Forskjell mellom versjoner av «Skattum (Østre Toten)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
(Husmannsplasser)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Skattum (Østre Toten)|Skattum]]''' (Skatum) er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 135). Garden har i perioder vært delt i to bruk, men sia 1965 har den igjen vært drevet som én eiendom. Skattum har 226 mål dyrka jord, 79 mål beite og 43 mål skau. I 2009 nydyrkes ca. 4 mål, og i tillegg hogges det skau for å utvide beitet. Skattum og [[Svartås (Vestre Toten)|Svartås]] har husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. Siden 2008 har Skattum også leid naboeiendommen [[Sveum (Nordlia)|Sveum]].</onlyinclude>
+
<onlyinclude>'''[[Skattum (Østre Toten)|Skattum]]''' (Skatum) er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 135). Garden har i perioder vært delt i to bruk, men sia 1965 har den igjen vært drevet som én eiendom. Skattum har 226 mål dyrka jord, 79 mål beite og 43 mål skau. I 2009 ble det nydyrka ca. 4 mål, og i tillegg ble det hogd skau for å utvide beitet. Skattum og [[Ner-Svartås (Vestre Toten)|Ner-Svartås]] har husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. Siden 2008 har Skattum også leid naboeiendommen [[Sveum (Nordlia)|Sveum]].</onlyinclude>
  
 
== Garddeling og sammenslåing ==
 
== Garddeling og sammenslåing ==

Revisjonen fra 28. sep. 2010 kl. 11:19

Skattum (Skatum) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 135). Garden har i perioder vært delt i to bruk, men sia 1965 har den igjen vært drevet som én eiendom. Skattum har 226 mål dyrka jord, 79 mål beite og 43 mål skau. I 2009 ble det nydyrka ca. 4 mål, og i tillegg ble det hogd skau for å utvide beitet. Skattum og Ner-Svartås har husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. Siden 2008 har Skattum også leid naboeiendommen Sveum.

Garddeling og sammenslåing

(kjem!)

Treskjemakeren og landhandleren Ole Skattum

I boka Om Husfliden i Norge (1867/68) roser samfunnsforskeren Eilert Sundt bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde Ole Skattum over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.

Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to landhandlerier på Skattum, ei bu på hver gard. Ole Jakob var barnløs, og ville tidlig på 1900-tallet selge garden. Han rykka da inn denne annonsen i lokalavisa Gjøviks Blad (30. juli 1904):

"Gaarden Skattum i Østre Toten, af Skyld Mark 8 ½, er tilsalgs. Gaarden ligger ca. 8 Km fra Gjøvik og 5 Km fra Kap Melkefabrik. Oparbeidet Mark ca. 120 Maal. Udmark omtrent 300 Maal, og føder Aar om andet 14 a 15 Stk. Fæ og 2 Heste m.m. Avling, Kreaturer og Gaardsredskaber kan om ønskes følge med i Handel. Vandledning i Fjøs og Kjøkken. Henvendelse til Eieren, der bor paa Stedet. O. J. Skattum"

Ole Skattums andre sønn, Haagen, var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset Byggmakker Skattum. Den gamle Skattumgården er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.

Gardsnavnet

I Norske Gaardnavne utledes førsteleddet Skat(t) slik: "maaske kan (man) tænke paa svensk skate m., Ende, altså opprinnelig Snip m. m.", slik at navnet opphavelig har vært *skatheimr, garden på snippen/enden. Skattum ligger ytterst i ei gammal grend på Nordlihøgda. Samme gardsnavn finnes også tre andre steder på Østlandet, på Vang, Gran og i Høland

Husmannsplasser

Kilder og litteratur