Sjøgata 9 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner
(kat. + innledning) |
(lenker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Hattemaker Røst == | == Hattemaker Røst == | ||
I 1865 bodde handelsborger Cornelius Tygesen (1816-) her med fru Beret og fosterdatter Andrea Wasmuth. | I 1865 bodde handelsborger [[Cornelius Tygesen]] (1816-) her med fru Beret og fosterdatter [[Andrea Wasmuth]]. | ||
[[Ole Bruun Røst]], (1843-1927), var født i byen og gift med Johanna Margrethe Røst (1847-). Han var hattemaker, men drev også handel med vinrett, også øl fra Nora bryggeri og Rosenborg bryggeri. Han bodde i huset helt til sin død i 1927, da var hattemakerfaget for lengst opphørt i Tromsø. | [[Ole Bruun Røst]], (1843-1927), var født i byen og gift med [[Johanna Margrethe Røst]] (1847-). Han var hattemaker, men drev også handel med vinrett, også øl fra [[Nora bryggeri]] og [[Rosenborg bryggeri]]. Han bodde i huset helt til sin død i 1927, da var hattemakerfaget for lengst opphørt i Tromsø. | ||
I 1900/1910 bodde også farveriarbeider, senere smed, Johan Hermann og Ceselie Johansen m/familie i en sidebygning. | I 1900/1910 bodde også farveriarbeider, senere smed, Johan Hermann og Ceselie Johansen m/familie i en sidebygning. | ||
== Agent Thiis == | == Agent Thiis == | ||
I 1915 etablerte Røsts svigersønn [[Thomas Thiis]] seg med agentvirksomhet, bl.a med kommisjonslager av mel og kolonialvarer, og fortsatte med disse i mellomkrigsårene. Han satte sitt preg på byen etter mange års virke i utlandet. | I 1915 etablerte Røsts svigersønn [[Thomas Thiis]] seg med agentvirksomhet, bl.a med kommisjonslager av mel og kolonialvarer, og fortsatte med disse i mellomkrigsårene. Han satte sitt preg på byen etter mange års virke i utlandet. | ||
Smed Ludvig Pauli Jakobsen bodde her i 1916, fabrikkarbeider Johan og Sabina Rebka, samt tannlege Reidar Rolls kontor lå i sidehuset. | Smed [[Ludvig Pauli Jakobsen]] bodde her i 1916, fabrikkarbeider Johan og Sabina Rebka, samt tannlege Reidar Rolls kontor lå i sidehuset. | ||
Skreddermester S. Sønvisen etablerte seg ca. 1918. | Skreddermester S. Sønvisen etablerte seg ca. 1918. | ||
I 1932 leide Teknisk Bureau v/ing. J.A. Jørgensen lokaler, og i 1937 etablerte Topplys A/S seg med fabrikasjon av topplys, bøyelamper, bryterskap ( T. Berg Thomassen). | I 1932 leide Teknisk Bureau v/ing. J.A. Jørgensen lokaler, og i 1937 etablerte Topplys A/S seg med fabrikasjon av topplys, bøyelamper, bryterskap ( T. Berg Thomassen). | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Schwencke og Johnsen == | == Schwencke og Johnsen == | ||
I 1953 startet Gunnar Schwencke og Reidar Johnsen «Schwencke og Johnsen» som installasjonsfirma, med hvitevarer og elektro i butikk fra 1956. De flyttet til Skippergata 4 i 1958. | I 1953 startet [[Gunnar Schwencke]] og [[Reidar Johnsen]] «Schwencke og Johnsen» som installasjonsfirma, med hvitevarer og elektro i butikk fra 1956. De flyttet til Skippergata 4 i 1958. | ||
