Skarpnes-utvalget

Skarpnes-utvalget ble nedsatt av Justisdepartementet den 29. mars 1996 for å kartlegge hva som skjedde med jøders eiendom under andre verdenskrig. Utvalget la fra sin utredning, NOU 1997:22, den 23. juni 1997. Det har navn etter utvalgslederen, fylkesmann Oluf Skarpnes.

Medlemmer av utvalget

I tillegg kommer utvalgets sekretær, Torfinn Vollan, som var konsulent hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

Reisel og Bruland ble oppnevnt etter forslag fra Det mosaiske trossamfunn.

Mandat

Utvalget fikk et mandat på seks punkter, med en rekke underpunkter. Det kan oppsummeres slik:

  1. Kartlegging av hva som skjedde med jødenes eiendeler under krigen.
  2. Kartlegging av om og i hvor stort omfang eiendeler ble tilbakeført etter krigen.
  3. Undersøke andre forhold av betydning for saken.
  4. Utvalget skulle selv velge arbeidsmetoder, og kunne engasjere andre personer i arbeidet.
  5. Arbeidsperioden var satt til ett år.
  6. Rapport skulle avgis til Justisdepartementet.

Utredning

Da utvalget la fram sin utredning, hadde det delt seg i to. Flertallet besto av Skarpnes, Falkanger, Grimnes, Sunde og Fure, mens mindretallet besto av Reisel og Bruland. Regjeringa valgte i Stortingsproposisjon nr. 82 (1997–98) å legge mindretallets tenkning til grunn da de skulle behandle det økonomiske oppgjøret. Reisler og Bruland nedfelte en prinsipiell dissens i rapporten, da de var uenig i flere av flertallets premisser. Det føres for langt å gå inn i detaljer her; se lenke til rapporten under litteratur og kilder.

Flertallet kom til at et samla tap etter kroneverdien i 1946/1947 lå på drøyt 6,5 millioner kroner. Forhøya til 8 millioner etter skjønnsmessig helhetsvurdering tilsvarte dette 108,8 millioner i 1997-kroner, som flertallet foreslo avrunda til 110 millioner. Mindretallet regna med et noe høyere beløp, men det ble også lagt inn føringer som førte til et høyere totalbeløp, opp mot 250 millioner kroner.

Konsekvenser

Regjeringa foreslo i Stortingsproposisjon nr. 82 (1997–98) å sette av 250 millioner. 150 millioner skulle overføres til registrerte mosaiske trossamfunn i Norge, og brukes til å sikre jødisk kultur og framtid i Norge. 60 millioner skulle få til støtte utafor Norge for å sikre minner og tradisjoner fra jødisk kultur. 40 millioner skulle settes av til opprettelse av et kompetansesenter for studier av holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, HL-senteret.

Litteratur og kilder