Skedsmo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]].
Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]].


Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950.  
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950. {{thumb|Skedsmo kirke.jpg | Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude>
{{thumb|Skedsmo kirke.jpg | Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude>




Linje 32: Linje 31:
[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige  kommunesenteret.  
[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige  kommunesenteret.  
   
   
Vi finner de første sporene etter mennesker i [[yngre steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Som eksempel finnes det [[bronsealderrøyser på Vardåsen]] og rester etter [[bygdeborger på Rudskulen, Farshatten og Skansen]] fra [[folkevandringstida]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 [[gravhauger fra jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et tingsted lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten forteller mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre forteller at romerikingene ble tvunget til kristendommen på slettene langs Nitelva.
Vi finner de første sporene etter mennesker i [[yngre steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Som eksempel finnes det [[bronsealderrøyser på Vardåsen]], og fra [[folkevandringstida]] er det rester etter [[bygdeborger på Rudskulen, Farshatten og Skansen]] På Skedsmovollen er det registrert over 40 [[gravhauger fra jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et tingsted lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre forteller at romerikingene ble tvunget til kristendommen på slettene langs Nitelva.


==Samferdselshistorie==
==Samferdselshistorie==

Sideversjonen fra 24. apr. 2009 kl. 20:36

Skedsmo
0231 Skedsmo komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0231
Fylke Akershus
Kommunesenter Lillestrøm
Areal 0.47  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 0.47  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere


Skedsmo kommune ligger på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. 1. januar 2009 var innbyggertallet 46 668. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder.

Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Strømmen, Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset.

Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.

Skedsmo kirke i 2008
Foto: Stig Ervland


Navnet Skedsmo

Førsteleddet i navnet Skedsmo er det norrøne skeid som kan bety bane til kappløp eller kappridning. Sisteleddet mo betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved Skedsmo kirke.

Den eldste historien

Skedsmovollen var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da Skedsmo prestegjeld ble kommune i 1837, ble stedet det naturlige kommunesenteret.

Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre steinalder, og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske løsfunn og flere andre fornminner. Som eksempel finnes det bronsealderrøyser på Vardåsen, og fra folkevandringstida er det rester etter bygdeborger på Rudskulen, Farshatten og Skansen På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra jernalderen. Ved kirkeruinene på Asak fra høymiddelalderen og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et tingsted lå ved Huseby gård og Skedsmo kirke fra omkring 1180 ble reist her. Dessuten viser mange gårdsnavn i Skedsmo at flere gårder ble ryddet så tidlig som i romersk jernalder. Snorre forteller at romerikingene ble tvunget til kristendommen på slettene langs Nitelva.

Samferdselshistorie

Skedsmo har gjennom tidene vært knyttet til nabobygdene, hovedstaden og Sverige med veier og jernbane, og fram til begynnelsen av 1900-tallet også med båttransport på elvene og på Øyeren.

Veier

Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i dag er det Gamle Strømsvei. Den andre veien, Oldtidsveien, gikk over Gjelleråsen til sundstedene Nitsund og Leirsund der reisende ble ferget over elvene Nitelva og Leira. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå skysstasjonen Skrimstad der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til Kjellerholen.

D/S Strømmen ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915

Dampskipsrute på Øyeren

Øyeren ble det opprettet dampskipsruter allerede i 1849, og ei dampskipsbrygge ble bygd i Kanalen som ikke lå langt unna Lillestrøm jernbanestasjon som kom i 1862.

Jernbanen

Da Hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvoll kom i 1854, ble Skedsmo knyttet enda tettere til omlandet, og med Kongsvingerbanen fra 1862 økte forbindelsene østover og til Sverige. Strømmen fikk landets første jernbanestasjonen, det første industrisporet og det første jernbanepoståpneriet utenfor hovedstaden. Fra 1898/1999 ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for Gardermobanen. Lillestrøm stasjon er i dag den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet der de tre hovedsporene møtes.

Togtiden fra Lillesrøm til Oslo gjennom Romerikstunnelen tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter.

Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen

Lillestrøm bussterminal

Like ved jernbanestasjonen ligger den nye Lillestrøm bussterminal som er bygd der den gamle busstasjonen lå. Skedsmo har i alle år hatt god veiforbindelse med hovedstaden og nabokommunene både med E6 og andre større veier.

