Sjøgata 3/5 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Fjernet en uriktig opplysn)
(Lagt til bilde)
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Sjøgata 3-5 ATA011.jpg|På et tidspunkt ble Sjøgata 3 og 5 bygd sammen til et hus.|Arne-Tinus Aune Austad, ca. 2010.}}
{{thumb høyre|Sjøgata 3-5 ed2017.JPG|På et tidspunkt ble Sjøgata 3 og 5 bygd sammen til et hus.|Einar Dahl|2017.}}
{{thumb høyre|Sjøgata ukjent.jpg|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Midt i front ser vi Sjøgata 3 og 5. Kan fotografen ha vært Peter W. Zapffe?|Ukjent|Ca. 1920}}
'''[[Sjøgata 3/5 (Tromsø)|Sjøgata 3 og 5]]''' i [[Tromsø]] har dels sin egen, dels en felles historie. [[Matrikkelnr.]] 370 omfattet både Sjøgata 3 og 5. Eiendommen ble delt i 1878, men fortsatte å ha samme eiere.
'''[[Sjøgata 3/5 (Tromsø)|Sjøgata 3 og 5]]''' i [[Tromsø]] har dels sin egen, dels en felles historie. [[Matrikkelnr.]] 370 omfattet både Sjøgata 3 og 5. Eiendommen ble delt i 1878, men fortsatte å ha samme eiere.


Linje 6: Linje 7:
I 1843 fikk kjøpmann Søren B. Normann (1811-1892) målebrev på eiendommen og bygde hus her med brygge nedenfor, nærmest [[Prostneset]]. Han kom fra [[Kristiansund]] og var den første som fikk borgerskap etter den nye handelsloven av 8. aug. [[1842]]. Han drev først vanlig kjøpmannshandel og eide et par småskuter, men etter 1842 slo han seg på brennevinshandel. Han startet med utsalg i sin tidligere butikk, senere i Grønnegata 97. Normanns datter, [[Hanna Wicklund]], ble en kjent person i byen med sin moteforretning.  
I 1843 fikk kjøpmann Søren B. Normann (1811-1892) målebrev på eiendommen og bygde hus her med brygge nedenfor, nærmest [[Prostneset]]. Han kom fra [[Kristiansund]] og var den første som fikk borgerskap etter den nye handelsloven av 8. aug. [[1842]]. Han drev først vanlig kjøpmannshandel og eide et par småskuter, men etter 1842 slo han seg på brennevinshandel. Han startet med utsalg i sin tidligere butikk, senere i Grønnegata 97. Normanns datter, [[Hanna Wicklund]], ble en kjent person i byen med sin moteforretning.  


Embedsmannen [[Martinus Nilsen Dreyer]] bodde her i [[1865]].
Embedsmannen [[Martinus Nissen Drejer]] bodde her i [[1865]].


Auksjonsskjøte til foged Dreyer på denne eiendommen (dessuten på matr.nr. 409, Kirkegata 1/Kaigata 1), i 1868.
Auksjonsskjøte til foged Dreyer på denne eiendommen (dessuten på matr.nr. 409, Kirkegata 1/Kaigata 1), i 1868.
Linje 21: Linje 22:
I 1875 finner vi byfoged Peter Nilsen og husbstyrerinne Augusta Frederikke Mack her, foruten skolebestyrerinne for den private pikeskolen, Hilda Thesen, og hennes søster Rina, som også var lærer. Året før ble [[Hilda Thesen]] oppsagt fra sin stilling under stor offentlig debatt. Se [[Fredrik Langes gate 14]].
I 1875 finner vi byfoged Peter Nilsen og husbstyrerinne Augusta Frederikke Mack her, foruten skolebestyrerinne for den private pikeskolen, Hilda Thesen, og hennes søster Rina, som også var lærer. Året før ble [[Hilda Thesen]] oppsagt fra sin stilling under stor offentlig debatt. Se [[Fredrik Langes gate 14]].


I 1885 bodde skreddermester Claus Eriksen i nr. 3 med kona Hanna, datteren Christin, skreddersvennen Andor Jakobsen og lærlingene Chr. Simensen og Albert Knudsen. Eriksen flyttet fra byen i 1898.
I 1885 bodde skreddermester Claus Eriksen i nr. 3 med kona Hanna, datteren Christin, skreddersvennen Andor Jakobsen og lærlingene Chr. Simensen og Albert Knudsen. Eriksen flyttet fra byen i 1898. I nr. 5 bodde handelsmann Anton Evjen med kona Guri, fire barn og tjenestepikene Julie Wiesner og Hanna Emanuelsen.


