Skattum (Østre Toten gnr. 135): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(34 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Skattum (Østre Toten)|Skattum]]''' (Skatum) er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 135). Garden har i perioder vært delt i to bruk, men sia 1965 har den igjen vært drevet som én eiendom. Skattum har 226 mål dyrka jord, 79 mål beite og 43 mål skau. I 2009 nydyrkes ca. 4 mål, og i tillegg hogges det skau for å utvide beitet. Skattum og [[Svartås (Vestre Toten)|Svartås]] har husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. Siden 2008 har Skattum også leid naboeiendommen [[Sveum (Nordlia)|Sveum]].</onlyinclude>
{{Infoboks gard
| bgfarge      =
| navn          = Skattum
| bilde        = Skann0010.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    = {{byline|Flyfoto fra ca. 1950}}
| altnavn      = Skatum
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| sted          = Nordlia
| kommune      = Østre Toten
| fylke        = [[Oppland fylke|Oppland]]
| gnr          = 135
| bnr          = 1, 2 og 3?
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Nordlihøgda]] 302 og 304
| postnr        =
}}
 
'''[[Skattum (Østre Toten gnr. 135)|Skattum]]''' (Skatum) er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 135, bnr. 1-3). Garden var i periodene 1834-85 og 1916-65 delt i to bruk, men har ellers vært drevet som én eiendom. Den nåværende Skattum-eiendommen er så å si identisk med [[matrikkelgard]]en Skattum; husmannsplassen [[Skattumenga (Østre Toten gnr. 135/4)|Skattumenga]] (bnr. 4) er fradelt (med ei tomt på ca. 0,6 mål).
 
Skattum har 232 mål dyrka jord, 88 mål beite og 28 mål skau. I 2009 ble det nydyrka ca. 4 mål, og i tillegg ble det hogd skau for å utvide beitet.  
 
Skattum var den nest siste garden i Nordlia som hadde mjølkeku, den siste tida i samarbeid med naboeiendommen [[Ner-Svartås (Vestre Toten)|Svartås]]. De to gardene hadde i 2000-åra husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. I 2011 ble husdyrholdet på Skattum avvikla. Fra 2008 til 2011 forpakta Skattum nabobruket [[Sveom (Nordlia)|Sveom]].</onlyinclude>
 
== Gardsnavnet ==
{{thumb høyre|Skattum bygningene 2013.jpg|Øvre og nedre bygningen på Skattum.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2013)}}
{{thumb høyre|Skattum låven 2013.jpg|Låven på garden.|Trond Nygård (2013)}}
 
Navnet uttales både /ska:tom/ og /skattom/. I det nærmeste nabolaget er uttalen med lang vokal vanligst, og ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «maaske den paalideligste». Preposisjon: ''på''. I ''Norske Gaardnavne'' utledes førsteleddet Skat(t) slik: «maaske kan (man) tænke paa svensk skate m., Ende, altså opprinnelig
Snip m. m.», slik at navnet opphavelig har vært *skatheimr, garden på snippen/enden. Skattum ligger ytterst i ei gammal grend på [[Nordlihøgda]]. Samme gardsnavn finnes også tre andre steder på [[Østlandet]], i [[Skattum (Vang)|Vang]], [[Skattum (Gran)|Gran]] og  [[Skattum (Høland)|Høland]].


== Garddeling og sammenslåing ==
== Garddeling og sammenslåing ==


(kjem!)
Brødrene Ole og Anders Skattum, sønner av Haagen Olsen Skattum, delte garden mellom seg rundt 1834. Skattum besto dermed av to bruk til Oles sønn, Ole Jakob, slo sammen att garden i 1885.
 
Kristian Ormbergstøl og svogeren Edvard Leirdal, begge fra [[Sogn]], brukte fra 1916 hver sin halvpart av Skattum, og formelt ble garden delt på ny i 1924. Edvard Leirdals sønn, Peder Leirdal på Øver-Skattum (bnr. 3), kjøpte i 1965 Ner-Skattum (bnr. 1) av Gunhild Ormbergstøl, etter at han rundt 1942 hadde tatt over bnr. 3 etter faren. Sia 1965 har det dermed igjen vært bare ett bruk på Skattum.


== Treskjemakeren og landhandleren Ole Skattum ==
== Treskjemakeren og landhandleren Ole Skattum ==
I boka [http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Om Husfliden i Norge]
I boka [http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Om Husfliden i Norge]
(1867/68) roser samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde [[Ole Skattum]] over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.  
(1867/68) roser samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde [[Ole Skattum]] over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.  
Linje 17: Linje 49:
Ole Skattums andre sønn, [[Haagen Skattum|Haagen]], var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset ''Byggmakker Skattum''. Den gamle [[Skattumgården (Gjøvik)|Skattumgården]] er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.
Ole Skattums andre sønn, [[Haagen Skattum|Haagen]], var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset ''Byggmakker Skattum''. Den gamle [[Skattumgården (Gjøvik)|Skattumgården]] er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.


== Gardsnavnet ==
== Andre gardbrukere ==
 
{{thumb høyre|Leirdal Skattum 1920.jpg|Edvard, Peder og Torborg Leirdal ca. 1920 (ukjent fotograf). Peder (1917-93) tok over bnr. 3 etter foreldra i 1955 og bnr. 1 i 1965.}}
I [[Norske Gaardnavne]] utledes førsteleddet Skat(t) slik: "maaske kan (man) tænke paa svensk skate m., Ende, altså opprinnelig
Edvard og Torborg Leirdal var [[Sogninger til Skattum i Østre Toten|sogninger]], men giftet seg her i [[1916]] og drev garden fram til 1941, da de reiste hjem til [[Leirdal (Gaupne)|Leirdal]].
Snip m. m.", slik at navnet opphavelig har vært *skatheimr, garden på snippen/enden. Skattum ligger ytterst i ei gammal grend på [[Nordlihøgda]]. Samme gardsnavn finnes også tre andre steder på [[Østlandet]], på [[Skattum (Vang)|Vang]], [[Skattum (Gran)|Gran]] og i [[Skattum (Høland)|Høland]]


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==


*[[Skattumenga]], hører til garden. Huset står fortsatt.
*[[Skattumenga (Østre Toten)|Skattumenga]], står fortsatt, men er ubebodd.
*[[Skattumstuggua (Østre Toten)|Skattumstuggua]], revet.
*[[Skattumstuggua (Østre Toten)|Skattumstuggua]], revet.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
*{{folketelling|bf01058260000523|Skatum|1801|Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f18010528&gardpostnr=28&merk=28#ovre Folketellinga i 1801 for Toten]
*{{folketelling|bf01038068005863|Skattum|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60528&gardpostnr=722&merk=722#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01038068005874|Skattum|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=14&filnamn=f00528&gardpostnr=28&merk=28#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01052098004936|Skattum østre|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
 
*{{folketelling|bf01052098004950|Skattum vestre|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0528&gardsnummer=135&bruksnummer=1&festenummer= Gardskart på internett (Skog og landskap)]
*{{folketelling|bf01037091000028|Skattum|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|bf01036441009827|Skattum|1910|Østre Toten herred}}.
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0528&gnr=135&bnr=1 Gardskart på internett (Skog og landskap)]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70447@16056=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70447@16056=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Om Husfliden i Norge]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310759.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri (bnr. 1).]
*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: ''Om Husfliden i Norge''.]


