Sjøgata 9 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Lenker, pirk og kursivering av boktittel)
m (Lagt til folketelling 1891 og adressebok 1946)
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sjøgata 9 (Tromsø)|Sjøgata 9]]''' i [[Tromsø]], også kalt ''Thiisgården'', var et uanselig trehus i rekken 7-11, og forsvant sammen med disse da [[SAS-hotellet (Tromsø)|SAS-hotellet]] ble bygd på slutten av 1960-tallet.
{{thumb høyre|Sjøgata 9-11 ed2018.JPG|Området der fortauet gjør en brå sving lå omtrent midt inne i det gamle Sjøgata 9.|Einar Dahl|2018}}
{{thumb høyre|Sjøgata 11.jpeg|Vi har ingen gode bilder av Sjøgata 9. Nærmest ligger slakter Tinus Aune i Sjøgata 11, til høyre ser vi Sjøgata 9 og 7.|Tidlig i 1920-åra.}}
[[Fil:Sjøgata 7.jpg|Sjøgata 7 med nr. 9 til venstre og 3/5 i bakgrunnen. Vi begynner å ane hvordan det skal gå med disse bygningene, det er vanskelig å si om tannlege Kjølmoen har flyttet ut av 2. etg...|thumb]]
'''[[Sjøgata 9 (Tromsø)|Sjøgata 9]]''' i [[Tromsø]], også kalt ''Thiisgården'', var et uanselig trehus i rekken 7-11, og forsvant sammen med disse da [[SAS-hotellet (Tromsø)|SAS-hotellet]] ble bygd på slutten av 1960-tallet. - Eiendommen besto opprinnelig av 2 matr.nr., 178 og 242, men det siste var bare et uthus. I 1930 ble eiendommene slått sammen til nr. 9.
 
== Thygesen ==
I 1834 kjøpte Simon Dahl grunn til våningshus av kjøpmann H. Kiil, tinglyst 1835.
 
Dahl solgte videre til handelsborger Cornelius Thygesen (1816-) i 1859. Thygesen bodde her med fru Beret og fosterdatter Andrea Wasmuth i 1865.
I 1870 gikk Thygesen konkurs og O.B. Røst kjøpte huset på auksjon.


== Hattemaker Røst ==
== Hattemaker Røst ==
I [[1865]] bodde handelsborger [[Cornelius Tygesen]] (1816-) her med fru Beret og fosterdatter [[Andrea Wasmuth]].
I [[1865]] bodde handelsborger [[Cornelius Tygesen]] (1816-) her med fru Beret og fosterdatter [[Andrea Wasmuth]].
[[Ole Bruun Røst]], (1843-1927), var født i byen og gift med [[Johanna Margrethe Røst]] (1847-). Han var hattemaker, men drev også handel med vinrett, også øl fra [[Nora bryggeri]] og [[Rosenborg bryggeri]]. Han bodde i huset helt til sin død i [[1927]], da var hattemakerfaget for lengst opphørt i Tromsø.
[[Ole Bruun Røst]], (1843-1927), var født i byen og gift med [[Johanna Margrethe Røst]] (1847-). Han var hattemaker, men drev også handel med vinrett, også øl fra [[Nora bryggeri]] og [[Rosenborg bryggeri]]. Han bodde i huset helt til sin død i [[1927]], da var hattemakerfaget for lengst opphørt i Tromsø.
I 1885: Hattemaker og handelsborger Ole Brun Røst med kona Johanne Margrethe og to døtre, tjenestepiken Ingebor Arnesen Lium, skredder Christian Sørensen med kona Johanne og butikkjomfru (hos Røst) Else Anna Sørensen.
I 1891: Jens Petter Beck med kona Else Anna, datteren Linka og tjenestepiken Johanna Sørensen (i 9b).
I 1900/1910 bodde også farveriarbeider, senere smed, Johan Hermann og Ceselie Johansen m/familie i en sidebygning.
I 1900/1910 bodde også farveriarbeider, senere smed, Johan Hermann og Ceselie Johansen m/familie i en sidebygning.


