Sigdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigdal kommune
0621 Sigdal kommune.png
Basisdata
Kommunenummer 0621
Fylke Buskerud
Kommunesenter Prestfoss
Areal 28.91  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 28.91  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Grunnlagt 1837
Fradeling(er) 37,79 % i 1901 til nyopprettede Krødsherad kommune
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Sigdal.png

Sigdal kommune er en kommune i Buskerud. Den grenser i nord mot Flå, i øst mot Krødsherad, i sørøst mot Modum, i sør mot Øvre Eiker, i vest mot Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.

Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som Tverrdalene. Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva Simoa som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett Sigm(á) «elva som siger» og dalen kan ha hett Sigmardalr eller Sigmudalr. [1]

En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta i Sigdal kalles også sigdøling. Dialekta har store likhetstrekk med krylling (fra Krødsherad) og karakteristiske trekk for dialekta er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i. Y blir med andre ord ikke «benitta».

Kommunesenteret er Prestfoss, og andre viktige befolkningssentra er Nerstad, Nedre Eggedal og Eggedal. Kommunen preges av høyfjell og daler. Omtrent 72 % av kommunen er dekket av skog, 20% er fjell – vesentlig lavalpin sone. 4% av arealet er dyrket og omtrent 4% er vann og vassdrag. Tilsammen 842 km².

Innbyggerne lever hovedsakelig av jord- og skogbruk og turisme. Kommunen er med sine 3500 hytter en av landets største hyttekommuner. Området er blitt meget attraktivt blant annet for sine praktfulle fjellområder og korte kjøreavstand fra Oslo og andre østlandsbyer. Sigdal og Eggedal er en del av «Kunstnerdalen» med blant annet hjemstedet til Christian Skredsvig i «Hagan» og Theodor Kittelsen i «Lauvlia».

Natur

Norefjell

Største delen av fjell- og vintersportsportområdet Norefjell ligger i Sigdal kommune, selv om den delen av Norefjell som ligger i nabokommunen Krødsherad trolig er bedre kjent på grunn av vinterolympiaden i 1952.

Haglebu

Haglebu ligger i fjellområdet nord i Eggedal mot Flå kommune. Plassen ligger på omlag 800 moh og er første gang omtalt i et brev i 1328. Haglebu betyr setra i det gode lende. Haglebu fjellkirke finnes på stedet. Det er populært å arrangere bryllup med påfølgende fest i Haglebu fjellstue. Stedet preges av en flott fjelltopp, Haglebunatten 1278 moh. Sommerstid tar det 1,5 time å gå til toppen fra Haglebu Camping. Turen er bratt og kan oppleves som luftig. Det er meget god 360 graders utsikt fra toppen. Det som etter hvert skal bli elva Simoa starter som Haglebuelva i dette området.

Haglebuområdet har antakelig vært benyttet til seterdrift fra omlag 500 etter vår tidsregning, kanskje enda lenger tilbake. Navnet Haglebu er det gamle «Haglendebu» som betyr «Bua i det gode lendet». Det gode lendet henspiller seg på de gode beitemulighetene her. Ingen andre steder i bygda er navnet knyttet så klart til seterdrifta.

Området er også kjent på grunn av Haglebuslaget mot slutten av andre verdenskrig. Dette var en trefning mellom norske milorgstyrker og tyske politisoldater.

Andersnatten

Dette kjente landemerket er både spennende og sagnomsust. Det karakteristiske fjellet har gitt liv til både sagn og eventyr. Den kjente kunstneren Theodor Kittelsen bodde like ved, og han brukte fjellet som inspirasjon til sine mest kjente trolltegninger. I dag er Andersnatten et yndet valfartssted for eventyrlystne fjellklatrere, og den bratte veggen betegnes som et fjellklatrereldorado.

Verneområder

  • Heimseteråsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2 515 da
  • Solevatn naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 538 da
  • Trillemarka naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 43 285 da. I januar 2008 besluttet Regjeringen at reservatet i Trillemarka – Rollagsfjell nå omfatter til sammen 147 km². Se kart hos Fylkesmannen i Buskerud.
    Trillemarka-Rollagsfjell mellom Sigdal og Numedal er det største sammenhengende gjenværende området med naturskog i Sør-Norge.
  • Deler av Simoa ble vernet i Verneplan I for vassdrag (1973). Sidevassdraget Nedalselv ble vernet i 2005. Vernet omfatter vassdraget ned til innløpet i Soneren.

Kultur

Idyll. Maleri av Chr. Skredsvig fra 1888.
Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.

Hagan - Chr. Skredsvigs kunstnerhjem

Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (blant annet kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene. Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker. [2]

Lauvlia - Th. Kittelsens kunstnerhjem

Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. I 1896 flyttet familien til lensmannsgården Sole i Eggedal. Tre år senere bygde familien Lauvlia i Sigdal. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske Andersnatten som speilet seg i Soneren. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive og den vakre utsikten ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger. [3]

Sigdal Museum

Kommunens tusenårssted er Sigdal Museum, som er oså folkemusikksenteret i Buskerud [4]. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av en gammel bygning, Plassanbygningen, på museumsområdet. Sigdal museum er et kulturhistorisk museum og distriktsmuseum for kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal. Sigdal og Eggedal Bygdemuseum ble åpnet i 1945 etter initativ fra ungdomslagene i bygda. Museet ligger på tomta til det gamle Sigdals Nikkelverk som var i drift en kort periode på 1870-tallet.

Referanser


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Sigdal» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.