Kjeller flyplass

I 1912 ble landets eldste flyplass etablert på Kjeller med flyfabrikk og flyskole. Flypioneren Einar Sem-Jacobsen foretok den første flyturen fra Kjeller 21. september 1912. Ved siden av at Forsvarets logistikkavdeling (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen en sivil helikopterbase med seks stasjonerte helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med nærmere 100 fly. Kjeller flyplass er i dag verdens eldste flyplass i drift. Det er Luftforsvaret som eier og driver flyplassen

Flyoppstilling på Kjeller flyplass i 1937

Allsidig næringsliv

Jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene fram til den moderne industrielle revolusjonen kom til Skedsmo. Gårdsbrukene lå over gjennomsnittsstørrelsen på Romerike, og ny landbruksteknologi ble tidlig tatt i bruk under det store hamskiftet i andre halvdel på 1800-tallet.

Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne sagbruk i Lillestrøm. Dermed ble de mange vannsagene i Sagelva, utkonkurrert og nedlagt. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra Fetsund lenser. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet Flisbyen.

Bil produsert på Strømmens Værksted 1933

Stål og trevare på Strømmen

De mange vannsagene i Sagelva var grunnlaget for bosettingen i Strømmen-området. Tettstedet Strømmen vokste fram på grunnlag av stål- og trevareindustri. Strømmens Værksted var det første stålverket i landet. Her ble det fra 1873 satt i gang produksjon av jernbanevogner, og fra 1902 ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet propeller og ror. Fra 1925 begynte verkstedet med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon ble levert i 1929. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell.

En annen større bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked var Strømmen trevare som kom med de første produktene i 1884. Bedriften er i drift.

Strømmens Trævare 1919

Strømmen og Lillestrøm har vært sentrale handelssentre for nabobygdene gjennom tidene. Strømmen storsenter som ble åpnet i 1985er landets nest største kjøpesenter, og sammen med Lillestrøm Torv trekker det til seg folk både fra Romerike og hovedstaden.

Kjeller teknologipark

I tillegg til utviklingen av næringslivet i Strømmen og Lillestrøm har det i etterkrigstida vokst fram et mangesidig næringsliv på Kjeller, Skedsmokorset og Hvam. På Kjeller er det omkring 3000 arbeidsplasser fordelt på militære og sivile bedrifter. Kjeller teknologipark er internasjonalt anerkjent med et flersidig forskningsmiljø, og er ett av de største forskningssentrene i landet. Her ligger blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE) med den første nanoreaktor i Norden. I tilknytning til Kjeller flyplass har forsvaret sin logistikkorganisasjon (FLO) her. Dette er det tidligere Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) som ble etablert i 1955.

Kjeller i 2008
Foto: Stig Ervland

24 000 arbeidsplasser

Kommunen har i dag har omkring 24 000 arbeidsplasser i et allsidig næringsliv. Kjeller Teknologipark som i hovedsak består av nasjonale høyteknologiselskaper og offentlige forskningsinstitutter, og som jobber og konkurrerer om oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, har omkring 3000 arbeidsplasser med høyt kvalifiserte arbeidstakere.

Videre har kommunen et bredt og sammensatt tilbud av handel og serviceinstitusjoner for store deler av Romerike. Arbeidsplassene i Skedsmo ligger vesentlig i tettstedene. Selv om kommunen har mange arbeidsplasser, arbeider over halvparten av yrkestakerne i Oslo og nabokommunene. Kommunen har dessuten stor innpendling.

Kunnskapsbyen Lillestrøm

Interesseorganisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm som ble etablert i 2000, skal bidra til videreutvikling av næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøet i kommunen og på Romerike. Paraplyorganisasjonen har en tilslutning på ca 50 bedrifter med omkring 5000 ansatte i teknologiske bedrifter og institusjoner. Bedriftene på Kjeller er inkludert. En stor hjelp til å fremme næringsutviklingen både i regionen i landet for øvrig er messe- og kongressentrene Norges varemesse i Lillestrøm som ble åpnet i 2002 og utstillings- og konferansesenteret Exporama på Hellerudsletta fra 2000.

Høyskolen i Akershus ligger på Kjeller
Foto: Stig Ervland

HIAK og UNIK

På Kjeller ligger Høyskolen i Akershus (HIAK) med omkring 4000 studenter og 280 ansatte, og Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK) som i 2009 har 50 masterstudenter og 60 PhD-kandidater som er knyttet til UiO og NTNU, men som har medveiledere fra UNIK. Ved UNIK er det i underkant av 50 hel- og deltidsansatte.

Kultur

Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til Lillestrøm kultursenter, Skedsmokorset kulturforun og Huseby gård. Kommunen har omkring 250 lag og foreninger, og flere av dem ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900.


Litteratur


Eksterne lenker