Sevald Lund

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sevald Lund

Sevald Lund (født 11. april 1852 i Skjåk i Gudbrandsdalen, død 8. juli 1925 i Kasfjord i daværende Trondenes kommune) var skomaker, smed og bonde. Han flyttet til Nord-Norge i ung alder, som så mange andre fra fjell- og dalbygdene på Østlandet på 1800-tallet. I Kasfjord ble han kjent som en foregangsmann i landbruket.

Familie

Sevald Lund var sønn av Per Sevaldsen Skriden fra Lundagrenda i Skjåk (f. 1816) og hustru Marit Jonsdatter Storbråten fra grenda Bråtå i samme bygda (f. 1826). Per og Marit var brukere på plassen Skriden (Skriu) under garden Tøfte. Per var født som nummer tre av åtte barn (alle sønner) av gardbrukerparet i Nord, Sevald Sevaldsen (1786-1876) og Marit Toresdatter (f. 1792).

Ved dåpsinnførselen for Sevald[1] står det at faren er «Selveier ved Lund - Nord». I folketellinga 1865[2] er han derimot oppført som «Husmand med Jord». Han var kjent som en dyktig smed og børsemaker. Sammen med broren Sevald, gardbrukeren i Nord, drev han produksjon av «lomske» såmaskiner.[3]

Sevald (Persen) Lund var den tredje i rekken av seks søsken i Skriden. En av søstrene (Margrete) utvandret til Amerika i 1881. Hun bosatte seg på en gård i Midtvesten. Søsteren sendte penger til Sevald, mellom fire- og åttetusen kroner, noen som må ha vært en stor sum penger den gangen. Sevald skrev et brev til søsteren der han takket henne for hjelpen - søsterens etterkommere i Amerika har tatt godt vare på brevet fra Sevald siden de ikke har noen kontakt med slekt i Norge.

I 1870 fikk han sønnen Peder utafor ekteskap med Marit Pedersdatter Andersbakken.[4]

Sevald giftet seg 7. mai 1872 med Embjørg Olsdatter (25.04 1854 - 14.01 1919).[5] Det fortelles at hun var fra Bøverdalen i Lom. I folketellinga 1865 finner vi imidlertid familien på husmannsplassen Krossvegen (Korsveien) under Nordistun Vigstad i Skjåk, et par kilometers avstand fra Skriden.[6] Om opplysningen om Bøverdalen er riktig, har altså familien vært innflyttere til Skjåk fra Lom.

Sevald og Embjørgs barn

  1. Peder, født 27.april 1876 i Kvæfjord
  2. Magna Marie, født 3.mai 1878 i Kvæfjord. Gift med Niels Heiberg Eidison. Emigrerte til USA 1906.
  3. Olaf, født 26.januar 1881 i Kvæfjord
  4. Soffie Emilie, født 14.april 1883
  5. Magnus, født 19.mai 1885 i Kvæfjord
  6. Eivind Sigurd, født 1890 i Kvæfjord. Emigrerte til USA 1909.
  7. Otto, født 18.februar 1893
  8. Sverre Markus, født 12.januar 1896. Emigrerte til USA
  9. Bjarne, født 10.juli 1899.

Skomakeren

Sevald gikk i skomakerlære, og flyttet etter han var gift til Hamn i Senja. I Hamn var det gruvedrift etter nikkelmalm i årene 1870-1880. Det var flere hundre mann i arbeide der i denne tiden. Sevald var spesialist på å sy sjøstøvler av lær, i tillegg var han en flink smed.

Da gruvedriften i Hamn i Senja begynte å nærme seg slutten, flyttet Sevald og Embjørg til Borkenes i Kvæfjord. De bygde det et etter forholdene stort halvannet etasjes hus hvor det foruten skomakerverksted var innredet kafe.

Bonden

Embjørg Lund

Sevald og Embjørg satt ikke lenge i ro på Borkenes. Den 20. juli 1893 kjøpte de bruket Nedre Erikstad, g.nr. 90 b.nr. 16 i Kasfjord i Trondenes.

