Skarverennet

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. apr. 2015 kl. 20:20 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (Mellomlagring)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skarverennet 2011
Foto: Christian Haugen/Flickr (2011).

Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og antall deltakere er siden den gang mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble "klikket bort" i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn.

Ideen fødes

Det var Håkon Ringdal som fikk ideen til rennet. Som turistsjef i Hol fra 1973, var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen også utenom høysesongene, og "helse i hvert stavtak" skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det turistkontoret med Ringdal i spissen som sto som arrangerører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.

Klister og uvær på startstreken

I startåret 1974 stilte 1200 deltakere til start. Det var, ikke overraskende, meldt klisterføre, og uken før gikk det rykter om at Bergen var tom for den rette smøringen. Heldigvis kunne markedssjefen i Astra-Gruppen, Bjørn Erik Sandstøm, avkrefte dette. "Det er i de siste år blitt nokså mye sommer-skiløping, og derfor må vi alltid sørge for å ha nok rødklister", uttalte han til Aftenposten dagen før rennet.[1] Uværet som kom sigende, viste seg likevel å bli en større utfordring enn bakglatte ski. Ved Folarskaret måtte deltakerne tas ned til Haugastøl.

Høyfjellets utfordringer

Selv om rennet hvert år har gått av stabelen i siste del av april eller første del av mai, har det altså ikke alltid vært vårlig. Både i 1982 og 2003 måtte arrangementet avlyses. Siste gangen måtte 1200 løpere hentes ned fra fjellet, mens 13 000 andre ble stanset før start. Det er derfor ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traseens høyeste punkt ligget på 1450 moh.

Også snøforholdene har variert sterkt så sent i sesongen. I 1996 og i 2011 var det så lite snø at deltakerne måtte gå de siste par km til fots. Konkurranseklassen måtte avlyses i 1996 fordi det var umulig å preparere de slapsete løypene.

Elite- og koserenn

Skarverennet har hele veien vært et renn både for eliteløpere fra inn- og utland og for vanlige turgåere. Eliteklassen starter rett etter trimklassen, og heiaropene kan dermed høres gjennom hele løypa. For trimmerne er det ingen maksimaltid, så mange tar seg gode pauser i solhellingene om værgudene tillater det. Fra 1997 har det også vært stikket en kortere trasé fra Haugastøl. Den er på på 25 km, men to tredjedeler av deltakerne velger likevel å gå 37 km fra Finse.

I herreklassen har profilerte løpere som Oddvar Brå, Pål Gunnar Mikkelsplass (fire seire på rad), Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle gått av med seieren. Også utenlandske løpere som tyskeren Johan Mühlegg og sveitseren Dario Cologna har vunnet. I kvinneklassen har både Anette Bøe og Marit Bjørgen gått inn til gull, men de virkelige Skarverennsdronningene er Elin Nilsen, som har vunnet åtte år på rad, og Therese Johaug som har sju seire totalt (pr 2014).[2]

Årlige deltakerrekorder

Allerede fjerde året Skarverennet ble arrangert kunne Aftenposten slå fast: "Det utrolige har skjedd at dette høyfjellsrennet er blitt et av de største idrettsarrangementer i landet." Dette til tross for at rennet ble avbrutt det første året. Nesten hvert år kunne man lese om deltakerrekorder. Og selv om det i 1978 "bare" var drøyt 4000 som sto på startstreken, ble det spekulert i om ikke grensen nå var nådd. Det ble stilt spørsmål ved om det ville være mulig å møte utfordringene rundt slikt som transport, trafikk og målgang for enda flere mennesker.

Organisering og sikkerhet

Det er ikke til å undres over at det tok tid å få et velsmurt rennapparat på plass. Å skulle turnere et så stort antall mennesker på steder som i utgangspunktet ikke var tilrettelagt for det, var krevende nok. I tillegg var det flere særlige utfordringer knyttet til arrangementet.

Siden det ikke går bilvei til Finse, måtte det leies inn ekstratog fra NSB. De siste tjue årene har rennet hatt mellom 10 og 14 500 deltakere. I 2015 fraktes disse til Finse i ett direktetog fra Oslo, tre fra Bergen og seks fra Geilo. I tillegg går det tog og busser fra Ål og Geilo til Haugastøl. Det kreves selvsagt også et stort antall parkeringsplasser for biler både på Geilo, Ustaoset, Haugastøl og andre steder i kommunen.

Et renn i over 1400 meters høyde krever at arrangørene kan takle brå og uventede værskifter. Ildprøven sto allerede første året og viste nødvendigheten av sikkerhetsmessig beredskap. Både skutere, helikoptere og sambandsutstyr må være på plass. Også Røde kors patruljerer løypa kontinuerlig. I 2015 er det en administrator i full stilling knyttet til Skarverennet. I tillegg er vel 1100 frivillige i arbeid, både før, under og etter rennet.

Fotnoter

  1. Aftenposten 2. mai 1974, morgen, s. 9.
  2. For liste over alle vinnerne, se Wikipedisas artikkel om Skarverennet.