Skarverennet

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. apr. 2015 kl. 14:28 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (bilde)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skarverennet 2011
Foto: Christian Haugen/Flickr (2011).

Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og antall deltakere er siden den gang mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble "klikket bort" i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn.

Det var Håkon Ringdal som fikk ideen til rennet. Som turistsjef i Hol fra 1973, var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen også utenom høysesongene, og "helse i hvert stavtak" skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det turistkontoret med Ringdal i spissen som sto som arrangerører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.

I startåret 1974 stilte 1200 deltakere til start. Det var, ikke overraskende, meldt klisterføre, og uken før gikk det rykter om at Bergen var tom for den rette smøringen. Heldigvis kunne markedssjefen i Astra-Gruppen, Bjørn Erik Sandstøm, avkrefte dette. "Det er i de siste år blitt nokså mye sommer-skiløping, og derfor må vi alltid sørge for å ha nok rødklister", uttalte han til Aftenposten dagen før rennet.[1] Uværet som kom sigende, viste seg likevel å bli en større utfordring enn bakglatte ski. Ved Folarskaret måtte deltakerne tas ned til Haugastøl.

Selv om rennet hvert år har gått av stabelen i siste del av april eller første del av mai, har det altså ikke alltid vært vårlig. Også i 2003 måtte rennet avlyses og 1200 løpere hentes ned fra fjellet, mens 13 000 andre ble stanset før start. Det er ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traseens høyeste punkt ligget på 1450 moh.

Fotnoter

  1. Aftenposten 2. mai 1974, morgen, s. 9.