Forskjell mellom versjoner av «Severin Olsen»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilder og kilder)
m (hbr)
 
(11 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Severin Olsen ordfører.jpg|Ordfører Severin Olsen på «hjemmekontoret», kammerset i Kildal. Ukjent fotograf.}}  
+
<onlyinclude>{{thumb|Severin Olsen ordfører.jpg|Ordfører Severin Olsen på hjemmekontoret, kammerset i Kildal. Ukjent fotograf.}}  
'''[[Severin Olsen]]''' (født 3. februar 1875 i [[Vestre Toten]], død 1952?) var småbruker, fabrikkarbeider og [[Ap]]-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten. Fra 1935 var han også formann i [[Oppland fylke]]sting.
+
'''[[Severin Olsen]]''' (født 3. februar 1875 i [[Vestre Toten]], død 31. desember 1952) var småbruker, fabrikkarbeider og [[Ap]]-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten, og fra 1935 var han også formann i [[Oppland fylke]]sting. [[Severin Olsens veg]] på [[Raufoss]] er oppkalt etter han. </onlyinclude>
  
 
== Bakgrunn og familie ==
 
== Bakgrunn og familie ==
  
Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald og Sigrid Pedersdatter f. Øistad. Severin Olsen gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig.
+
<onlyinclude>Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald (1893-96) og Sigrid Pedersdatter f. Øistad (1830-1906). Familien bodde på bruket Molstad i Vestre Toten, og Severin hadde flere eldre søsken. Han gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig.</onlyinclude>
  
 
== Yrkesliv ==
 
== Yrkesliv ==
{{thumb|Kildal Vestre Toten.jpg|Bruket Kildal i 1930-åra. Ifølge Olsens etterkommere var «Kildal var et lite bruk hvor de hadde to kuer, gris og høner. For å få nok høy til kuene måtte de høste både langs riksvegen og langs jernbanelinjen».|Ukjent}}
+
{{thumb|Kildal Vestre Toten.jpg|Bruket Kildal i 1930-åra. Ifølge Olsens etterkommere var «Kildal et lite bruk hvor de hadde to kuer, gris og høner. For å få nok høy til kuene måtte de høste både langs riksvegen og langs jernbanelinjen».|Ukjent}}
I likhet med de fleste andre fra de lågere samfunnsklassene måtte Severin Olsen tidlig ut og forsørge seg sjøl. Han var blant annet tjenestegutt, tømmerhogger og anleggsarbeider før han ble ansatt ved [[Rødfos Patronfabrik]], hjørnesteinsbedriften på tettstedet [[Raufoss]].  
+
I likhet med de fleste andre fra de lågere samfunnsklassene måtte Severin Olsen tidlig ut og forsørge seg sjøl. Han var blant annet tjenestegutt, tømmerhogger og anleggsarbeider før han ble ansatt ved [[Rødfos Patronfabrik]], hjørnesteinsbedriften på tettstedet [[Raufoss]]. Han var ved fabrikken til 1943.
  
I tillegg til fabrikkarbeidet dreiv han som småbruker i Kildal, et lite bruk han sjøl bygde opp. Han fikk kjøpt udyrka jord fra garden Roset, på vestsida av [[Hunnselva]], bygde hus og dyrka opp jorda.  
+
I tillegg til fabrikkarbeidet dreiv Olsen som småbruker i Kildal, et lite bruk han sjøl bygde opp. Han fikk kjøpt udyrka jord fra garden Roset, på vestsida av [[Hunnselva]], bygde hus og dyrka opp jorda.
  
 
== Lokalpolitiker ==
 
== Lokalpolitiker ==
Linje 24: Linje 24:
 
== Kilder og litteratur ==
 
== Kilder og litteratur ==
  
*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987, s. 51.
+
*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987, s. 51. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}
 
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'' (andre utgave), s. 124-125.
 
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'' (andre utgave), s. 124-125.
 
*[http://www.smitsnett.com/kildal.htm Kildal - Websiden for Karine og Severin Olsens etterfølgere (lest 3. desember 2014).]
 
*[http://www.smitsnett.com/kildal.htm Kildal - Websiden for Karine og Severin Olsens etterfølgere (lest 3. desember 2014).]
 
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406052 ''Norges ordførere: 1929-1931'', Oslo 1931, s. 73.]
 
