Sigurd Bjørhovde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Sigurd Bjorhovde.JPG|Sigurd Bjørhovde. En arkitekt som har satt varige spor etter seg i Harstad.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Sigurd Bjorhovde.JPG|Sigurd Bjørhovde. En arkitekt som har satt varige spor etter seg i Harstad.}}
<onlyinclude>'''[[Sigurd Bjørhovde]]''' (født 28. januar  [[1888]] i [[Harstad]], død 4. november [[1959]]) var arkitekt og tegnet mange bygg i Harstad og omegn. Han var gift med Magnhild Bjørhovde (født 6. august 1890, død 16. mai 1963). De hadde fire barn: Bodil, John, Sigurd og Reidar. Bjørhovde var sønn av byggmester John Sivert Bjørhovde (1856-1926) Sama. Han kom fra Nordfjordeid og ble gift med Kirsten Oline Olsdrt. (f. 1864) fra Alvestad. De hadde en parsell på Sama som senere ble parsellert ut i tomter.
'''[[Sigurd Bjørhovde|Sigurd Leander Bjørhovde]]''' (født 28. januar  [[1888]] i [[Vika (Harstad)|Vika i Harstad]], død 4. november [[1959]]) var arkitekt og tegnet mange bygg i [[Harstad]] og omegn. Han var gift med Magnhild Bjørhovde (født 6. august 1890, død 16. mai 1963). De hadde to barn: Bodil og John. Bjørhovde var sønn av byggmester John Sivert Bjørhovde (1854-1926), Sama. Han kom fra Eid i Nordfjord og ble gift med Kirsten Oline Olsdtr. fra Alvestad, (født 29. juni 1864, død 28. februar 1947). De bodde i Vika og deretter på Ringberg før de kjøpte en parsell på Sama som senere ble parsellert ut i tomter.


Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved [[Trondheim Tekniske Læreanstalt]] fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959.
Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959.
 
Sigurd Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i [[Harstad]].  Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.</onlyinclude>


Sigurd Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i [[Harstad]].  Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.


Bjørhovde var representant for en [[jugendstil]] som langt på vei hadde sett sin beste tid. Så den vi finner i Harstad er ikke så svulmende jugend, men mer en slags senjugend der en enkelt hovedform brytes av buede gavler, karnapper, avrundet vindusform og utstikkende dekor. Smakfullt og aldri overdrevent.
Bjørhovde var representant for en [[jugendstil]] som langt på vei hadde sett sin beste tid. Så den vi finner i Harstad er ikke så svulmende jugend, men mer en slags senjugend der en enkelt hovedform brytes av buede gavler, karnapper, avrundet vindusform og utstikkende dekor. Smakfullt og aldri overdrevent.
Linje 12: Linje 13:
Bjørhovde grep på 1930-tallet også tak i funksjonalismens teorier og uttrykkform, ribbet for all unødig pynt. [[Harstad sykehus]]' bygg fra 1938 kan stå som et eksempel på det.
Bjørhovde grep på 1930-tallet også tak i funksjonalismens teorier og uttrykkform, ribbet for all unødig pynt. [[Harstad sykehus]]' bygg fra 1938 kan stå som et eksempel på det.


I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovig tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget.
I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovigs tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget.


Sigurd Bjørhovde var en av personene bak stiftelsen av ungdomslaget «Trondarnes» den 30. april 1905.
Sigurd Bjørhovde var en av personene bak stiftelsen av ungdomslaget «Trondarnes» den 30. april 1905. Bjørhovde var også aktivt medlem av Harstad Håndverkerforening og var styreformann i 1920.


