Skedsmo Sparebank

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. apr. 2016 kl. 09:32 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Satt inn foto)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940
Foto: Oscar Pedersen

Skedsmo Sparebank ble opprettet i 1865, og den holdt til på Sten skole til den flyttet inn i det nyekommunehuset på Skedsmokorset da det ble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning.

Grunnfond

For å skaffe grunnfond til banken besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle kornmagasinet i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 spesidaler, 4 mark og 10 skilling. Salg av kommunenes kornmagasin var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond for den lokale sparebanken. Slik var det også i Skedsmo.

Vedtekter og styre

En komite bestående av bruksfullmektig Knud Petter Lund Øhrn, gårdbruker Trond Ryen og gårdbruker Ludvig Schjørn ble utnevnt av kommunestyret 1. november 1862 for å utarbeide plan (vedtekter) for sparebanken, og den ble vedtatt 23. april 1864. Deretter ble det søkt om kongelig approbasjon (godkjenning) av vedtektene. Mens man ventet på godkjennelsen, ble det valgt styre, og siden det ikke fantes innskytere, utgjorde formannskapet og kommunestyret bankens forstanderskap. Disse valgte så bankens direksjon som besto av Hans Thoresen, Trond Ryen, Johan Skrimstad og Hans Farseggen. Kornmagasinets fond ble deretter overlevert til direksjonen. Det tok 11 måneder før styret kom sammen.

Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» I referatet står det blant annet at styret hadde mottatt obligasjonene for salget av kornmagasinets beholdning, og at direksjonen ville kjøpe inn nødvendig driftsutstyr.

Gårdbruker og ordfører Hans Thoresen var første formann i bankens styre (direksjon).

Banken ble ikke godkjent

Før banken kunne autoriseres, måtte planen (vedtektene) godkjennes av Finansdepartementet. Planen ble endret to ganger, men likevel ble den ikke godkjent. Blant annet måtte grunnfondet utgjøre minst 300 spesidaler mens bankens formue 1. januar 1868 var 226 spesidaler. Direksjonen ba kommunen dekke det manglende beløpet, men fikk avslag. Den så da ingen annen utvei enn å gå ut til befolkningen med aksjetegning, men det mislyktes fordi banken ikke hadde tillit. Likevel ble banken drevet videre uten godkjenning inntil den hadde opparbeidet et stort nok grunnfond.

Fra 1895 skulle forstanderskapet bestå av 15 medlemmer som var valgt for tre år om gangen. For å være valgbar måtte man ha minst 100 kroner stående i banken. Kommunestyremedlemmene var valgbare uten å ha konto i banken.

Første kasserer var ulønnet

Sparebankens styre, eller direksjon som det ble kalt, ble valgt av forstanderskapet. De første 20 årene hadde ikke styret godtgjørelse for sitt arbeid, for å være styremedlem ble sett på som et ærefullt verv. Fra 1884 fikk styreformannen og styremedlemmene godtgjørelse på henholdsvis 80 og 40 kroner i året. Jens Munthe var bankens første kasserer og regnskapsfører. For bankarbeidet som han hadde fra 1865 til 1868, fikk han ikke lønn. Da han sluttet, søkte Munthe om en liten godtgjørelse for denne jobben, men det ble enstemmig avslått av bankstyret. Han innkalte bankdireksjonen til forlikskommisjonen, men heller ikke denne gangen førte det til at han fikk lønn. Begrunnelsen var at banken hadde gått med tap i Munthes tid som kasserer. Den neste og senere kasserere ble lønnet.

Ekspedisjonen i Skedsmo Sparebank etter 1930.Ukjent fotograf

Åpningstid og tilholdssted

Fra 1894 måtte kassereren forplikte seg til å holde banken åpen tre ganger i uka, og åpningstida skulle være tre timer, fra 1898 to timer. Fra dette året ble alle bankforretninger utført på Sten skole. Adolf Braanaas var kasserer i 31 år, og var den som hadde denne stillingen lengst, fra 1898 til 1929. De første årene var virksomheten i banken beskjeden. Den var heller ikke autorisert, og mange valgte derfor å bruke banker i Oslo. Dessuten var det knappe tider fram til omkring 1900. Folk hadde lite penger, og interessen for å låne var større enn å sette inn penger.

