Skattematrikkelen 1647: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Bind: Bytta ut til andre utgåva av Nordland fylke)
(19 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks bok|
{{infoboks bok|
tittel= Skattematrikkelen 1647|
tittel= Skattematrikkelen 1647|
forfatter=Rolf Fladby m.fl. (red.)|
forfatter=[[Rolf Fladby]] m.fl. (red.)|
utgiver=[[Norsk lokalhistorisk institutt]]|
utgiver=[[Norsk lokalhistorisk institutt]]|
sted=[[Oslo]]|
sted=[[Oslo]]|
Linje 7: Linje 7:
bind=17|
bind=17|
isbn=|
isbn=|
bibsys=http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=930129180&kid=biblio
}}
}}
<onlyinclude>'''''[[Skattematrikkelen 1647]]''''' er en redigert utgave i 17 bind, utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) i årene [[1969]]&ndash;[[1978]] med nytt opplag [[1992]]&ndash;[[1995]], av en serie [[skattemanntall]], hentet fra [[lensregnskap]]ene for [[1647]]. Der skattemanntallene for 1647 ble funnet å ikke egne seg for publisering, ble det valgt skattemanntall for påfølgende år.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''''[[Skattematrikkelen 1647]]''''' er en redigert utgave av en serie [[skattemanntall]], hentet fra [[lensregnskap]]ene for [[1647]], utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) i 17 bind i årene [[1969]]&ndash;[[1978]] med nytt opplag [[1992]]&ndash;[[1995]]. Der skattemanntallene for 1647 ble funnet å ikke egne seg for publisering, ble det valgt skattemanntall for påfølgende år.</onlyinclude>


Bakgrunnen for at skattemanntallene fra 1647 ble valgt for publisering, var at skattesystemet ble omorganisert dette året. Mange typer skatter ble slått sammen til én, [[kontribusjonsskatt]]en, og de tilhørende skattelistene fikk en [[matrikkel]]liknende form. Skattelistene fører opp én og én gård og videre gårdens skyld, brukerens navn, navn på eierne og størrelsen på deres eierparter, hvem som rådet for [[bygsel]]en og endelig den utliknende skatten. Alle disse opplysningene er likevel ikke med i absolutt alle skattelistene som ble valgt for publisering.
Bakgrunnen for at skattemanntallene fra 1647 ble valgt for publisering, var at skattesystemet ble omorganisert dette året. Mange typer skatter ble slått sammen til én, [[kontribusjonsskatt]]en, og de tilhørende skattelistene fikk en [[matrikkel]]liknende form. Skattelistene fører opp én og én gård og videre gårdens skyld, brukerens navn, navn på eierne og størrelsen på deres eierparter, hvem som rådet for [[bygsel]]en og endelig den utliknende skatten. Alle disse opplysningene er likevel ikke med i absolutt alle skattelistene som ble valgt for publisering.


Verket følger datidas administrative inndeling i [[fogderi]]er. Underdelingen av fogderiene varierte fra sted til sted i landet. I de forskjellige bindene kan en derfor finne underdelinger som [[prestegjeld]], [[tinglag]], [[fjerding]]er, [[åtting]]er, [[skipreide]]r og andre.
Verket følger datidas administrative inndeling i [[fogderi]]er. Underdelingen av fogderiene varierte fra sted til sted i landet. I de forskjellige bindene kan en derfor finne underdelinger som [[prestegjeld]], [[Leksikon:Tinglag|tinglag]], [[fjerding]]er, [[Leksikon:Åttingsting|åtting]]er, [[skipreide]]r og andre.


Bindene har stedsnavnregister. Bind 4 og senere bind har også kart som viser de administrative grensene i 1647 og ca. [[1970]]. I 2. opplag er slike kart også inkludert i bind 1-3.
Bindene har stedsnavnregister. Bind 4 og senere bind har også kart som viser de administrative grensene i 1647 og ca. [[1970]]. I 2. opplag er slike kart også inkludert i bind 1-3.


