres fra brevet kun de to siste avsnittene, det fjerde og femte, som handler om Scheels telegrammer, s. 90f: «Du citerer i brevet ditt noe fra ‘Nordisk Tidende’ i Brooklyn om at minister Scheel omlag 4. april [her menes vel den 5.] skulle ha underrettet meg om de tyske overfallsplanene, og at jeg så skulle ha spurt minister Bräuer om det var sant, og da han sa nei, gjorde jeg ikke noe ved det. Dette siste er naturligvis det rene tøv. Det som er sant, det er at jeg omtrent på den nevnte tiden fikk telegram fra Scheel om at han hadde hørt at tyskerne samlet skip for å sette seg fast en stad på Norges sørkyst (så omtrent tenker heg [sic; altså: jeg] var innholdet). Slike rykter hadde jeg fått fra ham før også. Jeg har jo ikke her noen data for meg, men jeg er temmelig sikker på at jeg bl.a. hadde fått et telegram av lignende innhold i de første dagene av februar. Og en annen gang kom det melding om at de tyske skipene alt var på vei nordover. Det er mulig at far din ville kunne hugse når det var, for jeg fikk han til å tilbakekalle alle ferie-bevillingene for den lørdagen og søndagen som fulgte, for alt mannskap på sørkysten, – det vakte en del panikk dengang. Slik fikk jeg den ene gangen etter den andre [her deles ordet noe uleselig i overgangen til den nye side 91] overfal[ls]rykter som viste seg å være falske, og derfor tok jeg kanskje ikke så mye skrekk av det ryktet som kom i førstningen av april. Men jeg har sikkert meddelt telegrammet fra Scheel videre til regjeringa (jeg har sett antydet at jeg beholdt det for meg sjøl), – vi hadde regjeringsmøte, ser jeg av dagbøkene mine, både 4., 5. og 6. april. / Jeg fikk ikke skrevet noe til deg i går. For om formiddagen hadde jeg legasjonsråd Berg fra Paris her, og om ettermiddagen måtte jeg i en fart til møte i byen; om kvelden måtte jeg arbeide med det som der var forhandlet. I dag har jeg vært i regjeringsmøte hele formiddagen, og i ettermiddag har jeg hatt minister Bachke her. Om alt dette er det mye å skrive. Men no er klokka så mange at jeg vil vente med det til i morgen. God natt, kjære venn, – jeg tenker på deg.» – Her følger også innledningen på det neste brev, så det ikke behøver å betviles, at Unni Diesen i krigstid ble holdt svært så oppdatert i Canada (!) på London-regjeringens virksomhet: «Søndag 10. novbr. / No skulle jeg altså fortelle deg litt om de møtene jeg hadde i forgårs og i går, og jeg får ta dem i kronologisk orden. / Utpå formiddagen fredag ringte Trygve Lie opp til meg fra byen og sa at vi kunne treffe Charles Hambro kl. 2 1/2 til samtale om skipshistoriene fra Sverige. Jeg måtte da få sendt bilen min hit ut igjen, for den hadde kjørt inn om morgenen med Friids, og like før lunchen kjørte jeg så av garde. I Ministry of Economic Warfare fant jeg foruten Lie og Hambro også en dansk—ættet juridisk tjenestemann ved navn Sporborg [ant. = Henry Nathan (Harry) SPORBORG (1905-1985), jurist i London, som ble «vice-chief of SOE» under offiseren - som bl.a. hadde kommandoen over 24th Brigade under kampene omkring Bodø - Sir Colin McVean Gubbins under 2. Verdenskrig i samarbeid med Sir Charles Hambro, og som sannsynligvis var mannen bak de senere, såkalte «stay-behind»-grupper, også kjent som Operasjon Gladio]. Som sedvanlig bad Lie meg føre ordet, og jeg forklarte da hvorledes saken stod for oss. Den stod no på at vi ikke hadde fått svar fra Sverige på de vilkårene vi hadde oppstIllet for å anbefale England å la være å represaliere for rekvisisjoneringen. Hambro sa at den engelske ministeren i Stockholm hadde fått løfte på et snarlig svar, og at han trudde svaret ville bli gunstig. Kunne vi stole på dette, så ville det i grunnen ikke stå annet igjen enn å kreve at Nortraship skulle bli behandlet som den part som representerer de norske skipene i spørsmålet om ettersyn og erstatning. Men ble svaret ikke gunstig, kunne vi…» - osv.! - NB: De følgende REFERANSER er ennå IKKE NUMMERERT. Dette skyldes et visst manglende samsvar mellom nummer-rekkefølgen i treliste-teksten ovenfor og den følgende rekkefølge av referanser og lenker. Dette vil bli ordnet i løpet av mai 2019.