Trange tider i oppstarten

Bankens inntekter var små, og svingningene i bakens kapital fulgte opp- og nedgangstidene i næringslivet. I de vanskelige økonomiske tidene i landet i slutten av 1870-åra måtte banken ta opp lån for å dekke oppsagte innskudd. Tabellen nedenfor viser utviklingen i hundreårsperioden 1867 til 1964. Omkring 1900 hadde banken innarbeidet seg i bygdas økonomi og ikke minst i folks bevissthet, og den gikk inn i en positiv utviklingsperiode. Banken var nå autorisert og fikk derfor tillit. Når overskuddet ble tilfredsstillende, støttet den allmennyttige formål i kommunen. Det første beløpet på 30 spesidaler gikk til å støtte innkjøp av nytt kirkeorgel.

Tabell 1. Utdrag fra regnskapet 1867-1964 [1]

År Samlet innskudd Fond Forvaltningskapital Inntekt Utgift Utlån Egne verdipapir I andre banker Gavefond Overskudd
1867 2888 904 3192 194 192 3148 2
1880 38104 8271 46375 2771 1677 44302 1631 1094
1890 56270 21129 77399 3628 2100 75249 765 1528
1900 86058 36492 22550 7184 4719 95666 14230 4360 2465
1910 148693 49725 198418 9129 8349 133174 21268 43518 780
1920 527429 70752 598181 37496 34031 509375 61228 26360 2565
1930 595260 117713 713677 34074 30587 578529 29870 67422 633 3487
1940 733620 138440 873778 41919 30563 588081 85650 168225 1148 11356
1950 2063258 175806 2244972 75473 56809 1649659 257500 296003 1000 18664
1960 4319588 256200 4586366 195643 150305 3763240 442760 261912 1000 45338
1964 5656954 339000 6042040 274385 254891 4730986 347885 786314 1500 1949

Uenighet med Lillestrøm kommune

Da Lillestrøm ble skilt ut fra Skedsmo som egen kommune i 1908, forlangte det nye kommunestyret at delingen også skulle gjelde Skedsmo Sparebanks fond. Begrunnelsen var at banken opprinnelig var kommunens eiendom som følge av at bankens grunnfond ble dannet av kornmagasinets midler. Tvisten mellom de to kommunene ble avgjort ved voldgift, og Lillestrøm tapte saken i 1919.

Nye lokaler

Da Skedsmos kommunehus sto ferdig i 1920, fikk banken leie lokaler der, og disse lokalene hadde banken til den fikk egen bygning som ble innviet 20. desember 1930. I tillegg til banklokalene var det forsamlingssal i første etasje, og den ble leid ut til ulike sammenkomster. Skedsmo Telefonselskap leide andre etasje.

Gode tider under første verdenskrig

Banken hadde gode år under første verdenskrig. Blant annet førte krigen med seg en pengesirkulasjon som ga en økonomisk vekst. Omsetningen økte, og innskuddskapitalen doblet seg fra 1914 til 1918. Utlånet og investeringene økte, og fra nå av markerte banken seg som en velutviklet spare- og kredittinstitusjon i bygda. Den økte kapitalen tillot at banken støttet blant annet utbyggingen av strømforsyningen ved å tegne 300 aksjer i Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning. I tillegg ga banken kassakredittlån til provianteringsråd i Skedsmo-bygda og Strømmen, og den lånte ut mot pant i fast eiendom. Det ble også kjøpt inn statsobligasjoner.

Valgt forstanderskap

I 1895 ble møttes innskyterne for første gang for å velge forstanderskap. Det skulle bestå av 15 medlemmer som skulle sitte i tre år. I 1926 ble det utvidet til 16 medlemmer og valgt for fire år om gangen. Forstanderskapets valgte bankens styre som behandlet løpende banksaker, ansatte kasserere og fastsatte rentesatsene.

Forstanderskapet valgte dessuten en kontrollkomite som to ganger i året gikk gjennom bankens regnskapsbøker og verdipapirer. Det valgte også revisorer som løpende foretok revisjon av regnskapene.