Forretningsfører [[Jonas Faugner]], farmaceut [[Erling Dahl]] og handelsborger [[Peder Jenssen]] bodde her i [[1900]].
Forretningsfører [[Jonas Faugner]], farmaceut [[Erling Dahl]] og handelsborger [[Peder Jenssen]] bodde her i [[1900]].
Linje 46: Linje 47:
En del av Sjøgata 5 ble skilt ut som Kaigata 2. Kaigata 2b ble kjøpt fra kommunen og i [[1957]] sto Høgsethbygget ferdig på de sammenslåtte tomtene Sjøgata 5b, Kaigata 2a og 2b. Samme år overtok Bokreditt som eier av bygget. I tillegg til mange offentlige kontorer flyttet I. Høgseth inn med en relativt stor møbelforretning i 1. etg. Utenfor hovedinngangen ble skulpturen «Ung pike» satt opp, laget av [[Arne Durban]] i [[1958]].
En del av Sjøgata 5 ble skilt ut som Kaigata 2. Kaigata 2b ble kjøpt fra kommunen og i [[1957]] sto Høgsethbygget ferdig på de sammenslåtte tomtene Sjøgata 5b, Kaigata 2a og 2b. Samme år overtok Bokreditt som eier av bygget. I tillegg til mange offentlige kontorer flyttet I. Høgseth inn med en relativt stor møbelforretning i 1. etg. Utenfor hovedinngangen ble skulpturen «Ung pike» satt opp, laget av [[Arne Durban]] i [[1958]].
Idar Høgseth A/S overtok agenturet for bilmerket Austin i [[1963]]. Deler av møbelbutikken ble bygget om og de store vinduene mot Sjøgata ble hengslet slik at to biler kunne kjøres inn.  
Idar Høgseth A/S overtok agenturet for bilmerket Austin i [[1963]]. Deler av møbelbutikken ble bygget om og de store vinduene mot Sjøgata ble hengslet slik at to biler kunne kjøres inn.  
Bilbransjen viste seg å være langt mer komplisert enn møbler og i [[1966]] måtte Høgseth selge eiendommene til [[Ivar Jønsson]] for å unngå konkurs. Det ga et pusterom, men i [[1969]] ble det åpnet konkurs i firmaet I. Høgseth A/S.
[[Bilbransje]]n viste seg å være langt mer komplisert enn møbler og i [[1966]] måtte Høgseth selge eiendommene til [[Ivar Jønsson]] for å unngå konkurs. Det ga et pusterom, men i [[1969]] ble det åpnet konkurs i firmaet I. Høgseth A/S.


Senere leietakere i byggene har bl.a. vært Pristilsynet, Politiets passkontor, Byfogden, Skattefogden, Kartonasjeindustri A/S, eske- og kartonasjefabrikk, LHL distriktskontor, Aagaards reisebyrå i nr. 5 og Møbelhuset, Hjørnet A/S, Sjøgatens fysikalske institutt og Dolly Dimples i Sjøgata 3.
Senere leietakere i byggene har bl.a. vært Pristilsynet, Politiets passkontor, Byfogden, Skattefogden, Kartonasjeindustri A/S, eske- og kartonasjefabrikk, LHL distriktskontor, Aagaards reisebyrå i nr. 5 og Møbelhuset, Hjørnet A/S, Sjøgatens fysikalske institutt og Dolly Dimples i Sjøgata 3.

Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:47

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Sjøgata 3 og 5 i Tromsø har dels sin egen, dels en felles historie. Matrikkelnr. 370 omfattet både Sjøgata 3 og 5. Eiendommen ble delt i 1878, men fortsatte å ha samme eiere.

Søren Normann

Kjøpmann Søren B. Normann

I 1843 fikk kjøpmann Søren B. Normann (1811-1892) målebrev på eiendommen og bygde hus her med brygge nedenfor, nærmest Prostneset. Han kom fra Kristiansund og var den første som fikk borgerskap etter den nye handelsloven av 8. aug. 1842. Han drev først vanlig kjøpmannshandel og eide et par småskuter, men etter 1842 slo han seg på brennevinshandel. Han startet med utsalg i sin tidligere butikk, senere i Grønnegata 97. Normanns datter, Hanna Wicklund, ble en kjent person i byen med sin moteforretning.

Embedsmannen Martinus Nissen Drejer bodde her i 1865.

Auksjonsskjøte til foged Dreyer på denne eiendommen (dessuten på matr.nr. 409, Kirkegata 1/Kaigata 1), i 1868.

Skjøte fra Dreyers bo til Ditlef G. Evjen, 1872.

Delingsforretning hvorved eiendommen ble delt i matr.nr. 370a og b, 1878.