«Eva A/S», pels, tekstil og damekonfeksjon (Frida Clementine Sæther) var her i 1957, det samme var tannlegene Solveig og Kaare Kjølmoen, i 2. etg. | «Eva A/S», pels, tekstil og damekonfeksjon ([[Frida Clementine Sæther]]) var her i 1957, det samme var tannlegene Solveig og Kaare Kjølmoen, i 2. etg. | ||
Midt på 1960-tallet finner vi «Gretasalongen», (damefrisør Greta Eriksen), Solheims herrefrisersalong, (Dagnor Solheim), og [[Tromsø viserguttbyrå]], (Gudmund Larsen) på denne adressen. | Midt på 1960-tallet finner vi «Gretasalongen», (damefrisør [[Greta Eriksen]]), Solheims herrefrisersalong, (Dagnor Solheim), og [[Tromsø viserguttbyrå]], (Gudmund Larsen) på denne adressen. | ||
På slutten av 1960-tallet overtok kommunen [[Sjøgata 7 (Tromsø)|Sjøgata 7]], 9 og [[Sjøgata 11 (Tromsø)|11]] og solgte videre til Egil Kjær. Fra 1967 til 1970 ble SAS Royal hotell bygd ut i hele kvartalet. | På slutten av 1960-tallet overtok kommunen [[Sjøgata 7 (Tromsø)|Sjøgata 7]], 9 og [[Sjøgata 11 (Tromsø)|11]] og solgte videre til Egil Kjær. Fra 1967 til 1970 ble SAS Royal hotell bygd ut i hele kvartalet. | ||
Sideversjonen fra 23. nov. 2012 kl. 14:28
Sjøgata 9 i Tromsø, også kalt Thiisgården, var et uanselig trehus i rekken 7-11, og forsvant sammen med disse da SAS-hotellet ble bygd på slutten av 1960-tallet.
Hattemaker Røst
I 1865 bodde handelsborger Cornelius Tygesen (1816-) her med fru Beret og fosterdatter Andrea Wasmuth. Ole Bruun Røst, (1843-1927), var født i byen og gift med Johanna Margrethe Røst (1847-). Han var hattemaker, men drev også handel med vinrett, også øl fra Nora bryggeri og Rosenborg bryggeri. Han bodde i huset helt til sin død i 1927, da var hattemakerfaget for lengst opphørt i Tromsø. I 1900/1910 bodde også farveriarbeider, senere smed, Johan Hermann og Ceselie Johansen m/familie i en sidebygning.
Agent Thiis
I 1915 etablerte Røsts svigersønn Thomas Thiis seg med agentvirksomhet, bl.a med kommisjonslager av mel og kolonialvarer, og fortsatte med disse i mellomkrigsårene. Han satte sitt preg på byen etter mange års virke i utlandet. Smed Ludvig Pauli Jakobsen bodde her i 1916, fabrikkarbeider Johan og Sabina Rebka, samt tannlege Reidar Rolls kontor lå i sidehuset. Skreddermester S. Sønvisen etablerte seg ca. 1918. I 1932 leide Teknisk Bureau v/ing. J.A. Jørgensen lokaler, og i 1937 etablerte Topplys A/S seg med fabrikasjon av topplys, bøyelamper, bryterskap ( T. Berg Thomassen). Huset var eid av Johanna Thiis i 1932 og 1966.
Schwencke og Johnsen
I 1953 startet Gunnar Schwencke og Reidar Johnsen «Schwencke og Johnsen» som installasjonsfirma, med hvitevarer og elektro i butikk fra 1956. De flyttet til Skippergata 4 i 1958. «Eva A/S», pels, tekstil og damekonfeksjon (Frida Clementine Sæther) var her i 1957, det samme var tannlegene Solveig og Kaare Kjølmoen, i 2. etg. Midt på 1960-tallet finner vi «Gretasalongen», (damefrisør Greta Eriksen), Solheims herrefrisersalong, (Dagnor Solheim), og Tromsø viserguttbyrå, (Gudmund Larsen) på denne adressen.
På slutten av 1960-tallet overtok kommunen Sjøgata 7, 9 og 11 og solgte videre til Egil Kjær. Fra 1967 til 1970 ble SAS Royal hotell bygd ut i hele kvartalet.
Kilder
- Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.