Sigurd Islandsmoen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 15. feb. 2016 kl. 22:03 av Gunnar E. Kristiansen (Samtale | bidrag) (Ny kategori:Personer med utdanning fra Tyskland)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurd Islandsmoen i 1940

Sigurd Islandsmoen (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister.

Islandsmoen ble født i Sør-Aurdal kommune i Valdres, og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han vokste opp på Islandsmoen i Bagn. Han giftet seg i 1919 med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av Gjøvik-kjøpmannen Hans Olaus Eger og Elen Cathrine Eger.

Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på Musikkonservatoriet i Christiania, men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på Elverum lærerskole, og ble uteksaminert derfra i 1904. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i 1907 tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på Gjøvik. I 1910 leide han husrom av lærerkollegaen, Venstre-mannen Alfred Dollis.

I 1912 og 1913 var han elev hos orgelmesteren Max Reger i Leipzig. Han skrev der Norsk Ouvertyre, som kvalifiserte ham til opptak i øverste klasse hos Reger. I miljøet ved Thomaskirken fikk han kjennskap til Bach og opera, og perioden i Leipzig har blitt omtalt som hans «åndelige dåp» som kirkemusiker. Etter å ha fullført sin videreutdanning vendte han tilbake til Gjøvik. Han stiftet der Gjøvik Musikkdramatiske Selskap.

Islandsmoen var organist i Moss kirke i 45 år.
Foto: Chris Nyborg

Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker.

I 1931 kom urframførelsen av hans eget oratorium Israel i fangenskap, der han dirigerte Filharmonisk Selskaps Orkester og Moss Korforening. Verket fikk meget god kritikk, bådei Norge og i utlandet. Flere andre helaftens verker fulgte: Heimatt frå Babel (1934), Requiem (1943) og Missa Solmenis (1954). Det femte og siste, operaen Gudrun Laugar, dirigerte han i mars 1964.

Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til Jørgen Moes «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i Ønskekonserten på NRK Radio.

Islandsmoen fikk statlig arbeidsstipend i 1948, og ble samme år ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Fra 1951 fikk han kunstnerlønn. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker