Sigvart Bach

Sigvart Bach 1950
Foto: Per Lorentzen.
Harstadhamn 1957. Bachs gamle verksted (foran i venstre kant) og det nye bygget fra 1948 med slipp (foran i høyre bildekant). Båten i forgrunnen er M/S «Viking» som tilhørte Haalogalands Dampskibsselskab. Etter rederiets konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap. I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957.
Foto: Johan Kristiansen.

Sigvart Bach, født 31. november 1890, død 22. februar 1971, gift med Gyda Bach, født 28. februar 1893, død 10. august 1960. De bodde i egen gård i Torvet 2 i Harstad, - et hus som faren, bygningssnekker Egil (Eiel) Torbjørnsen Bach (1845-1912), hadde bygd i 1911. Sigvart hadde overtatt farens hus og bodde der og hadde hytte i Skaret som de døpte Årvak. I første etasje i bygården, som gikk under betegnelsen «Bach-gården», var det butikklokale der ulike forretninger leide opp gjennom årene: Harstad Kaabemagasin, Hardanger Fruktutsalg, v/ Hallgerd Graadahl og senere Olaf Steiros bilforretning (bilmerket Morris) før Steiro bygde eget forretningsbygg i Storgata 34. Fra 1935 hadde Bjørn Johannessen sin forretning Sko-i-nor her til han bygde nybygg i Storgata 3.

«Folkeparkens far»

Sigvart Bach var først og fremst kjent som en betydelig verftseier i Harstadhamn. Som den ivrige friluftsmannen han var, skaffet han seg også heder for sin innsats for å skaffe byen en naturpark. Det startet med at han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på hytta Årvak mandag den 13. august 1945. Og da Harstad Folkepark ble en realitet i 1948, ble Bach utropt til «Folkeparkens far». Gruppen sørget for grunnavståelser og satte opp statutter for bruk av Folkeparken i Harstad. I senere år er det kommet forslag om å endre statuttene eller omdefinere dem etter dagens tenkemåte, men de har bestått alle «reformforsøk».
Sigvart Bach var også en ivrig korsanger og deltok aktivt som andretenor i Harstad Mandskor.

Harstadbotn Mek. Verksted

Elmer Johansen hadde i 1914 startet bedriften Harstadbotn Mek. Verksted, men måtte gi den opp etter to år. Da ble verkstedet overtatt av Oscar J. Mathiassen og Sigvart Bach i fellesskap. Bedriften var godt utstyrt med patentslipp, maskinverksted, smie, metallstøperi og tømmermannsverksted. I 1927 gikk imidlertid bedriften over ende og Mathiassen startet året etter opp virksomheten alene som personlig firma.

Forløperen for Bachs verksted

Edvard Tangen drev sammen med Hagbart A. Pedersen Tangens Mek. Verksted i Tordenskjolds gate. De hadde slipp med 100 fots lengde. Som nabo hadde de Harstad Skibsverft, som Carl Andreas Hanssen hadde startet i 1906. I 1912 kjøpte de Hanssens verft, og i 1915 hadde de 30 ansatte. Men i 1923 ble det konkurs, og Nils Skandfer ble eier i 1925 og endret firmanavnet til Tangens Mek. Verksted og Træskibsbyggeri. Også denne bedriften fikk økonomiske problemer og måtte gi opp i 1927.

Bachs Verksted

I 1929 kjøpte Sigvart Bach konkursboet etter Nils Skandfer i Harstadhamn, som han ga navnet Bachs Verksted. Det gikk bra og i 1936 hadde han 11 ansatte. I tillegg til ordinær verksteddrift påtok han seg også å bygge en flyhangar for Forsvaret på Bardufoss.
I samarbeid med Harstad kommune startet Bach yrkesutdanning av mekanikere i sitt verksted. Utdannelsen var på 2,5 år og hadde stor betydning for rekrutteringen til den omfattende verkstedvirksomheten i byen. I 1948 bygde han nytt verkstedbygg i tre etasjer i Tore Hunds gate 5 og fortsatte utdanningen av lærlinger og var selv lærer. Da Sør-Troms yrkesskole ble opprettet i 1950, leide skolen 500 kvm i 2. og 3. etasje i Bach-bygningen. Denne undervisningen foregikk helt til 1953, da Sør-Troms Yrkesskole ble opprettet i Harstadbotn med eget skolebygg, mekanisk verksted for elever og internatboliger.
I 1961 opphørte verkstedet.

Kilder