Linje 10: Linje 24:
Smed [[Ludvig Pauli Jakobsen]] bodde her i [[1916]], fabrikkarbeider Johan og Sabina Rebka, samt tannlege Reidar Rolls kontor lå i sidehuset.  
Smed [[Ludvig Pauli Jakobsen]] bodde her i [[1916]], fabrikkarbeider Johan og Sabina Rebka, samt tannlege Reidar Rolls kontor lå i sidehuset.  
Skreddermester S. Sønvisen etablerte seg ca. [[1918]].
Skreddermester S. Sønvisen etablerte seg ca. [[1918]].
Da Ole B. Røst døde i 1927 etterlot han huset til datteren, Johanne Thiis, som hennes særeie.
I 1930 foretas det oppmåling av tomta og nr. 9a og b slås sammen. Dette bekreftes i Tromsø bys matrikkel av 8. juni 1933 der navnet er endret til Sjøgata 9.
I [[1932]] leide Teknisk Bureau v/ing. J.A. Jørgensen lokaler, og i [[1937]] etablerte Topplys A/S seg med fabrikasjon av topplys, bøyelamper, bryterskap ( T. Berg Thomassen).
I [[1932]] leide Teknisk Bureau v/ing. J.A. Jørgensen lokaler, og i [[1937]] etablerte Topplys A/S seg med fabrikasjon av topplys, bøyelamper, bryterskap ( T. Berg Thomassen).
Huset var eid av Johanna Thiis i 1932 og 1966.  
Huset var eid av Johanna Thiis i 1932 og 1966.
 
Huseier Johanne og konsul Thomas Thiis, m/agent- og kommisjonsforretning, (1946).


== Schwencke og Johnsen ==
I [[1953]] startet [[Gunnar Schwencke]] og [[Reidar Johnsen]] «Schwencke og Johnsen» som installasjonsfirma, med hvitevarer og elektro i butikk fra [[1956]]. De flyttet til [[Skippergata 4 (Tromsø)|Skippergata 4]] i [[1958]].  
I [[1953]] startet [[Gunnar Schwencke]] og [[Reidar Johnsen]] «Schwencke og Johnsen» som installasjonsfirma, med hvitevarer og elektro i butikk fra [[1956]]. De flyttet til Skippergata 4 i [[1958]].  
«Eva A/S», pels, tekstil og damekonfeksjon ([[Frida Clementine Sæther]]) var her i [[1957]], det samme var tannlegene Solveig og Kaare Kjølmoen, i 2. etg.  
«Eva A/S», pels, tekstil og damekonfeksjon ([[Frida Clementine Sæther]]) var her i [[1957]], det samme var tannlegene Solveig og Kaare Kjølmoen, i 2. etg.  
Midt på 1960-tallet finner vi «Gretasalongen», (damefrisør [[Greta Eriksen]]), Solheims herrefrisersalong, (Dagnor Solheim), og [[Tromsø viserguttbyrå]], (Gudmund Larsen) på denne adressen.
Midt på 1960-tallet finner vi «Gretasalongen», (damefrisør [[Greta Eriksen]]), Solheims herrefrisersalong, (Dagnor Solheim), og [[Tromsø viserguttbyrå]], (Gudmund Larsen) på denne adressen.


På slutten av 1960-tallet overtok kommunen [[Sjøgata 7 (Tromsø)|Sjøgata 7]], [[Sjøgata 9 (Tromsø)|9]] og [[Sjøgata 11 (Tromsø)|11]] og solgte videre til Egil Kjær. Fra [[1967]] til [[1970]] ble SAS Royal hotell bygd ut i hele kvartalet.
== Egil Kjær ==
I 1966 overtok Tromsø kommune Sjøgata 7, 9 og 11 og solgte videre til Egil Kjær. Fra 1967 til 1970 ble SAS Royal hotell bygd ut i hele kvartalet.
 
Skjøte fra Egil Kjær til Egil Kjær A/S i 1978.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Panteregister for Tromsø.
*Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
*Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
*Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
*Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
Linje 27: Linje 49:
*Ytreberg, Nils A.:''Tromsø bys historie''. B. 1- 3, 1946-71.
*Ytreberg, Nils A.:''Tromsø bys historie''. B. 1- 3, 1946-71.
*Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.  
*Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.  
*Grunnbok for Tromsø 1940-90.


[[Kategori:Bygninger i Tromsø kommune]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]

Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 16:17

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Sjøgata 7 med nr. 9 til venstre og 3/5 i bakgrunnen. Vi begynner å ane hvordan det skal gå med disse bygningene, det er vanskelig å si om tannlege Kjølmoen har flyttet ut av 2. etg...