Bjørhovde var aktivt medlem av Harstad Håndverkerforening og var styreformann i 1920.
Han er gravlagt på Harstad gravlund.
Han er gravlagt på Harstad gravlund. </onlyinclude>
   
   
== Noen bygg tegnet av Sigurd Bjørhovde: ==
== Noen bygg tegnet av Sigurd Bjørhovde: ==
*[[Strandgata 15]] ble bygd for fargehandler Harald Schjelderup Hansen i 1916.
*[[Strandgata 15 B]] ble bygd for fargehandler Harald Schjelderup Hansen i 1916.
*[[Hamnegata 23 A]], bygd 1917 for agent Johan Mikklsen.
*[[Alfred Evensen]]-gården, på Rikard Kaarbøs plass. Bygd 1917, brant 1992. Se: [[Bybrannen i Harstad 1992]]
*[[Alfred Evensen]]-gården, på Rikard Kaarbøs plass. Bygd 1917, brant 1992. Se: [[Bybrannen i Harstad 1992]]
*[[Harstad folkeskole]], bygd i 1918 (muligens tegnet i samarbeid med Lars Solberg.)
*[[Harstad folkeskole]], bygd i 1918 (muligens tegnet i samarbeid med Lars Solberg.)
*[[Gullhaugen Sanatorium]], bygd 1918. Senere revet.
*[[Gullhaugen Sanatorium]], bygd 1918. Senere revet.
*Torvet 10, bygd 1918.
*[[St. Elisabeth Hospital]] i Bjarne Erlingssøns gate.
*[[St. Elisabeth Hospital]] i Bjarne Erlingssøns gate.
*[[Havnevesenets administrasjonsbygning]], bygd 1919.
*[[Havnevesenets administrasjonsbygning]], bygd 1919.
Linje 29: Linje 31:
*[[Metodistkirka (Harstad)|Metodistkirka]], bygd 1922.
*[[Metodistkirka (Harstad)|Metodistkirka]], bygd 1922.
*[[Harstad meieri]]s bygg fra 1925. Senere revet.
*[[Harstad meieri]]s bygg fra 1925. Senere revet.
*[[Hamnegata 23 A]], bygd 1928.
*[[Åsveien 31]], [[Alf Haaland]]s hus, bygd 1929.
*[[Åsveien 31]], [[Alf Haaland]]s hus, bygd 1929.
*[[Harstad sykehus]], tilbygg til den eldste bygningen, ferdig 1930.
*[[Harstad sykehus]], tilbygg til den eldste bygningen, ferdig 1930.
*[[Sandtorg kirke]], bygd 1933.
*[[Sandtorg kirke]], bygd 1933.
*[[Andreas Lind]]s gate 18, bygd 1935.
*[[Andreas Lind]]s gate 18, bygd 1935. Kubisk form. Huset har to leiligheter på vel 80 kvm og kjeller som delvis var felles.
*Harstad sykehus, hovedbygning 1938.
*Harstad sykehus, hovedbygning 1938.
*Hålogalandsgate 43 tegnet for bakermester Hans T. Johnsen.
*Hålogalandsgate 43 tegnet for bakermester Hans T. Johnsen.
*Hålogalandsgate 45 A, bygd for skipsekspeditør Per Kind.
*Hålogalandsgate 45 A, bygd for sakfører Kind.
*Borkenes folkeskole.
*Borkenes folkeskole.
*[[St. Vincents Hospital]], Hammerfest.
*Strandgata 53,[[St. Vincents Hospital]], seinere [[St. Elisabethsøstrene|St. Elisabeth hospital]], nå restaurant Napoli [[Hammerfest]].
{|
{|
|{{thumb høyre|Strandgata 15, Harstad.JPG|Strandgata 15 ble bygd for fargehandler Harald Schjelderup Hansen i 1916.|Gunnar Reppen 2008.}}
|{{thumb høyre|Strandgata 15, Harstad.JPG|Strandgata 15 ble bygd for fargehandler Harald Schjelderup Hansen i 1916.|Gunnar Reppen|2008.}}
|{{thumb høyre|Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg|Havnevesenets administrasjonsbygning, bygd 1919. Bygningens fasader ble pusset opp i 2009.|Gunnar Reppen 2012.}}
