Signekone: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Signekone]]''', eller '''signekjerring''', '''signekvinne''' eller '''runekjerring''' er en betegnelse på kvinner som ''signer'', altså som bruker magiske tegn og formler, helst folkemedisinsk mening.
'''[[Signekone]]''', eller '''signekjerring''', '''signekvinne''' eller '''runekjerring''' er en betegnelse på kvinner som ''signer'', altså som bruker magiske tegn og formler, helst folkemedisinsk mening.


Menn som drev tilsvarende praksis ble gjerne kalt signe- eller runekall. En av disse var [[Vis-Knut]] (Knut Rasmussen Nordgaarden 1792-1876).
Menn som drev tilsvarende praksis ble gjerne kalt '''signe'''- eller '''runekall'''. En av disse var [[Vis-Knut]] (Knut Rasmussen Nordgaarden 1792-1876).


Slik virksomhet ble drevet til inn på 1900-tallet.
Slik virksomhet ble drevet til inn på 1900-tallet.

Sideversjonen fra 26. des. 2018 kl. 16:37

Signekone, eller signekjerring, signekvinne eller runekjerring er en betegnelse på kvinner som signer, altså som bruker magiske tegn og formler, helst folkemedisinsk mening.

Menn som drev tilsvarende praksis ble gjerne kalt signe- eller runekall. En av disse var Vis-Knut (Knut Rasmussen Nordgaarden 1792-1876).

Slik virksomhet ble drevet til inn på 1900-tallet.

Peter Christen Asbjørnsen har skrevet fortellingen «En Signekjærring» fra 1870. Denne bygde blant aannet på «Berte Tuppenhaugs fortellinger» kom første gang på trykk i Den Constitutionelle i 1843 under tittelen «En Signekjærrings Fortællinger».

Kjente signekoner

Kilder