Sipo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Lager overskrift.)
Linje 7: Linje 7:
Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.  
Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.  


{{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s4.html#sipo|Sipo}}
== Kilder ==
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s4.html#sipo|Sipo}}


[[Kategori:Sipo|  ]]
[[Kategori:Sipo|  ]]
[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]
[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]

Sideversjonen fra 13. des. 2010 kl. 08:43

Sipo, egentlig Sicherheitspolizei, var det tyske sikkerhetspolitiet under nazistenes regime. Det fikk i 1933 rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i 1934 under Heinrich Himmler og tilknyttet SS. Sipo var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet Gestapo var den mest kjente og fryktede. Sipo ble satt inn i Norge straks etter invasjonen i april 1940. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo, men dette er upresist.

I 1936 ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren 1942, og Ernst Kaltenbrunner tok over. I Norge var kommandoen over Sipo i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord Wilhelm Rediess. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD (Sicherheitsdienst) Heinrich Fehlis, dsom dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at Franz Stahlecker hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom Josef Terboven, som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.

Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos hovedkvarter lå på Victoria Terrasse i Oslo. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Mot slutten av 1944 ble Tromsøkontoret flyttet til Narvik. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte Statspolitiet, det ordinære politiet og deler av Hirden.

Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.

Kilder