Setesdalsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redigering og supplering.)
Ingen redigeringsforklaring
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{thumb|Jernbanestation ved Sætersdalsbanen - no-nb digifoto 20140408 00005 bldsa FA0156.jpg|Byglandsfjord stasjon|[[Ferdinand Køhn]]}}
 
{{thumb|Setesdalsbanen hist.jpg|Setesdalsbanen i typisk terreng.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
{{thumb|Setesdalsbanen hist.jpg|Setesdalsbanen i typisk terreng.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
{{thumb|Setesdalsbanen map.jpg|Setesdalsbanen kart|Ukjent/Kartverket}}
{{thumb|Setesdalsbanen map.jpg|Setesdalsbanen kart|Ukjent/Kartverket}}
{{thumb|Jernbanestation ved Sætersdalsbanen - no-nb digifoto 20140408 00005 bldsa FA0156.jpg|Byglandsfjord stasjon|[[Ferdinand Køhn]]}}
 
'''[[Setesdalsbanen]]''' er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom [[Kristiansand]] og [[Byglandsfjord]] i [[Setesdal]]. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.  
'''[[Setesdalsbanen]]''' er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom [[Kristiansand]] og [[Byglandsfjord]] i [[Setesdal]]. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.  


Linje 10: Linje 9:


== Lokalt kommunikasjonssystem ==  
== Lokalt kommunikasjonssystem ==  
Setesdalsbanen ble en del av et større kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før av fantes en dampbåtrute på [[Byglandsfjorden]]. Fra banens endestasjon i Byglandsfjord kunne de reisende ta dampbåten '''Bjoren''' til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, senere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord.
Setesdalsbanen ble en del av et større kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før av fantes en dampbåtrute på [[Byglandsfjorden]]. Fra banens endestasjon i Byglandsfjord kunne de reisende ta dampbåten '''[[Bjoren]]''' til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, senere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord.
Strekningen Kristiansand-[[Grovane stasjon|Grovane]] ble anlagt med bredere profil og slakkere kurver med tanke på en fremtidig forbindelse fra [[Østlandet]] og vestover. Nord for Grovane ble banen bygd så rimelig som mulig, med smalere tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver – og det ble mange av dem. Av den totale lengden på 78,33 km lå hele 35 km i sving – i alt ble det talt opp 291 kurver.
Strekningen Kristiansand-[[Grovane stasjon|Grovane]] ble anlagt med bredere profil og slakkere kurver med tanke på en fremtidig forbindelse fra [[Østlandet]] og vestover. Nord for Grovane ble banen bygd så rimelig som mulig, med smalere tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver – og det ble mange av dem. Av den totale lengden på 78,33 km lå hele 35 km i sving – i alt ble det talt opp 291 kurver.


Linje 40: Linje 39:
|[[Kristiansand kommune|Kristiansand]]
|[[Kristiansand kommune|Kristiansand]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|
|Hadde murbygng fra åpningen av Setesdalsbanen i 1895-96.
|[[ Fil:Grefsen stasjon.PNG|100px]]
|[[ Fil:Kristiansand stasjon1.jpeg|100px]]
|-
|-
|[[Mosby stasjon|Mosby]]
|[[Mosby stasjon|Mosby]]
Linje 48: Linje 47:
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|
|
|[[Fil:Kjelsaas stasjon - no-nb digifoto 20150716 00273 NB MIT FNR 09552 A.jpg|100px]]
|[[Fil:Mosby 1897.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Vennesla stasjon|Vennesla]]
|[[Vennesla stasjon|Vennesla]]
Linje 54: Linje 53:
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|Het Vikeland stasjon i starten.
|Ble kalt Vikeland stasjon de første årene. noe usentral beliggenhet.
||[[Fil:Sandermosen stasjon.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Grovane stasjon|Grovane]]
|[[Grovane stasjon|Grovane]]
Linje 61: Linje 60:
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|
|Endestasjon for Setesdalsbanen fra 1938-1962. Sporbrudd fra smalspor til normalspor.
|[[Fil:Nittedal stasjon 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Grovane stasjon 1895.jpeg|100px]]
|-
|-
|[[Røyknes stasjon|Røyknes]]
|[[Røyknes stasjon|Røyknes]]
Linje 68: Linje 67:
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Setesdalsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]]
|28,58 km Nomeland sidebane - 28,38 km Røyknes - 26,89 km Otterdals sidespor
|
|
|[[Fil:Åneby stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
|[[Iveland stasjon|Iveland]]
|[[Iveland stasjon|Iveland]]
Linje 76: Linje 75:
|[[Setesdalsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
|
|[[Fil:0761 Hakadal stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Iveland fot Høegh-Omdal.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Hægeland stasjon|Hægeland]]
|[[Hægeland stasjon|Hægeland]]
Linje 83: Linje 82:
|[[Setesdalsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
|
||[[Fil:Stryken stasjon.jpeg|100px]]
||[[Fil:Hægeland stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Hornesund  stasjon|Hornesund]]
|[[Hornesund  stasjon|Hornesund]]
Linje 90: Linje 89:
|[[Setesdalsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
|
|[[Fil:Harestua stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Hornesund stasjonsbygning.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Moisund  stasjon|Moisund ]]
|[[Moisund  stasjon|Moisund]]
|1895
|1895
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Setesdalsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
|Ligger i Moi, men kalt Moisund for å unngå misforståelser.
|[[Fil:Bjørgeseter stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Moisund stasj.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Hornnes stasjon|Hornnes]]
|[[Hornnes stasjon|Hornnes]]
Linje 103: Linje 102:
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Setesdalsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
|Hele stasjonsanlegget fredet 2002.
||[[Fil:Grua stasjon.jpeg|100px]]
||[[Fil:Hornnes st Njm.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Evje stasjon|Evje]]
|[[Evje stasjon|Evje]]
Linje 110: Linje 109:
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Setesdalsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]]
|Roa ble opprettet i 1909 da Roa-Hønefosslinjen ble bygget.
|Stasjonsbygning revet 1973.
|[[Fil:Roa stasjon historisk.jpeg|100px]]
|[[Fil:Evje stasjonsb.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Byglandsfjord stasjon|Byglandsfjord]]
|[[Byglandsfjord stasjon|Byglandsfjord]]
Linje 117: Linje 116:
|[[Bygland kommune|Bygland]]
|[[Bygland kommune|Bygland]]
|[[Setesdalsbanen]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
|Endestasjon. Dampskipsforbindelse videre på Byglandsfjorden. Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet.
|[[Fil:Lunner stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Byglandsfjord st.jpg|100px]]
|}
|}


Linje 136: Linje 135:


{{DEFAULTSORT:Setesdalsbanen, Vest-Agder-museet}}
{{DEFAULTSORT:Setesdalsbanen, Vest-Agder-museet}}
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Vennesla kommune]]
[[Kategori:Vennesla kommune]]
Linje 152: Linje 150:
[[Kategori:Opphør i 1962]]
[[Kategori:Opphør i 1962]]
{{bm}}
{{bm}}
{{ikke koord}}

Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 10:08

Byglandsfjord stasjon
Setesdalsbanen i typisk terreng.
Foto: Ukjent/Jernbanemuseet
Setesdalsbanen kart
Foto: Ukjent/Kartverket

Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.

Historie

Setesdalsbanens realisering startet formelt ved at kong Oscar II foretok det første spadestikket 21. juli 1891. Anleggsarbeidet kom imidlertid ikke i gang før 10. januar 1893. Arbeidet gikk radig, og 26. november 1895 ble banen åpnet for prøvedrift fra Kristiansand til Hægeland, en strekning på 44 kilometer. 25. november 1896 ble banen høytidelig åpnet fram til Byglandsfjord, og to dager senere ble banen åpnet for ordinær drift.

Lokalt kommunikasjonssystem

Setesdalsbanen ble en del av et større kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før av fantes en dampbåtrute på Byglandsfjorden. Fra banens endestasjon i Byglandsfjord kunne de reisende ta dampbåten Bjoren til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, senere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord. Strekningen Kristiansand-Grovane ble anlagt med bredere profil og slakkere kurver med tanke på en fremtidig forbindelse fra Østlandet og vestover. Nord for Grovane ble banen bygd så rimelig som mulig, med smalere tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver – og det ble mange av dem. Av den totale lengden på 78,33 km lå hele 35 km i sving – i alt ble det talt opp 291 kurver.

