Sigurd Jorsalfare

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. mar. 2009 kl. 08:13 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Sigurd Jorsalfare | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = 1103...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurd Jorsalfare
Personalia
Tittel: Konge av Norge
Regjeringstid: 11031130
Fødselsnavn: Sigurd Magnusson
Fødselsdato: 1090
Bortgang: 26. mars 1130
Dødssted: Oslo
Foreldre: Magnus Berrføtt og Tora
Ektefelle(r): Malmfrid Mstislavsdatter
Barn: Magnus
Kristin

Sigurd Jorsalfare (født 1090, død 26. mars 1130), født Sigurd Magnusson, var konge av Norge fra 1103 til sin død. Hans tilnavn viser til hans deltagelse i korstog og pilegrimsferd til Jerusalem, på norrønt kalt Jorsal eller Jorsalaborg.

Sigurd var sønn av Magnus Berrføtt og frilla Tora. Da faren døde delte han makten i landet med sine to brødre Olav og Øystein. Olav døde i [1115]]. Han hadde ikke hatt noen særlig makt uansett, da han bare hadde vært 3–4 år gammel da faren døde. Sigurd var bare 12–13 år, men begynte nokså raskt å engasjere seg i styret av landet, da han tidlig hadde vært med faren på utenlandsreiser for å konsolidere koloniene i Norgesveldet. I 1123 døde også Øystein, og Sigurd ble dermed enekonge.

Sigurd dro på korstog i 1108, bare atten år gammel. Han var borte i tre år, og Øystein styrte i denne perioden landet. Brødrene hadde planlagt reisen sammen, og Sigurd fikk med seg hele seksti langskip med hundre mann i hvert. Han kom hjem igjen i 1111.

I Sigurds fravær hadde Øystein fått reist flere klostre, kirker og verdslige bygninger, og han hadde erobret Jemtland. Sigurd ble beundret etter ferden til Jerusalem, men Øysteins popularitet var det allikevel vanskelig å hevde seg mot. Det ble noe rivalisering, men de løste stort sett problemene ved å avtale hvem som skulle oppholde seg i nord og hvem i sør.

Sigurds styre fra brorens død i 1123 til hans egen død i 1130 ble en fredelig tid, med unntak av et mindre hærtog for å kristne Småland. Kongen ble i mars 1130 plutselig syk og døde. Han ble gravlagt ved sørveggen i koret i Hallvardskatedralen i Oslo, en kirke som ble reist under hans regjeringstid. Sønnen Magnus overtok tronen, men flere som hevdet de var kongssønner dukket opp, og det brøt ut borgerkrig.

Litteratur