Forskjell mellom versjoner av «Severin Olsen»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lokalpolitiker)
(Kilder og litteratur)
Linje 25: Linje 25:
  
 
*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987, s. 51.
 
*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987, s. 51.
 +
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'' (andre utgave), s. 124-125.
 
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406052 ''Norges ordførere: 1929-1931'', Oslo 1931, s. 73.]
 
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406052 ''Norges ordførere: 1929-1931'', Oslo 1931, s. 73.]
 +
*{{folketelling person|pf01036442003832|Severin Olsen|1910|Vestre Toten herred}}
  
 
[[Kategori:Ordførere]]
 
[[Kategori:Ordførere]]
Linje 31: Linje 33:
 
[[Kategori:Ap-politikere]]
 
[[Kategori:Ap-politikere]]
 
[[Kategori:Småbrukere]]
 
[[Kategori:Småbrukere]]
[[Kategori:Fabrikkarbeidere]]
+
[[Kategori:Industriarbeidere]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1875]]

Revisjonen fra 3. des. 2014 kl. 16:33

Severin Olsen.
Foto: Norges ordførere 1929-31

Severin Olsen (født 3. februar 1875 i Vestre Toten, død?) var småbruker, fabrikkarbeider og Ap-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten. Fra 1935 var han også formann i Oppland fylkesting.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald og Sigrid Pedersdatter f. Øistad. Severin Olsen gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig.

Yrkesliv

I likhet med de fleste andre fra de lågere samfunnsklassene måtte Severin Olsen tidlig ut og forsørge seg sjøl. Han var blant annet tjenestegutt, tømmerhogger og anleggsarbeider før han ble ansatt ved Rødfos Patronfabrik, hjørnesteinsbedriften på tettstedet Raufoss.

I tillegg til fabrikkarbeidet dreiv han som småbruker i Kildal, et bruk han sjøl bygde opp. Han fikk kjøpt udyrka jord fra garden Roset, på vestsida av Hunnselva, bygde hus og dyrka opp jorda.

Lokalpolitiker

I 1911 ble han innvalgt som varamann i herredsstyret i Vestre Toten, og ved neste kommunevalg (1914) ble han fast medlem. Olsen ble samtidig valgt inn i formannskapet. Fra 1923 var han kommunens ordfører, etter at Arbeiderpartiet hadde gjort et godt valg. For første gang fikk partiet ordføreren i Vestre Toten. Dette skjedde samtidig med at Niels Ødegaard ble Aps første ordfører på Gjøvik.

Som ordfører i mellomkrigsåra måtte Olsen slite med den store arbeidsløsheten. Denne ramma Vestre Toten hardt, for bygda hadde hatt stor tilflytting p.g.a. opptrappinga ved patronfabrikkken under første verdenskrig. Etter krigen ble produksjonen innskrenka, og mange andre på bygda mista også arbeidet. For å bøte på ledigheta satte kommunen i gang flere store infrastrukturprosjekter, som vegbygging og vann- og kloakkforsyning på Raufoss. Det ble også satt opp nye skolebygg, bl.a. Elton og Ihle, og Vestre Toten ble medeier i det nye interkommunale sjukehuset på Gjøvik.

Olsen hadde ei lang rekke tillitsverv. Han var blant annet overformynder, formann i forliksrådet, medlem av provianteringsrådet, medlem av tilsynskomiteen for Presteseter sjukehus og formann i arbeidsnemnda for Arbeiderbruk- og Boligbanken, styremedlem i TKE (det interkommunale e-verket).

Under andre verdenskrig ble han tvunget til å gå av som ordfører, men kom tilbake som en «overgangsfigur» i 1945, før partikollegaen Helge Sunde tok over. Vestre Toten har seinere alltid hatt ordførere fra Arbeiderpartiet.

Kilder og litteratur