Sjøgata 9 i Tromsø, også kalt Thiisgården, var et uanselig trehus i rekken 7-11, og forsvant sammen med disse da SAS-hotellet ble bygd på slutten av 1960-tallet. - Eiendommen besto opprinnelig av 2 matr.nr., 178 og 242, men det siste var bare et uthus. I 1930 ble eiendommene slått sammen til nr. 9.

Thygesen

I 1834 kjøpte Simon Dahl grunn til våningshus av kjøpmann H. Kiil, tinglyst 1835.

Dahl solgte videre til handelsborger Cornelius Thygesen (1816-) i 1859. Thygesen bodde her med fru Beret og fosterdatter Andrea Wasmuth i 1865. I 1870 gikk Thygesen konkurs og O.B. Røst kjøpte huset på auksjon.

Hattemaker Røst

I 1865 bodde handelsborger Cornelius Tygesen (1816-) her med fru Beret og fosterdatter Andrea Wasmuth. Ole Bruun Røst, (1843-1927), var født i byen og gift med Johanna Margrethe Røst (1847-). Han var hattemaker, men drev også handel med vinrett, også øl fra Nora bryggeri og Rosenborg bryggeri. Han bodde i huset helt til sin død i 1927, da var hattemakerfaget for lengst opphørt i Tromsø.

I 1885: Hattemaker og handelsborger Ole Brun Røst med kona Johanne Margrethe og to døtre, tjenestepiken Ingebor Arnesen Lium, skredder Christian Sørensen med kona Johanne og butikkjomfru (hos Røst) Else Anna Sørensen.

I 1891: Jens Petter Beck med kona Else Anna, datteren Linka og tjenestepiken Johanna Sørensen (i 9b).

I 1900/1910 bodde også farveriarbeider, senere smed, Johan Hermann og Ceselie Johansen m/familie i en sidebygning.

Agent Thiis

I 1915 etablerte Røsts svigersønn Thomas Thiis seg med agentvirksomhet, bl.a med kommisjonslager av mel og kolonialvarer, og fortsatte med disse i mellomkrigsårene. Han satte sitt preg på byen etter mange års virke i utlandet. Smed Ludvig Pauli Jakobsen bodde her i 1916, fabrikkarbeider Johan og Sabina Rebka, samt tannlege Reidar Rolls kontor lå i sidehuset. Skreddermester S. Sønvisen etablerte seg ca. 1918. Da Ole B. Røst døde i 1927 etterlot han huset til datteren, Johanne Thiis, som hennes særeie.

I 1930 foretas det oppmåling av tomta og nr. 9a og b slås sammen. Dette bekreftes i Tromsø bys matrikkel av 8. juni 1933 der navnet er endret til Sjøgata 9. I 1932 leide Teknisk Bureau v/ing. J.A. Jørgensen lokaler, og i 1937 etablerte Topplys A/S seg med fabrikasjon av topplys, bøyelamper, bryterskap ( T. Berg Thomassen). Huset var eid av Johanna Thiis i 1932 og 1966.

Huseier Johanne og konsul Thomas Thiis, m/agent- og kommisjonsforretning, (1946).

I 1953 startet Gunnar Schwencke og Reidar Johnsen «Schwencke og Johnsen» som installasjonsfirma, med hvitevarer og elektro i butikk fra 1956. De flyttet til Skippergata 4 i 1958. «Eva A/S», pels, tekstil og damekonfeksjon (Frida Clementine Sæther) var her i 1957, det samme var tannlegene Solveig og Kaare Kjølmoen, i 2. etg. Midt på 1960-tallet finner vi «Gretasalongen», (damefrisør Greta Eriksen), Solheims herrefrisersalong, (Dagnor Solheim), og Tromsø viserguttbyrå, (Gudmund Larsen) på denne adressen.

Egil Kjær

I 1966 overtok Tromsø kommune Sjøgata 7, 9 og 11 og solgte videre til Egil Kjær. Fra 1967 til 1970 ble SAS Royal hotell bygd ut i hele kvartalet.

Skjøte fra Egil Kjær til Egil Kjær A/S i 1978.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Ytreberg, Nils A.:Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.