Skanse
En skanse er et enkelt forsvarsverk ofte bygget opp av stedlige masser, tømmer og stein. I utgangspunktet er en skanse sammenrasket like før eller under strid. Det ble utviklet en egen flettverkskurv, en skansekurv, i kvist, en stor sylinder som ble fylt med stedlige masser. Slike, men nå i stål, benyttes fortsatt av militære enheter. Skanser kan også bygges opp av sandsekker. I mange tilfeller er skanser i roligere tid, blitt forsterket og fått en mer permanent karakter. "Skanse" onngår derfor ofte i navn på anlegg av mer permanent karakter. Skanser ble brukt rundt omkring i Nord-Europa fra middelalderen fram til 1900-tallet. Ordet skanse kommer fra latinsk absconsus, via det franske esconce. Ordet er nært knyttet til det tyske schanze og det nederlandske schans. Det opprinnelige ordet har mange betydninger men hentyder til noe dekkende eller beskyttende. Opprinnelig kan ordet komme fra skansekurv. Skanser normalt svært enkle, med jordvoller og tømmerkonstruksjoner. Under krigføring kan skanser bli oppført midlertidig for å få en taktisk fordel.
Ordet er mindre brukt mot slutten av 1800-tallet. Som eksempel ble alle posisjonsartilleriets stillinger fra 1905 omtalt som batterier, ikke skanser.
Skanser i Norge
- Bakås skanse ved Ellingsrud i Oslo
- Engan skanse
- Langnes skanse
- Lier skanse
- Tråstad skanse
- Blaker skanse Eksempel på at "skanse" er glidd inn i navnet på en permanent befestning.
Kilder
- Skanse på Wikipedia på bokmål og riksmål