Forretningen til Peder Jensen i Sjøgata 3. Han bodde her i 1900

D. G. Evjen

Kjøpmann Anton Evjen

Omkring 1872 bygde Ditlef Gunerus Evjen nr. 3/5 om til moderne forretningslokaler, og han og hans sønn Anton Evjen startet manufakturforretninger. A. Evjens forretning ble drevet helt til 1932.

I 1875 finner vi byfoged Peter Nilsen og husbstyrerinne Augusta Frederikke Mack her, foruten skolebestyrerinne for den private pikeskolen, Hilda Thesen, og hennes søster Rina, som også var lærer. Året før ble Hilda Thesen oppsagt fra sin stilling under stor offentlig debatt. Se Fredrik Langes gate 14.

I 1885 bodde skreddermester Claus Eriksen i nr. 3 med kona Hanna, datteren Christin, skreddersvennen Andor Jakobsen og lærlingene Chr. Simensen og Albert Knudsen. Eriksen flyttet fra byen i 1898. I nr. 5 bodde handelsmann Anton Evjen med kona Guri, fire barn og tjenestepikene Julie Wiesner og Hanna Emanuelsen.

Forretningsfører Jonas Faugner, farmaceut Erling Dahl og handelsborger Peder Jenssen bodde her i 1900. Skipsfører Ove Gulberg og Kristianne Høegh m/fam., syerske Marie Karoline Lian, amtsagronom Harald og Anna Giæver m/fam. og fiskehandler Edv. og Hansine Falck i 1910.

Skipper Sverre og Ingvarda Bottolfsen i 1916.

Anton Evjens manufakturforretning, ”symaskiner, linoleum, fjær og dun, træmaterialer, utsalg for Tromsdalens teglværk”, finner vi her i 1916 sammen med kjøpmann Hans Bernh. Richardsen m/fam og hotelvertinde Ida Marie Bentsen, samt en rekke leieboere.

Ved Anton Evjens død i 1932 gikk firmaet ”A. Evjen” over til ”A/S Sengeutstyr”. H. Richardsen A/S, kolonialforretning, begynte sør på Stranda ca 1917/18, før han kom hit, (var her i 1932 og 40). Sport A/S, etabl. 1934, med bestyrer Henry Richardsen, var her i 1940. Med adresse Sjøgata 5 finner vi i 1940: Margarincentralen A/S, med avd.sjef Sam Naalsund og Elektrisk bureaus agentur, v/Torbjørn Lien.

Idar Høgseth

Idar Høgseths brukthandel i nr. 5. Det er litt usikkert når han flyttet hit

Idar Høgseth etablerer A/S Sjøgaten 3/5 (senere Høgco A/S) i 1943 da han kjøpte eiendommene av Marie Evjen Smith Meyer. Hun hadde kjøpt dem i 1939 fra dødsboet etter sine foreldre, Anton og Guri Evjen.

Skjøte fra Høgco A/S til Idar Høgseth A/S i 1958.

Skjøte fra Idar Høgseth A/S til Ivar Jønsson i 1966.

Sjøgata 5b

En del av Sjøgata 5 ble skilt ut som Kaigata 2. Kaigata 2b ble kjøpt fra kommunen og i 1957 sto Høgsethbygget ferdig på de sammenslåtte tomtene Sjøgata 5b, Kaigata 2a og 2b. Samme år overtok Bokreditt som eier av bygget. I tillegg til mange offentlige kontorer flyttet I. Høgseth inn med en relativt stor møbelforretning i 1. etg. Utenfor hovedinngangen ble skulpturen «Ung pike» satt opp, laget av Arne Durban i 1958. Idar Høgseth A/S overtok agenturet for bilmerket Austin i 1963. Deler av møbelbutikken ble bygget om og de store vinduene mot Sjøgata ble hengslet slik at to biler kunne kjøres inn. Bilbransjen viste seg å være langt mer komplisert enn møbler og i 1966 måtte Høgseth selge eiendommene til Ivar Jønsson for å unngå konkurs. Det ga et pusterom, men i 1969 ble det åpnet konkurs i firmaet I. Høgseth A/S.

Senere leietakere i byggene har bl.a. vært Pristilsynet, Politiets passkontor, Byfogden, Skattefogden, Kartonasjeindustri A/S, eske- og kartonasjefabrikk, LHL distriktskontor, Aagaards reisebyrå i nr. 5 og Møbelhuset, Hjørnet A/S, Sjøgatens fysikalske institutt og Dolly Dimples i Sjøgata 3.

Amalie hotell åpnet i 2000 i Sjøgata 5b.

Opprinnelig matrikkelnr. er 370b og 370a.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingen 1865, 1875, 1900 og 1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Diverse telefonkataloger.