I Kasfjord tok de sikte på å bare drive gårdsbruk. Kasfjæringene ristet på hodet av slik optimisme, og spådde at de ikke ville ha "julekake" å spise. Måten gårdsbrukene i Kasfjord blei drevet på da var som kombinasjonsbruk med fiske (fiskarbonde), hvor fisket var hovednæringa. Imidlertid slo ikke deres spådom til. Jorda var steinet og mager, men Sevald kjørte tang mellom tuene og skapte etterhvert et gårdsbruk som vakte oppsikt i bygda. Mange fulgte etterhvert hans eksempel. En kan således si at det var Sevald som la grunnlaget for Kasfjords utvikling som landbruksbygd.

Sevald og Embjørg var arbeidssomme folk. Ikke bare dreiv de gården i Kasfjord og sætra i Sjurdalen. Da jernbanen mellom Kiruna og Narvik ble bygd ved århundreskiftet, tok Sevald kyrne en sommer til Ofoten, melket dem der og solgte melka til rallarne. Med seg på denne turen hadde han sin eldste datter. Da sommeren var over slakta han kyrne og solgte kjøttet.

Husholdet på Erikstad

Garden gav rom for og krevde et ganske stort hushold. På folketellingstidspunktet 1900 utgjorde familien 10 personer.[7] Det var Sevald og Embjørg og deres åtte barn i alderen 22 til 1 år. Fire av barna var over 15 år, så de klarte seg uten fast leid arbeidshjelp på gården. Ti år seinere, i folketellinga 1910 var husholdet noe annerledes.[8] De voksne døtrene var flyttet hjemmefra. I stedet var det to tjenestepiker i huset. Mannsarbeidet var sikkert vel ivaretatt av tre voksne, hjemmeværende sønner på 25, 17 og 14 år. Yngstemann av de barna var 11 år gammel.

I tillegg til egen familie og tjenestejenter, hadde de rom for fire losjerende unge gutter som gikk handels- og middelskole. Den ene av disse ble en kjent litteraturvitenskapsmann, dr. philos Rolv Thesen. En annen, Nils Grotnes, ble en samfunnsengasjert og kjent skolemann i Sel Gudbrandsdalen.

Seterdrift

Til gården hørte også sæter i Sjurdalen. Seterdrift var noe Sevald og Embjørg var vant med fra hjembygda Skjåk. Sætra var i drift fra 1903 til 1918. Det var både kyr og geiter på sætra, og her ble det ystet ost og kinnet smør. Dette arbeidet var det Embjørg som sto for.

En historie fra denne tiden:

Underoffisersskolen i Harstad var på øvelse i Sjurfjellområdet. Sjefen, Frisvold, ba en av soldatene å gå til setra og kjøpe rømmegrøt. Ja dette var i orden for Embjørg, men hun ba om litt tid til å skaffe alle indgrediensene. Soldaten ble sendt til Kasfjord til hest for å skaffe dette. Rømmegrøt ble kokt, ikke bare til offiserene, men til hele skolen.

Etter dette holdt Frisvold tale for Embjørg. Frisvold hadde forresten sjøl flytta nordover fra de samme traktene som Embjørg og Sevald (Lom).

Referanser

  1. ↑ Klokkerbok for Skjåk fødte og døpte 1852
  2. ↑ Skriden i folketelling 1865 for Skjåk prestegjeld fra Digitalarkivet
  3. ↑ Gjeilo, Lars 1966 side 169-170.
  4. ↑ Sevald Pedersen i Ministerialbok for Skjåk prestegjeld 1863-1879 fra Digitalarkivet.
  5. ↑ Kirkebok for Skjåk, ekteviede 1872.
  6. ↑ Korsveien i folketelling 1865 for Skjåk prestegjeld fra Digitalarkivet
  7. ↑ Erikstad i folketelling 1900 for Trondenes herred fra Digitalarkivet
  8. ↑ Erikstad (gaard) i folketelling 1910 for Trondenes herred fra Digitalarkivet

Kilder

  • Gjeilo, Lars: «Bygdakunstnarar og handverkarar» i Skjåk 1966. Skjåk kommune, utgjeve i høve kommunejubileet.
  • Lund, Olaf J.: Slektsstevne på Rivermount i Kasfjord juli 1994
  • Olsen, Andreas: KASFJORD Folk og forhold mellom 1850 og 1900
  • Trondenes bygdebok, Trondenes historie
  • Trondenes bygdebok. Harstad og Trondenes herred
  • Ættebok for Skjåk bd. I side 165, bd. II side 134.
  • Sevald Lund i Historisk befolkningsregister.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sevald_Lund&oldid=1223397»