Små vansker i mellomkrigstida

I 1925 hadde banken sitt høyeste overskudd siden den ble opprettet, og forvaltningskapitalen og bankfondet hadde heller ikke vært så høy tidligere. Fra dette tidspunktet begynte den økonomiske krisen å vise seg. Arbeidsløshet og pengemangel førte til at folk tok ut sparepengene sine fra banken, og da landet ble rammet av den store økonomiske depresjonen omkring 1930, gikk flere banker gikk konkurs. I Skedsmo-bygda gjorde ikke krisen så store ødeleggelser, og tapene for banken var ikke små.

I 1931 ble det opprettet en skolesparekasse ved Sten skole, og den ble ledet av et styre med en representant fra banken og en fra skolen. Hensikten var å gi elevene en sunn innstilling til penger og sparing. Banken viste stor interesse for skolens virksomhet og tilførte midler til ulike formål.

Sparebanken var alltid bygdas bank. Den lå langt unna den sterkt voksende befolkningen og urbaniseringen i Strømmen, og det var derfor naturlig at det ble opprettet en sparebank der i 1921. Skedsmo Sparebank bidro med kr. 2000 til bankens grunnfond. Lillestrøm hadde hatt sin egen sparebank siden 1887, og i tillegg fire bankfilialer da Strømmen Sparebank ble opprettet.

Skrankepersonell i Skedsmo Sparebank i 1960-åra. Ukjent fotograf

Krigsåra

Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men etter noen måneder kom de tilbake til banken. Dårlige tider i byggebransjen og få som våget å investere, førte til færre spørsmål etter lån. Det var forholdsvis rikelig med penger blant folk, og derfor var det stor økning i bankens forvaltningskapital. Bankens problem var å plassere pengene på en sikker og forretningsmessig måte. Avkastningen ble dårlig i krigsårene pga. dette, og i forhold til forvaltningskapitalen og omsetningen ble bankens overskudd meget beskjedne.

Bankens lokaler ble ikke beslaglagt av okkupasjonsmakten, og derfor kunne virksomheten opprettholdes. Bombeangrepen mot Kjeller flyplass i 1943 og 1944 førte til at mange eiendommer ble ødelagt, og banken bevilget penger til de skadelidte. I tilfelle bankens ble bombet, ble det tatt avskrift av alle innskudds-og utlånskonti, og det ble ført egen oversikt over bankens verdipapirer.

Etterkrigstida

Pågangen etter lån begynte straks freden kom. En stor utbygging av boliger og industri krevde kapital, og investeringslysten var stor. Den fortsatte i 1950- og 1960-åra. Den sterke befolkningsveksten ga banken nye innskytere, og forvaltningskapitalen økte. Dette førte til at åpningstidene ble utvidet. I 1949 ble den økt fra en til dager i uka, med åpningstid fra klokka 10.00 til 13.00, i 1955 til tre dager. Samtidig ble det ansatt flere funksjonærer. Tabellen nedenfor illustrerer denne utviklingen.

Tabell 2. Bankens utviklingen 1944-1964 [2]

År Innskuddskapital Utlån Overskudd Antall innskytere
1944 1 481 516 469 094 2 692 930
1954 2 878 450 1 825 281 15 523 1 168
1964 5 656 954 4 730 986 19 494 1562

Nye banklokaler

I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved Skedsmokorset]]. På flere områder begynte en ny epoke i bankvesenet på dette tidspunktet både når det gjaldt utstyr og det bankmessige. Sparebanken innfridde de kravene blant annet ved å bygge hvelv, nattsafe, bankboksanlegg og innførte nye spareformer og serviceordninger. Bankene som var tilsluttet Akershus Sparebankforening innførte nyordninger som effektiviserte og rasjonaliserte de ulike bankfunksjonene. Dette var Skedsmo Sparebank med på.

Fusjon

Referanser

  1. Borgen 1965 s. 75-76
  2. Borgen 1965, s. 62

Kilder og litteratur

  • Borgen, Arne: Skedsmo Sparebank. Utgitt til bankens 100 års jubileum 7. oktober 1965. Skedsmo 1965
  • Huus, Anders m. fl.: Skedsmo Sparebank gjennom 75 år. 1865 – 7.oktober – 1940'. Oslo 1940
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Mal:Bokhylla
  • Plan for Skedsmo Hovedsogns Sparebank. Skedsmo 1864
  • Veien til Lykke, Rigdom eller Velstand. Trykt vedlegg til kontrabøkene. Ukjent forfatter.