|{{thumb høyre|Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg|Havnevesenets administrasjonsbygning, bygd 1919. Bygningens fasader ble pusset opp i 2009.|Gunnar Reppen 2012.}}
|{{thumb høyre|Havnegt. 23 A, Harstad.JPG|Havnegata 23 A, bygd 1928.|Gunnar Reppen 2012.}}
|{{thumb høyre|Havnegt. 23 A, Harstad.JPG|Havnegata 23 A, bygd 1917.|Gunnar Reppen|2012.}}
|{{thumb høyre|Aasveien 31, Harstad.jpg|Sorenskriver Alf Haalands hus i Åsveien 31, bygd i 1929.|Gunnar Reppen 2008.}}
|{{thumb høyre|Aasveien 31, Harstad.jpg|Sorenskriver Alf Haalands hus i Åsveien 31, bygd i 1929.|Gunnar Reppen|2008.}}
|-
|-
|{{thumb venstre|Hålogalandsgate 43 sørvest.JPG|Hålogalandsgate 23 sett fra sørvest.|Gunnar Reppen 2012.}}
|{{thumb venstre|Hålogalandsgate 43 sørvest.JPG|Hålogalandsgate 23 sett fra sørvest.|Gunnar Reppen|2012.}}
|{{thumb høyre|Hålogalands gate 23.JPG|Hålogalandsgate 23 sett fra sørøst.|Gunnar Reppen 2008.}}
|{{thumb høyre|Hålogalands gate 23.JPG|Hålogalandsgate 23 sett fra sørøst.|Gunnar Reppen|2008.}}
|{{thumb høyre|Hålogalands gate 45 A.JPG|Hålogalandsgate 25 A sett fra sørvest.|Gunnar Reppen 2012.}}
|{{thumb høyre|Hålogalands gate 45 A.JPG|Hålogalandsgate 25 A sett fra sørvest.|Gunnar Reppen|2012.}}
|{{thumb høyre|Hålogalandsgate 25 A.JPG|Hålogalandsgate 25 A sett fra sørøst.|Gunnar Reppen 2008.}}
|{{thumb høyre|Hålogalandsgate 25 A.JPG|Hålogalandsgate 25 A sett fra sørøst.|Gunnar Reppen|2008.}}
|-
|-
|{{thumb venstre|Metodisrkirka i Harstad.jpg|Metodistkirka Harstad|Gunnar Reppen 2008.}}
|{{thumb venstre|Metodisrkirka i Harstad.jpg|Metodistkirka Harstad ble bygd i 1922 på det som den gang ble betegnet som Skarpvollen.|Gunnar Reppen|2008.}}
|{{thumb høyre|Harstad folkeskole.jpg|Harstad Folkeskole|Gunnar Reppen 2009.}}
|{{thumb høyre|Harstad folkeskole.jpg|Harstad Folkeskole|Gunnar Reppen|2009.}}
|{{thumb høyre|Sandtorg kirke.JPG|Sandtorg kirke|Gunnar Reppen 2012.}}  
|{{thumb høyre|Sandtorg kirke.JPG|Sandtorg kirke|Gunnar Reppen|2012.}}  
|{{thumb høyre|Guldhaugen Sanatorium.jpg|Gullhaugen Sanatorium|B. Slagstad.}}
|{{thumb høyre|Guldhaugen Sanatorium.jpg|Gullhaugen Sanatorium|B. Slagstad.}}
|-
|-
|{{thumb venstre|Harstad gamle sykehus.jpg|Harstad sykehus fra 1938.|Gunnar Reppen 2011.}}
|{{thumb venstre|Harstad gamle sykehus.jpg|Harstad sykehus fra 1938.|Gunnar Reppen|2011.}}
|{{thumb høyre|Harstad sykehus 5.jpg|Harstad sykehus tilbygg 1930. Fasaden som vender inn mot gårdsplassen|Gunnar Reppen 2012.}}
|{{thumb høyre|Harstad sykehus 5.jpg|Harstad sykehus tilbygg 1930. Fasaden som vender inn mot gårdsplassen|Gunnar Reppen|2012.}}
|{{thumb høyre|Borkenes folkeskole.JPG|Borkenes folkeskole.|Gunnar Reppen 2012.}}
|{{thumb høyre|Borkenes folkeskole.JPG|Borkenes folkeskole.|Gunnar Reppen|2012.}}
|{{thumb høyre|Evensen-gården.jpg|Evensen-gården i Harstad sentrum.|Harstad Tidende.}}
|{{thumb høyre|Evensen-gården.jpg|Evensen-gården i Harstad sentrum.|Harstad Tidende.}}
|-
|-
|{{thumb venstre|Andreas Linds gate 18.jpg|Andreas Linds gate 18.|Gunnar Reppen 2012.}}
|{{thumb venstre|Andreas Linds gate 18.jpg|Andreas Linds gate 18.|Gunnar Reppen|2012.}}
|}
|}