  1. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Svavsted
  2. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sønder_Gøs_Herred
  3. ↑ REIMERS: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm
  4. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm
  5. ↑ https://wiberg-net.dk/759-60-Lysabild.htm#PederConradi-1
  6. ↑ https://wiberg-net.dk/1480-Sonderborg.htm#Hp-PetrusConradi
  7. ↑ https://wiberg-net.dk/267-Flemlose.htm
  8. ↑ ULRICH SANDBERG http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Ulrich_Sandberg
  9. ↑ https://www.geni.com/people/Peter-Grüner-d-e-Myntmester/6000000014254464171
  10. ↑ https://wiberg-net.dk/1132-Saeby-H.htm
  11. ↑ https://wiberg-net.dk/1054-55-Slagelse.Mik.htm#JohanBartsker
  12. ↑ https://nbl.snl.no/Jens_Henrik_Nordlie
  13. ↑ http://www.politietsregisterblade.dk/component/sfup/?controller=politregisterblade&task=viewRegisterblad&id=3389282&searchname=polit_simple
  14. ↑ https://snl.no/Jens_Henrik_Nordlie
  15. ↑ http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/u/ulriksholm/ejerhistorie.aspx
  16. ↑ http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Severin_Rasmussen
  17. ↑ FOLCKERSAHM: http://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270
  18. ↑ FAUST: http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm
  19. ↑ HANS HEINRICH v. SCHEEL: http://runeberg.org/dbl/15/0089.html
  20. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele
  21. ↑ https://www.geni.com/people/Dorthea-Sophie-de-Scheel/6000000078044448745
  22. ↑ https://www.geni.com/people/Frederick-V-of-Oldenburg-King-of-Denmark-and-Norway/4105251
  23. ↑ Tønder: https://dengang.dk/artikler/2511
  24. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oscarsborg_festning#Oscarsborg%20blir%20til
  25. ↑ EHRENSVÄRD https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/16741
  26. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith
  27. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Grønvold
  28. ↑ OSLO-KONSORTIET https://snl.no/Oslo-konsortiet
  29. ↑ http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Stiftamtmand/Friedrich_Buchwald
  30. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel
  31. ↑ SVEND PEDERSEN http://birgitfamily.dk/getperson.php?personID=I9763&tree=Birgit
  32. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schjelderup_(slekt)
  33. ↑ HISTORISK SUPPLEMENT https://www.nb.no/nbsok/nb/a184bfa934af58807c5814b3fbb22895?lang=no#0
  34. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Stang
  35. ↑ https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Par_Bricole
  36. ↑ https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lind_af_Hageby_nr_212
  37. ↑ https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Riksföreningen_Sverige–Tyskland
  38. ↑ Svensk Opposition: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Nysvenska_rörelsen
  39. ↑ https://nbl.snl.no/Ole_Sverre
  40. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Provincialloge_Polarstjernen_(1893–1960)
  41. ↑ https://www.google.no/amp/s/9april-live.dk/2015/04/04/4-april-1940-indberetning-fra-den-danske-gesandt-i-berlin-herluf-zahle-til-udenrigsministeriet/amp/
  42. ↑ https://www.aftenposten.no/norge/i/kae9X/Hjalp-tyskerne-med-tungtvann-og-lettmetall
  43. ↑ https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_nr_20
  44. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nova_Scotia
  45. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Blücher
  46. ↑ http://www.stiftelsen-arkivet.no/files/Artikkel-om-Rio-de-Janeiro---Simen-Zernichow.pdf
  47. ↑ https://no.wikipedia.org/wiki/MS_«Rio_de_Janeiro»
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bruker:Axel_Scheel/Scheel_(utdypende_artikkel)&oldid=1293793»