Skabo Jernbanevognfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Skabo Jernbanevognfabrik''' var en industribedrift på Skøyen (strøk) i Oslo. Den hadde røtter i en eldre bedrift, Schaboe & Luth i Drammen, der Hans Skabo...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skabo Jernbanevognfabrik]]''' var en industribedrift på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Oslo]]. Den hadde røtter i en eldre bedrift, [[Schaboe & Luth]] i [[Drammen]], der [[Hans Skabo]] i 1864 sto bak byggingen av de første norskproduserte jernbanevognene, nærmere bestemt tømmervogner til [[Kongsvingerbanen]]. I [[1874]] ble virksomheten flytta til Skøyen, og firmaet etablerte seg da under navnet Skabo Jernbanevognfabrik | {{thumb|Holmenkollbanen motorvogn type 201 leveransefoto Skabo jernbanevognfabrikk A-70036 Ub 0015 101.jpg|En vogn type 201 til Holmenkollbanen er klar til levering i 1934.|Ukjent}} | ||
'''[[Skabo Jernbanevognfabrik]]''' var en industribedrift på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Oslo]]. Den hadde røtter i en eldre bedrift, [[Schaboe & Luth]] i [[Drammen]], der [[Hans Skabo]] i 1864 sto bak byggingen av de første norskproduserte jernbanevognene, nærmere bestemt tømmervogner til [[Kongsvingerbanen]]. I [[1874]] ble virksomheten flytta til Skøyen, og firmaet etablerte seg da under navnet Skabo Jernbanevognfabrik. | |||
I 1899 ble bedriften et aksjeselskap. Den produserte da gods- og personvogner, elektriske lokomotiv og sporvogner. I 1895 hadde Skabo vært med på å produsere den første norske elektriske sporvognen. I perioder har det også vært annen produksjon, som busskarosserier, motorbåter, tilhengere, parkett og annet. Blant naboene på Skøyen var [[NEBB]] og [[Thunes mek. Værksted]], som Skabo samarbeidet tett med. | I 1899 ble bedriften et aksjeselskap. Den produserte da gods- og personvogner, elektriske lokomotiv og sporvogner. I 1895 hadde Skabo vært med på å produsere den første norske elektriske sporvognen. I perioder har det også vært annen produksjon, som busskarosserier, motorbåter, tilhengere, parkett og annet. Blant naboene på Skøyen var [[NEBB]] og [[Thunes mek. Værksted]], som Skabo samarbeidet tett med. | ||
Natten til 13. september 1944 ble et ferdig reparert ASEA lokomotiv nr. 8 tilhørende [[Thamshavnbanen]] sprengt i sabotasjeaksjon på fabrikken. | |||
I 1959 ble fabrikken tatt over av NEBB og [[Strømmens Værksted]]. Fabrikklokalene ble fraflytta gradvis i perioden 1988 til 1993. Bygdøyveien har blitt bortregulert, men [[Skabos vei]] følger omtrent samme løp. Skabos lokaler er for det meste erstatta av forretningsbygg fra 1990-åra, men noe av anlegget til NEBB er bevart. | I 1959 ble fabrikken tatt over av NEBB og [[Strømmens Værksted]]. Fabrikklokalene ble fraflytta gradvis i perioden 1988 til 1993. Bygdøyveien har blitt bortregulert, men [[Skabos vei]] følger omtrent samme løp. Skabos lokaler er for det meste erstatta av forretningsbygg fra 1990-åra, men noe av anlegget til NEBB er bevart. | ||
Sideversjonen fra 25. sep. 2018 kl. 10:02
Skabo Jernbanevognfabrik var en industribedrift på Skøyen i Oslo. Den hadde røtter i en eldre bedrift, Schaboe & Luth i Drammen, der Hans Skabo i 1864 sto bak byggingen av de første norskproduserte jernbanevognene, nærmere bestemt tømmervogner til Kongsvingerbanen. I 1874 ble virksomheten flytta til Skøyen, og firmaet etablerte seg da under navnet Skabo Jernbanevognfabrik.
I 1899 ble bedriften et aksjeselskap. Den produserte da gods- og personvogner, elektriske lokomotiv og sporvogner. I 1895 hadde Skabo vært med på å produsere den første norske elektriske sporvognen. I perioder har det også vært annen produksjon, som busskarosserier, motorbåter, tilhengere, parkett og annet. Blant naboene på Skøyen var NEBB og Thunes mek. Værksted, som Skabo samarbeidet tett med.
Natten til 13. september 1944 ble et ferdig reparert ASEA lokomotiv nr. 8 tilhørende Thamshavnbanen sprengt i sabotasjeaksjon på fabrikken.
I 1959 ble fabrikken tatt over av NEBB og Strømmens Værksted. Fabrikklokalene ble fraflytta gradvis i perioden 1988 til 1993. Bygdøyveien har blitt bortregulert, men Skabos vei følger omtrent samme løp. Skabos lokaler er for det meste erstatta av forretningsbygg fra 1990-åra, men noe av anlegget til NEBB er bevart.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.