[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Garder i Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Skattum (Østre Toten)| ]]
[[Kategori:Skattum (Østre Toten)| ]]
{{bm}}
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 13. jun. 2019 kl. 14:24

Skattum
Skann0010.jpg
Foto: Flyfoto fra ca. 1950
Alt. navn: Skatum
Sted: Nordlia
Fylke: Oppland
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 135
Bnr: 1, 2 og 3?
Adresse: Nordlihøgda 302 og 304

Skattum (Skatum) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 135, bnr. 1-3). Garden var i periodene 1834-85 og 1916-65 delt i to bruk, men har ellers vært drevet som én eiendom. Den nåværende Skattum-eiendommen er så å si identisk med matrikkelgarden Skattum; husmannsplassen Skattumenga (bnr. 4) er fradelt (med ei tomt på ca. 0,6 mål).

Skattum har 232 mål dyrka jord, 88 mål beite og 28 mål skau. I 2009 ble det nydyrka ca. 4 mål, og i tillegg ble det hogd skau for å utvide beitet.

Skattum var den nest siste garden i Nordlia som hadde mjølkeku, den siste tida i samarbeid med naboeiendommen Svartås. De to gardene hadde i 2000-åra husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. I 2011 ble husdyrholdet på Skattum avvikla. Fra 2008 til 2011 forpakta Skattum nabobruket Sveom.

Gardsnavnet

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Navnet uttales både /ska:tom/ og /skattom/. I det nærmeste nabolaget er uttalen med lang vokal vanligst, og ifølge Norske Gaardnavne «maaske den paalideligste». Preposisjon: . I Norske Gaardnavne utledes førsteleddet Skat(t) slik: «maaske kan (man) tænke paa svensk skate m., Ende, altså opprinnelig Snip m. m.», slik at navnet opphavelig har vært *skatheimr, garden på snippen/enden. Skattum ligger ytterst i ei gammal grend på Nordlihøgda. Samme gardsnavn finnes også tre andre steder på Østlandet, i Vang, Gran og Høland.

Garddeling og sammenslåing

Brødrene Ole og Anders Skattum, sønner av Haagen Olsen Skattum, delte garden mellom seg rundt 1834. Skattum besto dermed av to bruk til Oles sønn, Ole Jakob, slo sammen att garden i 1885.

Kristian Ormbergstøl og svogeren Edvard Leirdal, begge fra Sogn, brukte fra 1916 hver sin halvpart av Skattum, og formelt ble garden delt på ny i 1924. Edvard Leirdals sønn, Peder Leirdal på Øver-Skattum (bnr. 3), kjøpte i 1965 Ner-Skattum (bnr. 1) av Gunhild Ormbergstøl, etter at han rundt 1942 hadde tatt over bnr. 3 etter faren. Sia 1965 har det dermed igjen vært bare ett bruk på Skattum.

Treskjemakeren og landhandleren Ole Skattum

I boka Om Husfliden i Norge (1867/68) roser samfunnsforskeren Eilert Sundt bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde Ole Skattum over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.

Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to landhandlerier på Skattum, ei bu på hver gard. Ole Jakob var barnløs, og ville tidlig på 1900-tallet selge garden. Han rykka da inn denne annonsen i lokalavisa Gjøviks Blad (30. juli 1904):

"Gaarden Skattum i Østre Toten, af Skyld Mark 8 ½, er tilsalgs. Gaarden ligger ca. 8 Km fra Gjøvik og 5 Km fra Kap Melkefabrik. Oparbeidet Mark ca. 120 Maal. Udmark omtrent 300 Maal, og føder Aar om andet 14 a 15 Stk. Fæ og 2 Heste m.m. Avling, Kreaturer og Gaardsredskaber kan om ønskes følge med i Handel. Vandledning i Fjøs og Kjøkken. Henvendelse til Eieren, der bor paa Stedet. O. J. Skattum"

Ole Skattums andre sønn, Haagen, var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset Byggmakker Skattum. Den gamle Skattumgården er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.

Andre gardbrukere

Mal:Thumb høyre Edvard og Torborg Leirdal var sogninger, men giftet seg her i 1916 og drev garden fram til 1941, da de reiste hjem til Leirdal.

Husmannsplasser

Kilder og litteratur