Schous bryggeri: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(30 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Schous bryggeri Oslo.jpg| Schous bryggeri holdt til i Trondheimsveien 2 i Oslo fra 1870-tallet til det ble nedlagt i 1981. Bygningene brukes i dag til en rekke andre formål.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2009)}}  
<onlyinclude>{{thumb høyre| Schous bryggeri Oslo.jpg| Schous bryggeri holdt til i Trondheimsveien 2 i Oslo fra 1870-tallet til det ble nedlagt i 1981. Bygningene brukes i dag til en rekke andre formål.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2009)}}  
'''[[Schous bryggeri]]''' ble etablert i Christiania i 1837 da grosserer [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]] (1792-1874) overtok et eksisterende bryggeri, ''Youngs bryggeri'' på [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], og ga det sitt eget navn.
'''[[Schous bryggeri]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1837 da grosserer [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]] (1792-1874) overtok et eksisterende bryggeri, ''Youngs bryggeri'' på [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], og ga det sitt eget navn.


Bryggeriet ble på 1890-tallet solgt ut av Schou-familien, og på 1960- og 1970-tallet ble det fusjonert med de øvrige Oslo-bryggeriene, før det ble endelig nedlagt i 1981. Det regnet seg da som landet eldste bryggeri, med opphav i Youngs bryggeris etableringsår, 1821.
Bryggeriet ble på 1890-tallet solgt ut av Schou-familien, og på 1960- og 1970-tallet ble det fusjonert med de øvrige Oslo-bryggeriene, før det ble endelig nedlagt i 1981. Det regnet seg da som landet eldste bryggeri, med opphav i Youngs bryggeris etableringsår i 1821.  
 
Bryggeriet ble på 1870-tallet flyttet til Schous eiendom i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 2 i Kristiania, der det forble til nedleggelsen.


Bryggeriet ble på 1870-tallet flyttet til Schous eiendom i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 2 i Christiania.</onlyinclude>


== Etableringen ==
== Etableringen ==
{{thumb høyre| Christian Julius Schou maleri.jpg| Bryggeriets grunnlegger, [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]], maleri av Jo Piene (1913) etter eldre original av Knud Bergslien.|Oslo Museum.}}
{{thumb høyre| Christian Julius Schou maleri.jpg| Bryggeriets grunnlegger, [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]], maleri av Jo Piene (1913) etter eldre original av Knud Bergslien.|Oslo Museum.}}


I 1837 kjøpte kjøpte grosserer Christian Schou bryggeriet til Jørgen Young i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] i Christiania, som han gjorde om til Schous bryggeri. Året 1821 ble satt som oppstartsåret for Youngs bryggeri, og det ble også brukt som oppstartsår for Schous bryggeri, som fram til nedleggelsen i 1981 ble markedsført som landets eldste.  
I 1837 kjøpte grosserer Christian Schou bryggeriet til [[Jørgen Young]] i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] i Christiania, som han gjorde om til Schous bryggeri. Året 1821 ble satt som oppstartsåret for Youngs bryggeri, og det ble også brukt som oppstartsår for Schous bryggeri, som fram til nedleggelsen i 1981 ble markedsført som landets eldste.  


Bryggeriet i Fjerdingen ble etter hvert for lite, og det ble bygget et nytt bryggeri på en stor tomt i Trondheimsveien 2, som Schou eide.  
Bryggeriet i Fjerdingen ble etter hvert for lite, og det ble bygget et nytt bryggeri på en stor tomt i Trondheimsveien 2, som Schou eide.  


Det nye bryggeriet ble gravis bygget ut, og sto helt klart rundt 1873. Det ble senere utvidet betraktelig. Bryggeriet forble i Trondheimsveien 2 helt til nedleggelsen i 1981.
Det nye bryggeriet ble gradvis bygget ut og sto helt ferdig rundt 1873. Det ble senere utvidet betraktelig. Bryggeriet forble i Trondheimsveien 2 helt til nedleggelsen i 1981.


