Sigurd Markusfostre

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sigurd Markusfostre (født senest 1155, død 29. september 1163 eller 1164 i Bergen) var kongssønn og tronkrever under borgerkrigstida. Han var sønn av Sigurd Munn, og må derfor ha blitt født en gang før 1155, uten at man vet nøyaktig når og hvor. Moras navn er ukjent. Sigurd ble Magnus Erlingsson og Erling Skakkes viktigste fiende en periode, inntil Sigurd led nederlag i slaget på Re og ble tatt til fange.

Han ble oppdratt av stormannen Markus på Skog, derav tilnavnet Markusfostre. Antagelig vokste han opp på Ringsaker i Hedmark. Etter Håkon Herdebreis fall i 1162 kom flokken hans med jarlen Sigurd Hallvardsson på Røyr som leder til Markus og tok unge Sigurd som leder. Sigurd jarl forble den faktiske lederen for flokken.

Høsten 1162 og vinteren 1162/1163 oppholdt Sigurd og flokken seg på Opplanda og i Viken. Flokken skal ofte ha blitt delt i to, slik at en den vokta Sigurd og Markus, mens den andre delen under Sigurd jarls ledelse tok større sjanser. Flokken ble kjent for sin harde framferd mot folk, fordi de slet med å få tak i nok mat og derfor måtte presse lokalbefolkninga. De hadde liten mulighet til å utvide sitt område, fordi Erling Skakke satt i Tønsberg med en stor hær.

I februar 1163 møttes hærene på Re. Sigurd jarl falt i slaget, og resten av flokken ble drept eller rømte. Markus og Sigurd skal ha kommet seg til Konghelle, og da Erling kom etter ble de beskytta av de lokale bøndene på Hisingen. De reiste så til Nidaros, der Sigurd ble hylla på Øyrating. Det ble rekruttert til flokken, men på vei sørover sommeren 1163 ble de overraska av Erlings menn utafor Bergen. Markus og Sigurd ble tatt til fange. Sigurd ble halshogd i Gravdal, mens Markus ble hengt på Kvarven. Dette er beretninga som er gitt i Heimskringla. I Fagrskinna dateres ferden til Nidaros til våren 1164, hvilket også plasserer Sigurd død et år senere.

Kilder