Skedsmo Sparebank
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skedsmo Sparebank ble opprettet i 1865, og den holdt til på Sten skole til de nye kommunelokalene på Skedsmokorsetble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning.
For å skaffe et grunnfond til banken, besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle kornmagasinet i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 spesidaler, 4 mark og 10 skilling. Salg av kommunenes kornmagasin var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond for den lokale sparebanken. Slik var det også i Skedsmo.
En komite bestående av bruksfullmektig Knud Petter Lund Øhrn, gårdbruker Trond Ryen og gårdbruker Ludvig Schjørn ble utnevnt av kommunestyret 1. november 1662 for å utarbeide plan (vedtekter) for sparebanken, og den ble vedtatt 23. april 1864. Deretter ble det søkt om kongelig approbasjon for vedtektene. Mens man ventet på godkjennelsen, ble det valgt styre, og siden det ikke fantes innskytere, utgjorde formannskapet og kommunestyret bankens forstanderskap. Disse valgte så bankens direksjon som besto av Hans Thoresen, Trond Ryen, J. Skrimstad og Hans Farseggen. Kornmagasinets fond ble deretter overlevert til direksjonen. Det tok 11 måneder før styret kom sammen.
Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» I referatet står det blant annet at styret hadde mottatt obligasjonene for salget av kornmagasinets beholdning på 229 spesidaler, 4 ort og 10 skilling, og at direksjonen ville kjøpe inn nødvendig driftsutstyr.
Før banken kunne autoriseres, måtte planen (vedtektene) godkjennes av Finansdepartementet. Planen ble endret to ganger, men likevel ble den ikke godkjent. Blant annet måtte grunnfondet utgjøre minst 300 spesidaler mens bankens formue var 226 spesidaler 1. januar 1868. Direksjonen ba kommunen dekke det manglende beløpet, men fikk avslag. Den så ingen annen utvei enn å gå ut til befolkningen med aksjetegning, men det mislyktes fordi banken ikke hadde tillit. Likevel ble banken drevet videre uten godkjenning inntil den hadde opparbeidet et stort nok grunnfond.
Kilder og litteratur
- Borgen, Arne: Skedsmo Sparebank. Utg. av Skedsmo sparebank 1965.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Mal:Bokhylla
- Plan for Skedsmo Hovedsogns Sparebank. Skedsmo 1864.