== Solgt ut av familien ==
== Solgt ut av familien ==
Da Schou døde i 1874 ble virksomheten fortsatt av hans sønn [[Halvor Schou]] (1823–1879). Halvor Schou var utdannet brygger, men rettet sin interesse mer mot [[Hjula veveri]] og andre virksomheter som han involverte seg i. Etter ham overtok sønnen, [[Christian Julius Schou (1854-1909)|Christian Julius Schou]] (1854-1909), etter hvert  med svogeren [[Einar Westye Egeberg]] i den daglige ledelsen.  
Da Schou døde i 1874 ble virksomheten fortsatt av hans sønn [[Halvor Schou]] (1823–1879). Halvor Schou hadde arbeidet for bryggeriet i flere år etter endt utdanning, og kjente virksomheten godt, men rettet etterhvert sin interesse mer mot [[Hjula veveri]] og andre virksomheter som han involverte seg i. Etter ham overtok sønnen, [[Christian Julius Schou (1854-1909)|Christian Julius Schou]] (1854-1909), etter hvert  med svogeren [[Einar Westye Egeberg]] i den daglige ledelsen.  


I 1898 ble bryggeriet solgt ut av familien, til [[Hugo Wetlesen]] (1864-1954) og [[Hans von der Planitz]] (1850-1933). Wetlesen var bryggeriets administrative direktør og Planitz den tekniske direktør.
I 1898 ble bryggeriet solgt ut av familien, til [[Hugo Wetlesen]] (1864-1954) og [[Hans von der Planitz]] (1850-1933). Wetlesen var bryggeriets administrative direktør og Planitz den tekniske direktør.


== Opp- og nedgangstider, fusjoner og opphør ==
== Opp- og nedgangstider, fusjoner og opphør ==
Schous bryggeri kjøpte i 1916 opp Christiania bryggeri, og Foss bryggeri året etter. Oppkjøpene, samt brennvinsforbudet og opphevingen av forbudet mot brygging av øl i skatteklasse 2 og 3 i 1919 og 1920, gjorde at Schous bryggeri opplevde stor omsetning og stor fortjeneste på begynnelsen av 1920-tallet. Ved 100-årsjubileet i 1921 fikk for eksempel samtlige arbeidere, funksjonere og pensjonister jubileumsgaver på til sammen 250.000 kroner. Bryggeriet sto også bak etableringer av restauranter i Oslo som [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Skansen]] (1927) og [[Ekebergrestauranten]] (1929).  
Schous bryggeri kjøpte i 1916 opp Christiania bryggeri, og [[Foss bryggeri]] året etter. Oppkjøpene, samt brennvinsforbudet og opphevingen av forbudet mot brygging av øl i skatteklasse 2 og 3 i 1919 og 1920, gjorde at Schous bryggeri opplevde stor omsetning og stor fortjeneste på begynnelsen av 1920-tallet. Ved 100-årsjubileet i 1921 fikk for eksempel samtlige arbeidere, funksjonere og pensjonister jubileumsgaver på til sammen 250.000 kroner. Bryggeriet sto også bak etableringer av restauranter i Oslo som [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Skansen]] (1927) og [[Ekebergrestauranten]] (1929).  


Utover i mellomkrigstiden opplevde imidlertid også Schous nedgangstidene, blant annet spilte opphevelse av brennevinsforbudet i 1927 inn. Fra 1934 opplevde bryggeriet igjen bedre tider. I 1938 bygget man for eksempel et nytt brygghus.
Utover i mellomkrigstiden opplevde imidlertid også Schous nedgangstidene, blant annet spilte opphevelse av brennevinsforbudet i 1927 inn. Fra 1934 opplevde bryggeriet igjen bedre tider. I 1938 bygget man for eksempel et nytt brygghus.
Linje 28: Linje 27:
Schous bryggeri samarbeidet fra 1961 med Frydenlunds Bryggeri, som fusjonerte til Frydenlund Schous bryggeri i 1977. I 1978 gikk det fusjonerte bryggeriet inn i Nora Industrier sammen med Ringnes Bryggeri.  
Schous bryggeri samarbeidet fra 1961 med Frydenlunds Bryggeri, som fusjonerte til Frydenlund Schous bryggeri i 1977. I 1978 gikk det fusjonerte bryggeriet inn i Nora Industrier sammen med Ringnes Bryggeri.  


Schous bryggeri ble nedlagt i 1981 som da landets eldste eksisterende bryggeri.
Schous bryggeri ble nedlagt i 1981, som da landets eldste eksisterende bryggeri. [[Aass bryggeri]] i Drammen, som regner 1834 som sitt grunnleggingsår, har siden benyttet ''landets eldste'' i markedsføringssammenheng.