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406052 ''Norges ordførere: 1929-1931'', Oslo 1931, s. 73.]
*{{folketelling person|pf01036442003832|Severin Olsen|1910|Vestre Toten herred}}
+
* {{hbr1-1|pf01052099003112|Severin Olsen}}.
 +
*{{folketelling|pf01052099003112|Severin Olsen|1875|Vestre Toten herred}}
 +
*{{folketelling|pf01036442003832|Severin Olsen|1910|Vestre Toten herred}}
 +
*Dødsannonse i ''[[Arbeiderbladet]]'' 6. januar 1953, s. 7.
  
 +
{{DEFAULTSORT:OLSEN; SEVERIN}}
 +
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Ordførere]]
 
[[Kategori:Ordførere]]
 
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
 
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
Linje 36: Linje 41:
 
[[Kategori:Industriarbeidere]]
 
[[Kategori:Industriarbeidere]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
 +
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
 +
{{F1}}{{bm}}

Nåværende revisjon fra 31. jul. 2017 kl. 13:50

Ordfører Severin Olsen på hjemmekontoret, kammerset i Kildal. Ukjent fotograf.

Severin Olsen (født 3. februar 1875 i Vestre Toten, død 31. desember 1952) var småbruker, fabrikkarbeider og Ap-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten, og fra 1935 var han også formann i Oppland fylkesting. Severin Olsens vegRaufoss er oppkalt etter han.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald (1893-96) og Sigrid Pedersdatter f. Øistad (1830-1906). Familien bodde på bruket Molstad i Vestre Toten, og Severin hadde flere eldre søsken. Han gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig.

Yrkesliv

Bruket Kildal i 1930-åra. Ifølge Olsens etterkommere var «Kildal et lite bruk hvor de hadde to kuer, gris og høner. For å få nok høy til kuene måtte de høste både langs riksvegen og langs jernbanelinjen».
Foto: Ukjent

I likhet med de fleste andre fra de lågere samfunnsklassene måtte Severin Olsen tidlig ut og forsørge seg sjøl. Han var blant annet tjenestegutt, tømmerhogger og anleggsarbeider før han ble ansatt ved Rødfos Patronfabrik, hjørnesteinsbedriften på tettstedet Raufoss. Han var ved fabrikken til 1943.

I tillegg til fabrikkarbeidet dreiv Olsen som småbruker i Kildal, et lite bruk han sjøl bygde opp. Han fikk kjøpt udyrka jord fra garden Roset, på vestsida av Hunnselva, bygde hus og dyrka opp jorda.

Lokalpolitiker

Severin Olsen, slik han ble avbilda i Norges ordførere 1929-31 og Totens bygdebok II.

I 1911 ble han innvalgt som varamann i herredsstyret i Vestre Toten, og ved neste kommunevalg (1914) ble han fast medlem. Olsen ble samtidig valgt inn i formannskapet. Fra 1923 var han kommunens ordfører, etter at Arbeiderpartiet hadde gjort et godt valg. For første gang fikk partiet ordføreren i Vestre Toten. Dette skjedde samtidig med at Niels Ødegaard ble Aps første ordfører på Gjøvik.

Som ordfører i mellomkrigsåra måtte Olsen slite med den store arbeidsløsheten. Denne ramma Vestre Toten hardt, for bygda hadde hatt stor tilflytting p.g.a. opptrappinga ved patronfabrikkken under første verdenskrig. Etter krigen ble produksjonen innskrenka, og mange andre på bygda mista også arbeidet. For å bøte på ledigheta satte kommunen i gang flere store infrastrukturprosjekter, som vegbygging og vann- og kloakkforsyning på Raufoss. Det ble også satt opp nye skolebygg, bl.a. Elton og Ihle, og Vestre Toten ble medeier i det nye interkommunale sjukehuset på Gjøvik.

Olsen hadde ei lang rekke tillitsverv. Han var blant annet overformynder, formann i forliksrådet, medlem av provianteringsrådet, medlem av tilsynskomiteen for Presteseter sjukehus og formann i arbeidsnemnda for Arbeiderbruk- og Boligbanken, styremedlem i TKE (det interkommunale e-verket).

Under andre verdenskrig ble han tvunget til å gå av som ordfører, men kom tilbake som en «overgangsfigur» i 1945, før partikollegaen Helge Sunde tok over. Vestre Toten har seinere alltid hatt ordførere fra Arbeiderpartiet.

Kilder og litteratur