Sigvard Larsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 15: Linje 15:
På Lillehammer hadde Larsen dessuten en rekke tillitsverv. Han var medlem av bystyret, var hovedstevnevitne og veiinspektør.  
På Lillehammer hadde Larsen dessuten en rekke tillitsverv. Han var medlem av bystyret, var hovedstevnevitne og veiinspektør.  


Larsen omtales  gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen ''Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket''.  
Larsen omtales  gjerne som ''Politilovens far''. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen ''Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket''.  


Ved folketellingene for Lillehammer i 1900 og 1910 er Larsen oppført på adressen [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] 48.
Ved folketellingene for Lillehammer i 1900 og 1910 er Larsen oppført på adressen [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] 48.

Sideversjonen fra 8. feb. 2014 kl. 02:10

Mal:Thumb høyre

Sigvard Larsen (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-talet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far.

Familie

Sigvard Larsen var gift med Laura Olava, født Olsen (f. 1858).

Liv og virke

Larsen begynte i 1868 som elev ved Norske Jægerkorps, hvor han ble uteksaminert i 1872. I 1874 begynte han som politibetjent i Kristiania, hvor han i 1878 ble forfremmet til overkonstabel ved den nyopprettede politivakten ved Ekeberg.

I 1879 ble han politibetjent i Lillehammer, hvor han forble helt til han tok avskjed 1. januar 1924. Han hadde som politibetjent fra 1890 også ansvaret for etterforskning i straffesaker, blant annet utførte han en betydelig del av etterforskningen ved en stor mordsak i Vestre Gauldal i 1892.

I 1908 ble Larsen skadet av flere knivstikk under utøvelsen av sitt arbeid som politibetjent.

På Lillehammer hadde Larsen dessuten en rekke tillitsverv. Han var medlem av bystyret, var hovedstevnevitne og veiinspektør.

Larsen omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket.

Ved folketellingene for Lillehammer i 1900 og 1910 er Larsen oppført på adressen Storgata 48.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en omtale i Aftenposten 26. juli 1923 ble Larsen omtalt som en av Lillerhammers populæreste mænd. I en nekrolog i samme avis 26. januar 1928 ble han omtalt som en usedvanlig dyktig og interessert politimann.

I forbindelse med sin 70-årsfag ble Larsen tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv.

I 2005 reiste Politiets fellesorganisasjon en byste av Larsen ved Storgata 48 i Lillehammer, hvor han hadde sitt bosted. Bysten har påskriften Politilovens far.

Kilder og referanser