== Produkter ==
== Produkter ==
Linje 34: Linje 33:
Schous bryggeri var landets første bryggeri som laget undergjæret øl. Det skjedde i 1843 da man introduserte [[bayerøl]] i Norge.
Schous bryggeri var landets første bryggeri som laget undergjæret øl. Det skjedde i 1843 da man introduserte [[bayerøl]] i Norge.


Bryggerimester [[Laurits August Braaten]] ved Schous bryggeri patentert i 1903 alkoholfritt vørterøl, som bryggeriet satte i produksjon. I en årrekke reklamerte Schous aktivt med at de var først ute med vørterøl i Norge.
Bryggerimester [[Laurits August Braaten]] ved Schous bryggeri patenterte i 1903 alkoholfritt [[vørterøl]], som bryggeriet satte i produksjon. I en årrekke reklamerte Schous aktivt med at de var først ute med vørterøl i Norge.


I jubileumsåret 1971 produserte Schous bryggeri følgende typer øl:  
I jubileumsåret 1971 produserte Schous bryggeri følgende typer øl:  


* Pils (60% av omsetningen).
* [[Pilsner|Pils]] (60% av omsetningen).
* Lys eksport (14 % av omsetningen)
* Lys eksport (14 % av omsetningen)
* Vørterøl (11 % av omsetninger)
* Vørterøl (11 % av omsetninger)
* Lagerøl - tidl. [[landsøl]] - (8 % av omsetningen)
* [[Lagerøl]] - tidl. [[landsøl]] - (8 % av omsetningen)
* Bokkøl (3 % av omsetningen)
* Bokkøl (3 % av omsetningen)
* Bayerøl (2 % av omsetningen)
* Bayerøl (2 % av omsetningen)
Linje 48: Linje 47:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Faksimile Stavanger Aftenblad 1898 Schous bryggeri.JPG|Reklame for Schous' pils i Stavanger Aftenblad 1898.
Fil:Schous bryggeri Oslo plan 1918.jpg|Plan over Schous bryggeri i Trondheimsveien 2 i Kristiania (fra 1918). Hentet fra Schous bryggeris jubileumsbok (1921).
Faksimile Schous bryggeri øletiketter 1921.jpg|Faksimile av etiketter fra 1921. Hentet fra Schous bryggeris jubileumsbok (1921).
Fil:Schous bryggeri Oslo annonse 1927.jpg|Annonse for Schous i Adressebok for Oslo 1927
Fil:Schous bryggeri tårn 2014.jpg |Bevart tårn med klokke ved nedlagte Schous bryggeri.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Schous bryggeri portbygning.jpg|Portbygningen ved nedlagte Schous bryggeri i Trondheimsveien 2 i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Schous bryggeri portbygning.jpg|Portbygningen ved nedlagte Schous bryggeri i Trondheimsveien 2 i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Schouskjelleren interiør.jpg|Den gamle ølkjelleren ved Schous bryggeri i Trondheimsveien 2, som fra 1971 ble benyttet som festsal. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Schouskjelleren interiør.jpg|Den gamle ølkjelleren ved Schous bryggeri i Trondheimsveien 2, som fra 1971 ble benyttet som festsal. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Schous bryggeri logo Trondheimsveien 2 Oslo.jpg‎|Bryggeriets logo bevart på fasade i Trondheimsveien 2. ''SB'' er bryggeriets initialer, tidligere ble ''CS'' brukt.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Schous bryggeri logo Trondheimsveien 2 Oslo.jpg‎|Bryggeriets logo bevart på fasade i Trondheimsveien 2. ''SB'' er bryggeriets initialer, tidligere ble ''CS'' brukt.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Schous bryggeri Oslo plan 1918.jpg|Plan over Schous bryggeri i Trondheimsveien 2 i Kristiania (fra 1918). Hentet fra Schous bryggeris jubileumsbok (1921).