NLI har siden utgitt heftet ''Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien''. Der blir skattematrikkelen drøftet som kilde, og det kommer fram at den har vesentlige mangler og begrensninger som det er viktig å være klar over ved bruk.
NLI har siden utgitt heftet ''Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien''. Der blir skattematrikkelen drøftet som kilde, og det kommer fram at den har vesentlige mangler og begrensninger som det er viktig å være klar over ved bruk.
== Bruk i lokal- og slektshistorie ==
For lokalhistorikere er verdien av skattematrikkelen åpenbar: Den angir bebodde gårdsbruk og deres eiere/brukere i et gitt område. Skatteklassene ([[fullgård]], [[halvgård]], [[ødegård]]) gjør det mulig å ane noe om gårdens relative størrelse, og det samme kan man til en viss grad se i skattetakstene. Det er viktig å være klar over at dette alltid må sees i lokal sammenheng. Man kan ikke direkte sammenlikne en gård på Sunnmøre med en på Hedmarken, fordi naturforholdene er så forskjellige. At både eier og bruker er oppgitt gir mulighet til å få oversikt over graden av sjøleie, og hvem det var som var jordeiere.
Mange slektshistorikere har også hatt glede av skattematrikkelen, men den oppgir ikke slektsforhold. Fordi den er fra en periode hvor vi har svært få kirkebøker, kan den gi en mulighet å jobbe ut fra. Dersom man f.eks. har spora seg tilbake til en Oluf Hansen på en gitt gård noen år etter at skattematrikkelen ble nedtegna, og så finner en Hans Trugelsen på samme gård i 1647, gir det grunn tll å lete videre i andre kilder, som regnskap og tingbøker for å se om det er en sammenheng eller en tilfeldighet. Vet man at Oluf Hansen hadde en eldre bror som het Trugels Hansen er det enda større grunn til å gjette på en sammenheng. Navnesammenfall må på ingen måte tas som bekreftelse, kun som et spor man kan følge i andre kilder for å av- eller bekrefte.
Navnene i skattematrikkelen er skrevet på en måte som kan være svært vanskelig å forstå. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne]]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.


