Sipo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Sipo''', egentlig '''Sicherheitspolizei''' var det tyske sikkerhetspolitiet under nazistenes regime. Det fikk i 1933 rett til å fengsle uten lov og dom, og ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Sipo''', egentlig '''Sicherheitspolizei''' var det [[Tyskland|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme|nazistenes]] regime. Det fikk i [[1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel|SS]]. Sipo var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede. Sipo ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]]. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo, men dette er upresist.
{{portal|andre verdenskrig}}
{{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.|Ukjent /Riksarkivet}}
'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble [[Gestapo]] gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.


I [[1936]] ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren [[1942]], og [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over. I Norge var kommandoen over Sipo i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD (''Sicherheitsdienst'') [[Heinrich Fehlis]], dsom dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.
== Tyskland ==
Det fikk i [[1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel|SS]]. I [[1936]] ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren [[1942]], og [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over.


Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]].  
Sipo ble i 1939 slått sammen med [[Sicherheitsdienst]] (SD) og lagt inn under det nyopprettede [[Reichssicherheitshauptamt]]. Enheten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede.  


Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.  
== Norge ==
I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Walter Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.


[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]
Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:
 
* ''Abteilung I'' (Personal og organisasjon)
* ''Abteilung II'' (Økonomi og administrasjon)
* ''Abteilung III'' (SD, sikkerhetstjenesten)
* ''Abteilung IV'' (Gestapo)
* ''Abteilung V'' (Kripo, kriminalpolitiet)
* ''Abteiling VI'' (Utenriksavdelingen)
 
De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]].
 
[[Grensepolitiet]], sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.
 
Fra februar 1945 og frem til [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble bunkeren kalt [[Festung Furulund]] på [[Ullern]] benyttet som hovedkvarter for Fehlis og hans stab. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse, sist nyttårsaften 1944. ''Abteilung IV'' (Gestapo), da under ledelse av [[Siegfried Fehmer]], ble imidlertid igjen på Victoria Terrasse.
 
==Tjenestesteder==
 
Sipo hadde en rekke tjenestesteder rundt om i landet. Det var to nivåer: Landsdelskommandoene ''Kommandeure der Sipo und des SD (KdS)'' og lokalkontorene ''Aussendienststelle''.
 
* [[KdS Oslo]].
** [[Aussendienststelle Drammen]].
** [[Aussendienststelle Fredrikstad]].
** [[Aussendienststelle Kongsvinger]].
** [[Aussendienststelle Larvik]].
** [[Aussendienststelle Lillehammer]].
** [[Aussendienststelle Skien]].
 
* [[KdS Tromsø]]/[[KdS Narvik]].
 
* [[KdS Trondheim]].
** [[Sonderabteilung Lola]].
** [[Aussendienststelle Dombås]].
** [[Aussendienststelle Mosjøen]] (også omtalt som Aussendientstelle Helgeland).
** [[Aussendienststelle Ålesund]].
 
* [[KdS Bergen]].
** [[Aussendienststelle Høyanger]].
 
* [[KdS Stavanger]].
** [[Aussendienststelle Kristiansand]].
 
== Kilder ==
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s4.html#sipo|Sipo}}
*{{Veum Gestapo 2014}}.
 
[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
[[Kategori:SS]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 26. sep. 2019 kl. 11:01

Mal:Portal

Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.
Foto: Ukjent /Riksarkivet

Sipo, egentlig Sicherheitspolizei, var det tyske sikkerhetspolitiet under det nasjonalistiske styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter invasjonen i april 1940 med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.

Tyskland

Det fikk i 1933 rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i 1934 under Heinrich Himmler og tilknyttet SS. I 1936 ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren 1942, og Ernst Kaltenbrunner tok over.

Sipo ble i 1939 slått sammen med Sicherheitsdienst (SD) og lagt inn under det nyopprettede Reichssicherheitshauptamt. Enheten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet Gestapo var den mest kjente og fryktede.

Norge

I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord Wilhelm Rediess. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD Heinrich Fehlis, som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at Franz Walter Stahlecker hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom Josef Terboven, som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.

Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:

  • Abteilung I (Personal og organisasjon)
  • Abteilung II (Økonomi og administrasjon)
  • Abteilung III (SD, sikkerhetstjenesten)
  • Abteilung IV (Gestapo)
  • Abteilung V (Kripo, kriminalpolitiet)
  • Abteiling VI (Utenriksavdelingen)

De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo. Sipos og SDs hovedkvarter lå på Victoria Terrasse i Oslo. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Mot slutten av 1944 ble Tromsøkontoret flyttet til Narvik. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte Statspolitiet, det ordinære politiet og deler av Hirden.

Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.

Fra februar 1945 og frem til frigjøringen ble bunkeren kalt Festung FurulundUllern benyttet som hovedkvarter for Fehlis og hans stab. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse, sist nyttårsaften 1944. Abteilung IV (Gestapo), da under ledelse av Siegfried Fehmer, ble imidlertid igjen på Victoria Terrasse.

Tjenestesteder

Sipo hadde en rekke tjenestesteder rundt om i landet. Det var to nivåer: Landsdelskommandoene Kommandeure der Sipo und des SD (KdS) og lokalkontorene Aussendienststelle.

Kilder