Skedsmo Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner
(Kilde) |
(Lenker) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Skedsmo Sparebank]]''' ble opprettet i [[1865]], og den holdt til på [[Sten skole]] til de nye kommunelokalene på [[Skedsmokorset]]ble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning. | '''[[Skedsmo Sparebank]]''' ble opprettet i [[1865]], og den holdt til på [[Sten skole]] til de nye kommunelokalene på [[Skedsmokorset]]ble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning. | ||
For å skaffe et grunnfond til banken, besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle [[ | For å skaffe et grunnfond til banken, besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle [[Kornmagasin i Skedsmo|kornmagasinet]] i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 [[Leksikon: daler|spesidaler]], 4 [[Leksikon: mark|mark]] og 10 [[Leksikon: skilling|skilling]]. Salg av kommunenes [[kornmagasin|kornmagasin]] var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond for den lokale sparebanken. Slik var det også i Skedsmo. | ||
En komite bestående av bruksfullmektig [[Knud Petter Lund Øhrn]], gårdbruker [[Trond Ryen]] og gårdbruker [[Ludvig Schjørn]] ble utnevnt av kommunestyret til å utarbeide plan og vedtekter for sparebanken, og disse ble vedtatt i 1864. | En komite bestående av bruksfullmektig [[Knud Petter Lund Øhrn]], gårdbruker [[Trond Ryen]] og gårdbruker [[Ludvig Schjørn]] ble utnevnt av kommunestyret til å utarbeide plan og vedtekter for sparebanken, og disse ble vedtatt i 1864. | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2015 kl. 11:46
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skedsmo Sparebank ble opprettet i 1865, og den holdt til på Sten skole til de nye kommunelokalene på Skedsmokorsetble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning.
For å skaffe et grunnfond til banken, besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle kornmagasinet i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 spesidaler, 4 mark og 10 skilling. Salg av kommunenes kornmagasin var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond for den lokale sparebanken. Slik var det også i Skedsmo.
En komite bestående av bruksfullmektig Knud Petter Lund Øhrn, gårdbruker Trond Ryen og gårdbruker Ludvig Schjørn ble utnevnt av kommunestyret til å utarbeide plan og vedtekter for sparebanken, og disse ble vedtatt i 1864.
Kilder og litteratur
- Borgen, Arne: Skedsmo Sparebank. Utg. av Skedsmo sparebank 1965.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Mal:Bokhylla
- Plan for Skedsmo Hovedsogns Sparebank. Skedsmo 1864.