Sjette kvartal i Gamlebyen

Sjette kvartal i Gamlebyen avgrenses av Torvgaten i nord, Rådhusgaten i øst, Kasernegaten i sør og Kirkegaten i vest. Kvartalet dekkes idag helt av Torvkasernen fra 1787. Den ble oppført i årene 1783-1787 etter at kvartalet hadde blitt totalskadd i bybrannen i 1764.

Sjette kvartal før bybrannen i 1764

Etter kvartalskartet fra 1758 får vi et inntrykk av at sjette kvartal var et av byens bedre. Det lå sentralt til på torvet og flere store gårder lå her, men store deler av kvartalet var også ubebygd. Den mest fremtredende må ha vært borgermester Morten Niemans gård på hjørnet Kirkegaten/Kasernegaten, rett nord for kirkegården. Den oppgis, som den eneste i opptegnelsen fra 1758, å ha vært i meget god stand. Det var en to-etasjes gård oppført i tømmer (og trolig panelt). Nord for den lå en gård eid av en viss major Lorenzens arvinger. De eide også en tomt øst for borgermesterens gård, omtrent der gårdsplassen til kasernen er idag.

Langs Torvgaten, med front mot torvet, lå gården til fru Vagel. Hun var datter av senere kommandant og generalmajor Rudolph Waldemar von Römeling og hadde vært gift med ingeniørkaptein (senere major) og stadskonduktør Jochum Vagel, som blant annet hadde eid møllebruket på Isegran. Mot Rådhusgaten var det stort sett en ubebygd plass, kun to små hus lå her. Eierne, Andreas Sundsted og Andreas Larsen Mørch vet vi ikke noe om, trolig har de vært blant byens fattigere gårdeiere.

Etter at kvartalet ble ødelagt under bybrannen i 1764 sikret Militæretaten seg det og lot den store kasernebygningen oppføre i årene 1783-1787.

Kvartalets bygninger

Infanterikasernen fra 1787 ved Torvet

Infanterikasernen eller Torvkasernen dekker hele sjette kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Oppført som kaserne for garnisonen i Fredrikstad i årene 1783-1787 etter tegninger av Hans Christopher Gedde. Byggmester var Christian Ludvig Clementz. Kasernen er oppført i tegl fra det militære teglverket på Nabbetorp. Bygningen i to etasjer og loft er oppført på en hvelvet kjeller. Opprinnelig hadde kasernen 28 hvelvede rom i kjelleren, 25 rom i første etasje og 23 rom i andre. Den er viktig stilhistorisk som en representant for den såkalte harsdorffske klassisisme (oppkalt etter Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799) ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København).