Paul Due var arkitekten

Stasjonene på Setesdalsbanen ble alle tegnet av arkitekten Paul Due (1835-1919). Han omtales ofte som landets største jernbanearkitekt, med langt over 2 000 bygninger tegnet for jernbanen i Norge. Da han skulle tegne stasjonsbygningene til Setesdalsbanen, fikk han høre at bygningene gjerne skulle gjenspeile bygde- og folkelivet i Setesdal. Driftsbestyrer Lars Lysgaard ved Setesdalsbanen formulerte det slik:

«Ved Planlægningen af Stationbygningene for Sætersdalsbanen, da maa du give disse Karakteren af det nationale, som endnu er tilovers i Sætersdalen. […] Tag Du Model baade af Stabburet og af Folket, det er et kraftig Folkeslag».

På denne måten fikk stasjonene et svært nasjonalromantisk preg, tømret i dragestil, med blant annet karakteristiske gavlblomster. Det er sterke indikasjoner på at stasjonene ble levert av Strømmen Trævarefabrik, men arkivene gikk tapt i en stor fabrikkbrann i 1919. Fabrikken hadde allerede levert en rekke bygninger i samme stil, og skulle etter hvert sette sitt preg på en rekke jernbanestrekninger i landet.

Endringer

I 1938 ble Sørlandsbanen åpnet fram til Kristiansand. Setesdalsbanens søndre del Grovane-Kristiansand fikk etter dette normalspor, og ble innlemmet i Sørlandsbanen. Setesdalsbanen ble derved 20 km kortere enn da den var ny, og banen hadde fra denne tid Byglandsfjord og Grovane som sine endestasjoner.

Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men åpnet som museumsjernbane fra Grovane til Beihølen to år senere.


Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Kristiansand 1895 Kristiansand Setesdalsbanen, Sørlandsbanen Hadde murbygng fra åpningen av Setesdalsbanen i 1895-96. Kristiansand stasjon1.jpeg
Mosby 1895 Kristiansand Setesdalsbanen, Sørlandsbanen Mosby 1897.jpg
Vennesla 1895 Vennesla Setesdalsbanen, Sørlandsbanen Ble kalt Vikeland stasjon de første årene. noe usentral beliggenhet.
Grovane 1895 Vennesla Setesdalsbanen, Sørlandsbanen Endestasjon for Setesdalsbanen fra 1938-1962. Sporbrudd fra smalspor til normalspor. Grovane stasjon 1895.jpeg
Røyknes 1895 Vennesla Setesdalsbanen 28,58 km Nomeland sidebane - 28,38 km Røyknes - 26,89 km Otterdals sidespor
Iveland 1895 Vennesla Setesdalsbanen Iveland fot Høegh-Omdal.jpg
Hægeland 1895 Vennesla Setesdalsbanen Hægeland stasjon.jpg
Hornesund 1895 Evje og Hornnes Setesdalsbanen Hornesund stasjonsbygning.jpg
Moisund 1895 Evje og Hornnes Setesdalsbanen Ligger i Moi, men kalt Moisund for å unngå misforståelser. Moisund stasj.jpg
Hornnes 1896 Evje og Hornnes Setesdalsbanen Hele stasjonsanlegget fredet 2002. Hornnes st Njm.jpg
Evje 1896 Evje og Hornnes Setesdalsbanen Stasjonsbygning revet 1973. Evje stasjonsb.jpg
Byglandsfjord 1896 Bygland Setesdalsbanen Endestasjon. Dampskipsforbindelse videre på Byglandsfjorden. Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet. Byglandsfjord st.jpg



Kilder

  • Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
  • Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen på Digitalt museum.
  • Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen på KulturNav
  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Jernbanemuseet
  • Wikipedia 2010 / eldre fotoregister 1992-2004


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Setesdalsbanen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.



5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Setesdalsbanen&oldid=1264131»