Linje 70: Linje 71:
*Protokoll for ungdomslaget «Trondarnes».
*Protokoll for ungdomslaget «Trondarnes».
*Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
*Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i Trondenes''.
*Samtale med Randi Stenersen okt. 2012.


{{DEFAULTSORT:Bjørhovde, Sigurd}}
{{DEFAULTSORT:Bjørhovde, Sigurd}}
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Fødsler i 1888]]
[[Kategori:Fødsler i 1888]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
{{Q1}}
{{Q1}}

Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 09:33

Mal:Thumb høyre Sigurd Leander Bjørhovde (født 28. januar 1888 i Vika i Harstad, død 4. november 1959) var arkitekt og tegnet mange bygg i Harstad og omegn. Han var gift med Magnhild Bjørhovde (født 6. august 1890, død 16. mai 1963). De hadde to barn: Bodil og John. Bjørhovde var sønn av byggmester John Sivert Bjørhovde (1854-1926), Sama. Han kom fra Eid i Nordfjord og ble gift med Kirsten Oline Olsdtr. fra Alvestad, (født 29. juni 1864, død 28. februar 1947). De bodde i Vika og deretter på Ringberg før de kjøpte en parsell på Sama som senere ble parsellert ut i tomter.

Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959.

Sigurd Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i Harstad. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.


Bjørhovde var representant for en jugendstil som langt på vei hadde sett sin beste tid. Så den vi finner i Harstad er ikke så svulmende jugend, men mer en slags senjugend der en enkelt hovedform brytes av buede gavler, karnapper, avrundet vindusform og utstikkende dekor. Smakfullt og aldri overdrevent.

Karakteristisk for jugendstilen er bygningsmaterialet med detaljer i puss eller sandstein. De dekorative ledd ble gjerne lagt utenpå fasaden og skapte en fin relieffvirkning. Utradisjonelle vindusformer, svært ofte med småruter i øvre del, utbuede karnapper og avrundede hushjørner, særpregede gavlutforminger og dekorativ ornamentikk. Kort sagt en vital og underholdende stil.

Bjørhovde grep på 1930-tallet også tak i funksjonalismens teorier og uttrykkform, ribbet for all unødig pynt. Harstad sykehus' bygg fra 1938 kan stå som et eksempel på det.

I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovigs tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget.

Sigurd Bjørhovde var en av personene bak stiftelsen av ungdomslaget «Trondarnes» den 30. april 1905. Bjørhovde var også aktivt medlem av Harstad Håndverkerforening og var styreformann i 1920.

Han er gravlagt på Harstad gravlund.

Noen bygg tegnet av Sigurd Bjørhovde:

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Hålogalandsgate 23 sett fra sørvest.
Gunnar Reppen (2012.)
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Metodistkirka Harstad ble bygd i 1922 på det som den gang ble betegnet som Skarpvollen.
Gunnar Reppen (2008.)
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Harstad sykehus fra 1938.
Gunnar Reppen (2011.)
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Andreas Linds gate 18.
Gunnar Reppen (2012.)

Kilder

  • Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år: 1903-1953. Utgitt av Harstad kommune 1953.
  • Karlsen, Malvin: Frisk strid for sykehus:Harstad sykehus 1900-1985. Harstad 1985.
  • Harstad Tidende 6. november 1959. Dødsannonse.
  • Fremmerlid, Astrid: «Gamle hus, en ressurs i nærmiljøet.» i Ola Bruuns bok Bylandskap Harstad 100 år. 2004.
  • Protokoll for ungdomslaget «Trondarnes».
  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes.
  • Samtale med Randi Stenersen okt. 2012.