Skedsmo Sparebank
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skedsmo Sparebank ble opprettet i 1865 Siden det ikke fantes noen god plan for kornmagasinet i kommunen, vedtok Skedsmo kommunestyre i 1862 at magasinboden og kornbeholdningen skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i en ny bank som skulle få navnet Skedsmo Sparebank. Banken holdt til på Sten skole til den flyttet inn i det nye kommunehuset på Skedsmokorset da det ble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning. I 1974 gikk banken inn i Oslo og Akershus Sparebank sammen med sju andre sparebanker.
Grunnfond
For å skaffe grunnfond til banken besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle kornmagasinet i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 spesidaler, 4 mark og 10 skilling (til sammen ca. 2000 kroner). Salg av kommunenes kornmagasin var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond i den lokale sparebanken. Slik var det også i Skedsmo.
Vedtekter og styre
1.november 1862 valgte kommunestyret en komite som besto av bruksfullmektig Knud Petter Lund Øhrn og gårdbrukerne Trond Ryen og Ludvig Schjørn. De skulle utarbeide en plan (vedtekter) for sparebanken, og den ble vedtatt 23. april 1864. Deretter ble det søkt om kongelig approbasjon (godkjenning) av vedtektene. Mens man ventet på godkjennelsen, ble det valgt styre, og siden det ikke fantes innskytere, utgjorde formannskapet og kommunestyret bankens forstanderskap. Disse valgte så bankens direksjon (styre) som besto av Hans Thoresen, Trond Ryen, Johan Skrimstad og Hans Farseggen. Kornmagasinets fond ble deretter overlevert til direksjonen. Det tok 11 måneder før styret kom sammen.
Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» Siteringsfeil: Avsluttende </ref>
-tagg mangler for <ref>
År | Innskuddskapital | Utlån | Overskudd | Antall innskytere |
---|---|---|---|---|
1944 | 1 481 516 | 469 094 | 2 692 | 930 |
1954 | 2 878 450 | 1 825 281 | 15 523 | 1 168 |
1964 | 5 656 954 | 4 730 986 | 19 494 | 1562 |
Gaver
Bankens overskudd ble benyttet til å styrke bankfondene og gaver til allmennyttige formål. Som de fleste andre sparebanker tok det lang tid før Skedsmo Sparebank fikk fart på omsetningen. Det viser tabellen ovenfor. De første gavene ble delt ut i 1880-åra. Hvem som fikk gaver fra banken i perioden 1883-1964, finnes det en oversikt over i Kjeldearkivet.
Nye banklokaler
I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved Skedsmokorset]]. På flere områder begynte nå en ny epoke i bankvesenet, og sparebanken innfridde kravene. Bankene som var tilsluttet Akershus Sparebankforening, innførte nyordninger som effektiviserte og rasjonaliserte de ulike bankfunksjonene.
Fusjoner
Det skjedde svært lite med sparebankstrukturen fram til 1960-åra. Samfunnsutviklingen krevde endringer. En ny sparebanklov kom i 1961, og det ble opprettet strukturutvalg i 1962 og i 1965, men disse fikk lite gjort. Det var de såkalte Områdekomiteene som avgav innstilling til endringer i 1967, og da ble det fart i utviklingen. Forslaget gikk ut på at de 528 sparebankene i landet skulle bli til 61 distriktsbanker. 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i Oslo og Akershus Sparebank sammen med sparebanken i Oslo, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Raumnes og Frogn. I 1996 gikk banken inn i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge.
Referanser
Kilder og litteratur
- Borgen, Arne: Skedsmo Sparebank. Utgitt til bankens 100 års jubileum 7. oktober 1965. Skedsmo 1965
- Huus, Anders m. fl.: Skedsmo Sparebank gjennom 75 år. 1865 – 7.oktober – 1940'. Oslo 1940
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Mal:Bokhylla
- Plan for Skedsmo Hovedsogns Sparebank. Skedsmo 1864
- Veien til Lykke, Rigdom eller Velstand. Trykt vedlegg til kontrabøkene. Ukjent forfatter.