Sjøgata 12 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Sjøgata 12 i Tromsø ble bygd i 1837/38, og har fremdeles noe av fortidens glans over seg, fra den gang det var bolig for en suksessrik handelsmann.

Jørgen Christian Dreyer var en av de store kjøpmennene på 1800-tallet

J. C. Dreyer & Søn

Det var stil over de gamle handelshusene
Kjøpmann Christian Fr. Dreyer

Huset ble bygd av kjøpmann Jørgen Christian Dreyer i 1837/38. Dreyer var født i Als i Slesvig i 1796 og kom til Tromsø som betjent hos Killengreen. I 1827 fikk han kjøpmannsbevilling og i samarbeid med sin gamle arbeidsgiver og nabo i Sjøgata 10 dannet de firmaet "Killengreen & Dreyer". I løpet av få år bygde han opp et av byens største handelshus, han var medeier i flere skuter og drev eksport. Nr. 12 var våningshuset, butikken lå rett over gaten, i Sjøgata 25.

Om gården i Sjøgata 12 skriver N. A. Ytreberg i Tromsø bys historie, b. 1, s. 377 (kapittelet om Empirebyen Tromsø):

"Fra den store byggeperioden i årene 1837-38 er Killengreens og J. C. Dreyers gårder i Sjøgata, Mackgården i Storgata og Aagaards hus i Søndre Tollbugate. Alle fire har midtaksen markert ved en spissgavlet ark; men bare på J. C. Dreyers gård står portalen midt på fasaden. Gården har hatt stående panel, men sportalen er av utpreget bergensk type med riflete halvsøyler, vifteformet overlys og kraftig profilert gesims. Foran døra er en dobbeltløpet trapp med lyremønster i rekkverket.

Sønnen Christian Frederik Dreyer, født 1823, ble kompanjong ca. 1854, fra da av het firmaet ”J. C. Dreyer & Søn”. Ved farens død i 1868 flyttet Christian Frederik og hans kone Amalie (f. 1824), som han hadde møtt i Arkangelsk, inn i gården. Han hadde oppholdt seg flere år i Russland og hans gode kontakter og store handel østover ga ham tilnavnet ”Russe-Dreyer”.

I 1885: Kjøpmann og konsul Chr. Fr. Dreyer med kona Amalie og fire barn, gårdsdreng Ole Olsen Rudi, tjenestepikene Caroline og Ane Olsen, selskapsdame (hos Dreyer) Anne Wasmuth.

Da Dreyer døde i 1907 prøvde sønnen Wilhelm å drive videre, men måtte snart gi opp.

Arthur Mack

Gården ble i 1910 kjøpt av Arthur Mack, født 1872. Herfra drev han agentur & kommisjonssalg, samt assuranseforretning. Huset har vært i familiens eie siden.

Deler av det store huset ble raskt utleid, bl.a. til byfoged Jørgen Herman Meinich og bergmester Carl Olaf Damm, (1916),

Chr. Ulve flyttet i 1922 sin agentur- og kommisjonsforretning hit fra Sjøgata 16 og drev den til sin død. I 1940 finner vi glassmester Johs. Reibo her med sliperi, speilfabrikk og innramming. Han bodde i Fogd Dreyers gate. Samtidig bodde Jon Rye-Holmboe, som drev Tromsø Tønnefabrikk i Kaigata 1, her sammen med Rannveig Rye-Holmboe som drev Rannveig Mack, damekonfeksjon & manufaktur i Storgata 73.

Skjøte fra Helene Mack til sine barn Dagny Garseg, Rannveig Rye-Holmboe, Fanny Mamen Lund og Arthur Mack, hver på ¼, i 1948. Rannveig Rye-Holmboe døde i 1961, mannen Jon satt i uskifte.

Arthur Mack jr.

Skjøte fra Dagny Garseg og Fanny M. Lund til brorsønnen Arthur Mack jr., på deres ½-del, i 1962. Skjøte fra Jon Rye-Holmboe til Lillekaren Mack på hans ¼-del, i 1963.

På 1970-tallet har Sundbergs traktorservice, snerydding, avfallscontainere, denne adressen. Disponent er fru Mack. Sundberg transport i 1982. Skjøte fra Karen Mack til sønnen Arthur Mack i 1977.

Andre leietakere på samme tid: L. Alvestad & Co, Harstad-firmaet Brødr. Bothner A/S og Fiskernes Regnskaps- og Oppgjørskontor.

Prelaten

Det legendariske utestedet ”Prelaten” ble åpnet i nyrestaurerte kjellerlokaler den 10. jan. 1975 av Finn Steffen Johansen. Stedet ble raskt en viktig kulturell institusjon i byen med viser, rock, jazz og lyrikk. De senere landskjente artistene Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen, Marit Mathisen, Sverre Kjelsberg, Ragnar Olsen og Turid Pedersen hadde alle sitt lokale gjennombrudd her. Ble lagt ned i 1997(?). Lokalene ble overtatt av restauranten «Sjøgaten XII», som igjen ble erstattet med utestedet «Nedentil» i 2012.

Compagniet

Compagniet Restauration åpnet i nyoppussede lokaler i 2. etg i 1981. Man la vekt på å bevare det gamle handelshusets atmosfære og eleganse og et fransk kjøkken. Ble i mange år drevet av Odd Nilsen. Er fremdeles en klasserestaurant i Tromsø etter mer enn 30 år.

Kilder

  • Folketellingen 1875 for Tromsø.
  • Folketellingen 1900 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Den nye nummerering vedtaget af magistrat og formandskab 21de marts 1904 i henhold til kommunestyretsbeslutning av 20de juni 1903. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Diverse telefonkataloger.
  • N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.