Sigvard Larsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (hbr)
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Sigvard Larsen faksimile Aftenposten 1923.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år. }}
<onlyinclude>{{thumb| Sigvard Larsen faksimile Aftenposten 1923.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år. }}
 
'''[[Sigvard Larsen]]''' (født 3. juli 1848 i [[Brandval kommune|Brandval]] i dagens [[Kongsvinger kommune]], død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på [[Lillehammer]] i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som ''Politilovens far''. </onlyinclude>.
'''[[Sigvard Larsen]]''' (født 3. juli 1848 i [[Brandval]] i [[Solør]] dagens [[Kongsvinger kommune]], død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på [[Lillehammer]] i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som ''Politilovens far''.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 9: Linje 8:
Larsen begynte i 1868 som elev ved Norske Jægerkorps, hvor han ble uteksaminert i 1872.  I 1874 begynte han som politibetjent i Kristiania, hvor han i 1878 ble forfremmet til overkonstabel ved den nyopprettede politivakten ved Ekeberg.   
Larsen begynte i 1868 som elev ved Norske Jægerkorps, hvor han ble uteksaminert i 1872.  I 1874 begynte han som politibetjent i Kristiania, hvor han i 1878 ble forfremmet til overkonstabel ved den nyopprettede politivakten ved Ekeberg.   


I 1879 ble han politibetjent i Lillehammer, hvor han forble helt til han tok avskjed  1. januar 1924. Han hadde som politibetjent fra 1890 også ansvaret for etterforskning i straffesaker, blant annet utførte han en betydelig del av etterforskningen ved en stor mordsak i Vestre Gauldal i 1892.  
I 1879 ble han politibetjent i Lillehammer, hvor han forble helt til han tok avskjed  1. januar 1924. Han hadde fra 1890 også ansvaret for etterforskning i straffesaker, blant annet utførte han en betydelig del av etterforskningen ved en stor mordsak i Vestre Gauldal i 1892.  


I 1908 ble Larsen skadet av flere knivstikk under utøvelsen av sitt arbeid som politibetjent.  
I 1908 ble Larsen skadet av flere knivstikk under utøvelsen av sitt arbeid som politibetjent.  
Linje 15: Linje 14:
På Lillehammer hadde Larsen dessuten en rekke tillitsverv. Han var medlem av bystyret, var hovedstevnevitne og veiinspektør.  
På Lillehammer hadde Larsen dessuten en rekke tillitsverv. Han var medlem av bystyret, var hovedstevnevitne og veiinspektør.  


Larsen omtales  gjerne som ''Politilovens far''. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen ''Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket''.  
Larsen omtales  gjerne som ''Politilovens far''. <onlyinclude>Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i ''Politibladet''. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen ''Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket''.</onlyinclude>


Ved folketellingene for Lillehammer i 1900 og 1910 er Larsen oppført på adressen [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] 48.
Ved folketellingene for Lillehammer i 1900 og 1910 er Larsen oppført på adressen [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] 48.
Linje 23: Linje 22:
I en omtale i Aftenposten 26. juli 1923 ble Larsen omtalt som en av Lillerhammers ''populæreste mænd''. I en nekrolog i samme avis 26. januar 1928 ble han omtalt som ''en usedvanlig dyktig og interessert politimann''.
I en omtale i Aftenposten 26. juli 1923 ble Larsen omtalt som en av Lillerhammers ''populæreste mænd''. I en nekrolog i samme avis 26. januar 1928 ble han omtalt som ''en usedvanlig dyktig og interessert politimann''.


I forbindelse med sin 70-årsfag ble Larsen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv.  
I forbindelse med sin 70-årsdag ble Larsen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv.  


I 2005 reiste Politiets fellesorganisasjon en byste av Larsen ved [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] 48 i Lillehammer, hvor han hadde sitt bosted. Bysten har påskriften ''Politilovens far''.
I 2005 reiste Politiets fellesorganisasjon en byste av Larsen ved [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] 48 i Lillehammer, hvor han hadde sitt bosted. Bysten har påskriften ''Politilovens far''.
Linje 30: Linje 29:
*Aftenposten 26. juli 1923, omtale av Larsen ifm. at han hadde vært politimann i nær 50 år.
*Aftenposten 26. juli 1923, omtale av Larsen ifm. at han hadde vært politimann i nær 50 år.
*Aftenposten 26. januar 1928, nekrolog.
*Aftenposten 26. januar 1928, nekrolog.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053260000949 Folketellingen for Lillehammer 1885].
* {{hbr1-1|pf01036422002772|Sigvard Larsen}}
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00501&gardpostnr=253&personpostnr=2967&merk=2967#ovre Folketellingen for Lillehammer 1900]
*{{folketelling|pf01038037004502|Sigvard Larssen|1865|Sør-Odal prestegjeld}}.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036422002772 Folketellingen for Lillehammer 1910]
*{{folketelling|pf01052055004398|Sigvart Larsen|1875|Kristiania kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01053260000949|Sigvard Larsen|1885|Lillehammer kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01037075002967|Sigvard Larsen|1900|Lillehammer kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01036422002772|Sigvard Larsen|1910|Lillehammer kjøpstad}}.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/d0aaf2213ac7aac7d583a72fe58255a8;jsessionid=A491A2C34A1524B5923D96BFC0465C48.nbdigital1?index=2#39 Sigurd Senje: Norsk politiforbund gjennom 50 år : 1905-1955 (Oslo 1955)].
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/d0aaf2213ac7aac7d583a72fe58255a8;jsessionid=A491A2C34A1524B5923D96BFC0465C48.nbdigital1?index=2#39 Sigurd Senje: Norsk politiforbund gjennom 50 år : 1905-1955 (Oslo 1955)].
{{DEFAULTSORT:Larsen,Sigvard}}
{{DEFAULTSORT:Larsen,Sigvard}}
[[Kategori:Politi]]
[[Kategori:Politi]]
Linje 41: Linje 44:
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Brandval]]
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 11:22

Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år.

Sigvard Larsen (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far. .

Familie

Sigvard Larsen var gift med Laura Olava, født Olsen (f. 1858).

Liv og virke

Larsen begynte i 1868 som elev ved Norske Jægerkorps, hvor han ble uteksaminert i 1872. I 1874 begynte han som politibetjent i Kristiania, hvor han i 1878 ble forfremmet til overkonstabel ved den nyopprettede politivakten ved Ekeberg.

I 1879 ble han politibetjent i Lillehammer, hvor han forble helt til han tok avskjed 1. januar 1924. Han hadde fra 1890 også ansvaret for etterforskning i straffesaker, blant annet utførte han en betydelig del av etterforskningen ved en stor mordsak i Vestre Gauldal i 1892.

I 1908 ble Larsen skadet av flere knivstikk under utøvelsen av sitt arbeid som politibetjent.

På Lillehammer hadde Larsen dessuten en rekke tillitsverv. Han var medlem av bystyret, var hovedstevnevitne og veiinspektør.

Larsen omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket.

Ved folketellingene for Lillehammer i 1900 og 1910 er Larsen oppført på adressen Storgata 48.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en omtale i Aftenposten 26. juli 1923 ble Larsen omtalt som en av Lillerhammers populæreste mænd. I en nekrolog i samme avis 26. januar 1928 ble han omtalt som en usedvanlig dyktig og interessert politimann.

I forbindelse med sin 70-årsdag ble Larsen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.

I 2005 reiste Politiets fellesorganisasjon en byste av Larsen ved Storgata 48 i Lillehammer, hvor han hadde sitt bosted. Bysten har påskriften Politilovens far.

Kilder og referanser