==Bind==
==Bind==


{| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" |
{| class="wikitable"
!Bind
!Bind
!Undertittel
!Undertittel
!Redaktører
!Redaktører
!Utgitt
!Utgitt
!Digital utgave
|-
|-
|1
|1
|Østfold fylke
|Østfold fylke
|Rolf Fladby
|[[Rolf Fladby]]
|1969
|1969
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012120308203}}
|-
|-
|2
|2
|Akershus fylke
|Akershus fylke
|Rolf Fladby og Hans Try
|Rolf Fladby og [[Hans Try]]
|1969
|1969
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012120408072}}
|-
|-
|3
|3
Linje 41: Linje 50:
|Rolf Fladby og Hans Try
|Rolf Fladby og Hans Try
|1970
|1970
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011122208041}}
|-
|-
|4
|4
Linje 46: Linje 56:
|Rolf Fladby og Hans Try
|Rolf Fladby og Hans Try
|1970
|1970
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011808241}}
|-
|-
|5
|5
|Buskerud fylke
|Buskerud fylke
|Rolf Fladby og Steinar Imsen
|Rolf Fladby og [[Steinar Imsen]]
|1971
|1971
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012308273}}
|-
|-
|6
|6
|Vestfold fylke
|Vestfold fylke
|Rolf Fladby og Knut Johannessen
|Rolf Fladby og [[Knut Johannessen]]
|1971
|1971
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012308249}}
|-
|-
|7
|7
Linje 61: Linje 74:
|Rolf Fladby og Knut Johannessen
|Rolf Fladby og Knut Johannessen
|1973
|1973
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012030208032}}
|-
|-
|8
|8
Linje 66: Linje 80:
|Rolf Fladby og Hans Try
|Rolf Fladby og Hans Try
|1972
|1972
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012022908067}}
|-
|-
|9
|9
Linje 71: Linje 86:
|Rolf Fladby og Hans Try
|Rolf Fladby og Hans Try
|1972
|1972
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092608138}}
|-
|-
|10
|10
|Rogaland fylke
|Rogaland fylke
|Rolf Fladby og Jon Ola Gjermundsen
|Rolf Fladby og [[Jon Ola Gjermundsen]]
|1978
|1978
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012120408074}}
|-
|-
|11
|11
|Hordaland fylke
|Hordaland fylke
|Rolf Fladby og Harald Winge
|Rolf Fladby og [[Harald Winge]]
|1976
|1976
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013042906040}}
|-
|-
|12
|12
|Sogn og Fjordane fylke
|Sogn og Fjordane fylke
|Rolf Fladby og Liv Marthinsen
|Rolf Fladby og [[Liv Marthinsen]]
|1977
|1977
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013090424001}}
|-
|-
|13
|13
Linje 91: Linje 110:
|Rolf Fladby og Steinar Imsen
|Rolf Fladby og Steinar Imsen
|1975
|1975
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061706093}}
|-
|-
|14
|14
|Sør-Trøndelag fylke
|Sør-Trøndelag fylke
|Rolf Fladby og Terje Schou
|Rolf Fladby og [[Terje Schou]]
|1974
|1974
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071305031}}
|-
|-
|15
|15
Linje 101: Linje 122:
|Rolf Fladby og Terje Schou
|Rolf Fladby og Terje Schou
|1975
|1975
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071105125}}
|-
|-
|16
|16
Linje 106: Linje 128:
|Rolf Fladby og Terje Schou
|Rolf Fladby og Terje Schou
|1982
|1982
|{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012012606054}}
|-
|-
|17
|17
Linje 111: Linje 134:
|Rolf Fladby og Terje Schou
|Rolf Fladby og Terje Schou
|1978
|1978
|{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012070606201}}
|}
|}


{{Q1}}
==Kilder==
 
* Rolf Fladby og Harald Winge: ''Den eldste matrikkelen: en innfallsport til historien''. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1991. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008062304016}}
 


[[Kategori:Kildeskrifter]]
[[Kategori:Matrikkelomtaler|#1647]]
[[Kategori:Slektshistoriske kilder]]
[[Kategori:Kjeldetyper]]
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 13:18

Mal:Infoboks bok Skattematrikkelen 1647 er en redigert utgave av en serie skattemanntall, hentet fra lensregnskapene for 1647, utgitt av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) i 17 bind i årene 19691978 med nytt opplag 19921995. Der skattemanntallene for 1647 ble funnet å ikke egne seg for publisering, ble det valgt skattemanntall for påfølgende år.

Bakgrunnen for at skattemanntallene fra 1647 ble valgt for publisering, var at skattesystemet ble omorganisert dette året. Mange typer skatter ble slått sammen til én, kontribusjonsskatten, og de tilhørende skattelistene fikk en matrikkelliknende form. Skattelistene fører opp én og én gård og videre gårdens skyld, brukerens navn, navn på eierne og størrelsen på deres eierparter, hvem som rådet for bygselen og endelig den utliknende skatten. Alle disse opplysningene er likevel ikke med i absolutt alle skattelistene som ble valgt for publisering.

Verket følger datidas administrative inndeling i fogderier. Underdelingen av fogderiene varierte fra sted til sted i landet. I de forskjellige bindene kan en derfor finne underdelinger som prestegjeld, tinglag, fjerdinger, åttinger, skipreider og andre.

Bindene har stedsnavnregister. Bind 4 og senere bind har også kart som viser de administrative grensene i 1647 og ca. 1970. I 2. opplag er slike kart også inkludert i bind 1-3.