Fil:Vørterhusplassen Oslo 2014.jpg|I 2012 ble [[Vørterhusplassen]] inne på det nedlagte bryggeriområdet navngitt.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Ølbrikke Schous bryggeri 1971.JPG|Ølbrikke fra Schous bryggeri fra 1971 som viser tegning av bryggeriets - og landets - første bil.
Fil: Ølbrikke Schous bryggeri 1971.JPG|Ølbrikke fra Schous bryggeri fra 1971 som viser tegning av bryggeriets - og landets - første lastebil.
Fil:Ølbrikke Schous bryggeri 1971 2.JPG|Ølbrikke fra Schous bryggeri fra 1971 med hestekjerre.
Fil:Faksimile Stavanger Aftenblad 1898 Schous bryggeri.JPG|Reklame for Schous' pils i Stavanger Aftenblad 1898.
Fil:Schous bryggeri Landsøl 1921.jpg|Etikett, Schous bryggeris [[landsøl]]. Hentet fra Schous bryggeris jubileumsbok (1921). Her ses ''CS'' i logoen.
Fil:Schous bryggeri Landsøl 1921.jpg|Etikett, Schous bryggeris [[landsøl]]. Hentet fra Schous bryggeris jubileumsbok (1921). Her ses ''CS'' i logoen.
Fil:Schous bryggeri bayerøl 1921.jpg|Etikett, Schous bryggeris bayer. Hentet fra Schous bryggeris jubileumsbok (1921).
Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|Schous bryggeri sto bak oppførelsen av [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] i Oslo (1927). {{byline|Wilse}}
Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|Schous bryggeri sto bak oppførelsen av [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] i Oslo (1927). {{byline|Wilse}}
Fil:Ekebergrestauranten inngangsparti 2012.jpg|Schous bryggeri sto også bak oppførelsen av [[Ekebergrestauranten]] i Oslo (1929).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Ekebergrestauranten inngangsparti 2012.jpg|Schous bryggeri sto også bak oppførelsen av [[Ekebergrestauranten]] i Oslo (1929).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Schous bryggeri ølseidel.JPG|Ølseidel fra Schous bryggeri.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Schous bryggeri ølseidel.JPG|Ølseidel fra Schous bryggeri.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Brev fra Schous bryggeri Kristiania 1920.JPG|Brev fra Schous bryggeri 1920 om forbudsspørsmålet.
Fil:Brev fra Schous bryggeri Kristiania 1920.JPG|Brev fra Schous bryggeri 1920 om forbudsspørsmålet.
Fil:Halvor Arntzen Schou maleri.jpg|[[Halvor Schou]] overtok bryggeriet i 1874 etter farens død.
Fil:Christian Julius Schou (1854-1909) foto ca. 1890.jpg|[[Christian Julius Schou (1854-1909)|Christian Julius Schou]] d.y. overtok bryggeriet eter faren Halvor, og ble den siste Schou som var eier av bryggeriet.
Fil:Hugo Wetlesen foto faksimile.JPG|[[Hugo Wetlesen]] var mangeårig medeier og adm. direktør for Schous bryggeri.
Fil:Hugo Wetlesen foto faksimile.JPG|[[Hugo Wetlesen]] var mangeårig medeier og adm. direktør for Schous bryggeri.
Fil:Hans von der Planitz maleri 1920.JPG|[[Hans von der Planitz]] var mangeårig medeier og teknisk direktør  for Schous bryggeri.
Fil:Hans von der Planitz maleri 1920.JPG|[[Hans von der Planitz]] var mangeårig medeier og teknisk direktør  for Schous bryggeri.
Fil:Schouskjelleren Oslo 2012.jpg|Inngangen til Schouskjelleren, bryggeriets gamle festsal i Trondheimsveien 2, opprinnelig ølkjeller fra 1842, festlokale fra 1971. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
</gallery>
</gallery>