NLI har siden utgitt heftet Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Der blir skattematrikkelen drøftet som kilde, og det kommer fram at den har vesentlige mangler og begrensninger som det er viktig å være klar over ved bruk.

Bruk i lokal- og slektshistorie

For lokalhistorikere er verdien av skattematrikkelen åpenbar: Den angir bebodde gårdsbruk og deres eiere/brukere i et gitt område. Skatteklassene (fullgård, halvgård, ødegård) gjør det mulig å ane noe om gårdens relative størrelse, og det samme kan man til en viss grad se i skattetakstene. Det er viktig å være klar over at dette alltid må sees i lokal sammenheng. Man kan ikke direkte sammenlikne en gård på Sunnmøre med en på Hedmarken, fordi naturforholdene er så forskjellige. At både eier og bruker er oppgitt gir mulighet til å få oversikt over graden av sjøleie, og hvem det var som var jordeiere.

Mange slektshistorikere har også hatt glede av skattematrikkelen, men den oppgir ikke slektsforhold. Fordi den er fra en periode hvor vi har svært få kirkebøker, kan den gi en mulighet å jobbe ut fra. Dersom man f.eks. har spora seg tilbake til en Oluf Hansen på en gitt gård noen år etter at skattematrikkelen ble nedtegna, og så finner en Hans Trugelsen på samme gård i 1647, gir det grunn tll å lete videre i andre kilder, som regnskap og tingbøker for å se om det er en sammenheng eller en tilfeldighet. Vet man at Oluf Hansen hadde en eldre bror som het Trugels Hansen er det enda større grunn til å gjette på en sammenheng. Navnesammenfall må på ingen måte tas som bekreftelse, kun som et spor man kan følge i andre kilder for å av- eller bekrefte.

Navnene i skattematrikkelen er skrevet på en måte som kan være svært vanskelig å forstå. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.

Bind

Bind Undertittel Redaktører Utgitt Digital utgave
1 Østfold fylke Rolf Fladby 1969 Mal:Bokhylla
2 Akershus fylke Rolf Fladby og Hans Try 1969 Mal:Bokhylla
3 Hedmark fylke Rolf Fladby og Hans Try 1970 Mal:Bokhylla
4 Oppland fylke Rolf Fladby og Hans Try 1970 Mal:Bokhylla
5 Buskerud fylke Rolf Fladby og Steinar Imsen 1971 Mal:Bokhylla
6 Vestfold fylke Rolf Fladby og Knut Johannessen 1971 Mal:Bokhylla
7 Telemark fylke Rolf Fladby og Knut Johannessen 1973 Mal:Bokhylla
8 Aust-Agder fylke Rolf Fladby og Hans Try 1972 Mal:Bokhylla
9 Vest-Agder fylke Rolf Fladby og Hans Try 1972 Mal:Bokhylla
10 Rogaland fylke Rolf Fladby og Jon Ola Gjermundsen 1978 Mal:Bokhylla
11 Hordaland fylke Rolf Fladby og Harald Winge 1976 Mal:Bokhylla
12 Sogn og Fjordane fylke Rolf Fladby og Liv Marthinsen 1977 Mal:Bokhylla
13 Møre og Romsdal fylke Rolf Fladby og Steinar Imsen 1975 Mal:Bokhylla
14 Sør-Trøndelag fylke Rolf Fladby og Terje Schou 1974 Mal:Bokhylla
15 Nord-Trøndelag fylke Rolf Fladby og Terje Schou 1975 Mal:Bokhylla
16 Nordland fylke Rolf Fladby og Terje Schou 1982 Digital versjonNettbiblioteket
17 Troms fylke, Finnmark fylke Rolf Fladby og Terje Schou 1978 Mal:Bokhylla

Kilder

  • Rolf Fladby og Harald Winge: Den eldste matrikkelen: en innfallsport til historien. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1991. Mal:Bokhylla