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://nbl.snl.no/Christian_Schou/utdypning Else Boye om Schou i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Christian_Schou/utdypning Boye, Else: «Christian Schou», i ''Norsk biografisk leksikon II''].
*Offenberg, Egil (red.): ''Schous bryggeri A/S 150 år : 1821-1971. Beretning om de siste 50 år. 1921-1971'', Schous bryggeri 1971.
*Vogt (red.): ''Schous bryggeri - Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'' (Schous bryggeri, Kristiania).
*Vogt (red.): ''Schous bryggeri - Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'' (Schous bryggeri, Kristiania).
*Offenberg (red.) A/S Schous bryggeri. 150 år 1821-1971. Beregningen om de siste 50 år 1921-1971. Schous bryggeri 1971.
 
[[Kategori:Bryggerier]]
[[Kategori:Bryggerier]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1821]]
[[Kategori:Etableringer i 1821]]
[[Kategori:Opphør i 1981]]
[[Kategori:Opphør i 1981]]
{{F2}}

Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 08:33

Mal:Thumb høyre Schous bryggeri ble etablert i Christiania i 1837 da grosserer Christian Julius Schou (1792-1874) overtok et eksisterende bryggeri, Youngs bryggeriFjerdingen, og ga det sitt eget navn.

Bryggeriet ble på 1890-tallet solgt ut av Schou-familien, og på 1960- og 1970-tallet ble det fusjonert med de øvrige Oslo-bryggeriene, før det ble endelig nedlagt i 1981. Det regnet seg da som landet eldste bryggeri, med opphav i Youngs bryggeris etableringsår i 1821.

Bryggeriet ble på 1870-tallet flyttet til Schous eiendom i Trondheimsveien 2 i Christiania.

Etableringen

Mal:Thumb høyre

I 1837 kjøpte grosserer Christian Schou bryggeriet til Jørgen Young i Fjerdingen i Christiania, som han gjorde om til Schous bryggeri. Året 1821 ble satt som oppstartsåret for Youngs bryggeri, og det ble også brukt som oppstartsår for Schous bryggeri, som fram til nedleggelsen i 1981 ble markedsført som landets eldste.

Bryggeriet i Fjerdingen ble etter hvert for lite, og det ble bygget et nytt bryggeri på en stor tomt i Trondheimsveien 2, som Schou eide.

Det nye bryggeriet ble gradvis bygget ut og sto helt ferdig rundt 1873. Det ble senere utvidet betraktelig. Bryggeriet forble i Trondheimsveien 2 helt til nedleggelsen i 1981.

Solgt ut av familien

Da Schou døde i 1874 ble virksomheten fortsatt av hans sønn Halvor Schou (1823–1879). Halvor Schou hadde arbeidet for bryggeriet i flere år etter endt utdanning, og kjente virksomheten godt, men rettet etterhvert sin interesse mer mot Hjula veveri og andre virksomheter som han involverte seg i. Etter ham overtok sønnen, Christian Julius Schou (1854-1909), etter hvert med svogeren Einar Westye Egeberg i den daglige ledelsen.

I 1898 ble bryggeriet solgt ut av familien, til Hugo Wetlesen (1864-1954) og Hans von der Planitz (1850-1933). Wetlesen var bryggeriets administrative direktør og Planitz den tekniske direktør.

Opp- og nedgangstider, fusjoner og opphør

Schous bryggeri kjøpte i 1916 opp Christiania bryggeri, og Foss bryggeri året etter. Oppkjøpene, samt brennvinsforbudet og opphevingen av forbudet mot brygging av øl i skatteklasse 2 og 3 i 1919 og 1920, gjorde at Schous bryggeri opplevde stor omsetning og stor fortjeneste på begynnelsen av 1920-tallet. Ved 100-årsjubileet i 1921 fikk for eksempel samtlige arbeidere, funksjonere og pensjonister jubileumsgaver på til sammen 250.000 kroner. Bryggeriet sto også bak etableringer av restauranter i Oslo som Skansen (1927) og Ekebergrestauranten (1929).

Utover i mellomkrigstiden opplevde imidlertid også Schous nedgangstidene, blant annet spilte opphevelse av brennevinsforbudet i 1927 inn. Fra 1934 opplevde bryggeriet igjen bedre tider. I 1938 bygget man for eksempel et nytt brygghus.

Schous bryggeri samarbeidet fra 1961 med Frydenlunds Bryggeri, som fusjonerte til Frydenlund Schous bryggeri i 1977. I 1978 gikk det fusjonerte bryggeriet inn i Nora Industrier sammen med Ringnes Bryggeri.

Schous bryggeri ble nedlagt i 1981, som da landets eldste eksisterende bryggeri. Aass bryggeri i Drammen, som regner 1834 som sitt grunnleggingsår, har siden benyttet landets eldste i markedsføringssammenheng.

Produkter

Mal:Thumb høyre Schous bryggeri var landets første bryggeri som laget undergjæret øl. Det skjedde i 1843 da man introduserte bayerøl i Norge.

Bryggerimester Laurits August Braaten ved Schous bryggeri patenterte i 1903 alkoholfritt vørterøl, som bryggeriet satte i produksjon. I en årrekke reklamerte Schous aktivt med at de var først ute med vørterøl i Norge.

I jubileumsåret 1971 produserte Schous bryggeri følgende typer øl:

  • Pils (60% av omsetningen).
  • Lys eksport (14 % av omsetningen)
  • Vørterøl (11 % av omsetninger)
  • Lagerøl - tidl. landsøl - (8 % av omsetningen)
  • Bokkøl (3 % av omsetningen)
  • Bayerøl (2 % av omsetningen)
  • Juleøl (2 % av omsetningen).

Galleri

Kilder og referanser