Skedsmo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skedsmo
0231 Skedsmo komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0231
Fylke Akershus
Kommunesenter Lillestrøm
Areal 0.47  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 0.47  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Målform Bokmål
Nettside [http://www.skedsmo.kommune.no

annet= Nettside]

Liste over ordførere

Skedsmo kommune ligger på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. 1. januar 2009 var innbyggertallet 46 668. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder.

Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Strømmen, Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset.

Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.

Navnet Skedsmo

Førsteleddet i navnet Skedsmo er det norrøne skeid som kan bety bane til kappløp eller kappridning. Sisteleddet mo betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved Skedsmo kirke.

Den eldste historien

Skedsmo kirke i 2008
Foto: Stig Ervland

Skedsmovollen var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da Skedsmo prestegjeld ble kommune i 1837, ble stedet det naturlige kommunesenteret.

Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre steinalder, og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske løsfunn og flere andre fornminner. For eksempel finnes det gravrøyser fra bronsealderen på Vardåsen, og fra folkevandringstida er det rester etter bygdeborgerRudskulen, Farshatten og Skansen. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra jernalderen. Ved kirkeruinene på Asak fra høymiddelalderen og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et tingsted lå ved Huseby gård og Skedsmo kirke fra omkring 1180 ble reist her. Dessuten viser mange gårdsnavn i Skedsmo at flere gårder ble ryddet så tidlig som i romersk jernalder. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at Olav den hellige tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter slaget ved Nitja, dvs på slettene ved Nitelva.

Samferdselshistorie

Skedsmo har gjennom tidene vært knyttet til nabobygdene, hovedstaden og Sverige med veier og jernbane, og fram til begynnelsen av 1900-tallet også med båttransport på elvene og på Øyeren.

Veier

Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i dag er det Gamle Strømsvei. Den andre veien, Oldtidsveien, gikk over Gjelleråsen til sundstedene Nitsund og Leirsund der reisende ble ferget over elvene Nitelva og Leira. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå skysstasjonen Skrimstad der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til Kjellerholen.

D/S Strømmen ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915

Dampskipsrute på Øyeren

På Øyeren kom den første dampdrevne båten i rutetrafikk i 1849. Hjuldamperen Kong Haakon ble i første rekke brukt til å slepe tømmer fra Fetsund lenser, men etter at Lillestrøm fikk jernbanestasjon, gikk den også i rutetrafikk mellom Lillestrøm og Mørkfoss. Dampskipet Strømmen ble bygd som gods-, post- og passasjerbåt, og ble satt inn i rutetrafikk på Øyeren i 1865. Det var Norges Statsbaner som eide og drev rutebåten blant annet for å skaffe passasjerer til jernbanen. En dampskipsbrygge ble bygd i Kanalen som lå like ved Lillestrøm jernbanestasjon, og det var korrespondanse mellom togtrafikken på Lillestrøm og dampskipsruta på Øyeren. Ekspansjonen i sagbruksnæringen og endringene i landbruket skapte et transportbehov både for varer og mennesker, og rutetrafikken hadde derfor flersidig betydning for området omkring innsjøen.

I 1920-årene overtok buss-, drosje- og lastebilkjøringen en stor del av gods- og passasjertransporten, og det medvirket til at dampskipstrafikken på Øyeren tok slutt. D/S Strømmen gikk med store underskudd, og i 1925 ble båten solgt på tvangsauksjon.

Jernbanen medførte store endringer

Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.

Da Hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i 1854, ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I 1853 gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Kristiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i 1852, det første industrisporet (sidesporet) i 1853 og det første jernbanepoståpneriet i 1855. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom Strømmen stasjon og Kristiania i 1853. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra arbeiderbrakka ved Stalsberg til Kristiania, og det lød slik: ”Telegrafen i orden mellom Christiania og her.”

Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs Sagdalselva. Jernbanen konkurrerte dermed ut plankekjøringa med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter.

Samtidig med at Lillestrøm jernbanestasjon ble tatt i bruk i 1862, ble Kongsvingerbanen åpnet med et nytt spor mot bygdene i øst og til Sverige. Sammen med Hovedbanen og opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 la jernbanen grunnlaget for den dampdrevne sagbruksindustrien og den sterke ekspansjonen i Lillestrøm.

I 1859 ble Leirsund stoppested, og i 1865 ble ny jernbanestasjon tatt i bruk. Robsrud fikk stoppested i 1898 og stasjon i 1906. Stasjonen fikk senere navnet Lørenskog stasjon. I 1938 fikk Sagdalen stoppested for persontrafikk.

1. oktober 1903 ble det dobbelt jernbanespor mellom Kristiania og Lillestrøm. Dette medvirket til sterk økning både i gods-og passasjertrafikken.

Fra Leirsund stasjon ble det i 1906 åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på Berger. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. Banen ble kalt Sandsporet, den var smalsporet og ble drevet til 1950.

Fra 1998 ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for Gardermobanen. Lillestrøm stasjon er i dag den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet.

Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom Romerikstunnelen tar nå 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter.


Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen

Lillestrøm bussterminal

Like ved jernbanestasjonen ligger den nye Lillestrøm bussterminal som er bygd der den gamle busstasjonen lå. I 1924 gav Lillestrøm herredsstyre den første rutebilbevillingen til Georg Johansens busselskap som drev bilrute mellom Kristiania og Lillestrøm. Selskapet fikk senere navnet De blå bussruter. I årene som fulgte fikk flere rutebilbevilling, og noen disse var Alf Løkka som drev rute mellom Trøgstad, Lillestrøm og Oslo, Bunes rutebilselskap som drev ruta Hemnes-Lillestrøm-Oslo og A/S Rutebilselskapet som drev bussrute mellom Lillestrøm og Fetsund. I 1930 gikk det daglig busser mellom Lillestrøm og Skedsmo, Rælingen, Fet, Lørenskog, Høland og nordlige del av Østfold.

Kjeller flyplass

Flyoppstilling på Kjeller flyplass i 1937

I 1912 ble landets eldste flyplass etablert på Kjeller med flyfabrikk og flyskole. Plassens bredde var på 30-40 meter, og den var ca 100 meter lang. I 2009 er rullebanen 1600 meter lang. Ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Hærens Flyvemaskinfabrik sto ferdig i 1916, og Hærens Flyveskole utdannet flyvere fra 1913. Polarforskeren Roald Amundsen tok det første flysertifikatet på Kjeller. Flypioneren Einar Sem-Jacobsen foretok den første flyturen fra Kjeller 21. september 1912.

9. april 1940 ble flyplassen bombet av tyske fly, og det ble gjort store ødeleggelser. De 20 norske flyene som var stasjonert på Kjeller, ble reddet ved at de kvelden før ble flydd til Gansvika ved Øyeren. Flyplassen ble besatt av tyske tropper 12. april, og tyskerne drev flyfabrikken og flyplassen under hele krigen. 18. november 1943 ble flyplassområdet angrepet av amerikanske fly, og 29. april 1944 ble plassen bombet av engelskmennene. Ved det siste angrepet ble flere sivile drept i Lillestrøm, og det ble gjort store materielle ødeleggelser.

Ved siden av at Forsvarets logistikkavdeling (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen i 2009 en sivil helikopterbase med seks stasjonerte helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med nærmere 100 fly. Kjeller flyplass er i dag verdens eldste flyplass i drift. Det er Luftforsvaret som eier og driver flyplassen

Flersidig næringsliv

Jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene fram til den moderne industrielle revolusjonen kom til Skedsmo omkring 1860. Gårdsbrukene lå over gjennomsnittsstørrelsen på Romerike, og ny landbruksteknologi ble tidlig tatt i bruk under Det store hamskiftet i andre halvdel på 1800-tallet.

Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne sagbruk i Lillestrøm. Dermed ble de mange vannsagene i Sagelva utkonkurrert og nedlagt. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra Fetsund lenser. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet Flisbyen. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst av industri i Skedsmo.

Bil produsert på Strømmens Værksted 1933

Stål og trevare på Strømmen

De mange vannsagene som ble bygget langs Sagelva fra 1500-tallet av la grunnlaget for bosettingen i Sagdalen. Da sagbruksindustrien ble nedlagt, og ny industri ble etablert, vokste tettstedet Strømmen fram i første rekke som følge av stål- og trevareindustrien.

Strømmens Værksted var det første stålverket i landet. Her ble det fra 1873 satt i gang produksjon av jernbanevogner, og fra 1902 ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet propeller og ror. Fra 1925 begynte verkstedet med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i 1929. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det produsert biler ved verkstedet. Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og Strømmen stål A/S, og i 1978 ble Strømmen stål A/S nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i 1979, og de ble ombygd til handelssenteret Strømmen storsenter som åpnet i 1985.

Strømmens Trævare 1919

En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var Strømmen Trævarefabrik. Den ble opprettet i 1884, og her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned. Aksjeselskapet Strømmens Trævare og Høvleri bygde opp bedriften igjen som er i drift i dag.

Handel

Strømmen og Lillestrøm har vært sentrale handelssentre for nabobygdene gjennom tidene. Strømmen storsenter er landets nest største kjøpesenter, og sammen med Lillestrøm Torv trekker det til seg folk både fra Romerike og hovedstaden.


Kjeller i 2008
Foto: Stig Ervland

Kjeller teknologipark

I tillegg til utviklingen av næringslivet i Strømmen og Lillestrøm har det i etterkrigstida vokst fram et mangesidig næringsliv på Kjeller, Skedsmokorset og Hvam. På Kjeller er det omkring 3000 arbeidsplasser fordelt på militære og sivile bedrifter. Kjeller Teknologipark er internasjonalt anerkjent med et flersidig forskningsmiljø, og er et av de største forskningssentrene i landet. Her ligger blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE) med den første atomreaktoren i Norden i 1948. I tilknytning til Kjeller flyplass har forsvaret sin logistikkorganisasjon (FLO) her. Dette er det tidligere Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) som ble etablert i 1955.

24 000 arbeidsplasser

Kommunen har i dag har omkring 24 000 arbeidsplasser i et allsidig næringsliv. Kjeller Teknologipark som i hovedsak består av nasjonale høyteknologiselskaper og offentlige forskningsinstitutter, og som jobber og konkurrerer om oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, har omkring 3000 arbeidsplasser med høyt kvalifiserte arbeidstakere.

Videre har kommunen et bredt og sammensatt tilbud av handel og serviceinstitusjoner for store deler av Romerike. Arbeidsplassene i Skedsmo ligger vesentlig i tettstedene. Selv om kommunen har mange arbeidsplasser, arbeider over halvparten av yrkestakerne i Oslo og nabokommunene. Kommunen har dessuten stor innpendling.

Kunnskapsbyen Lillestrøm

Interesseorganisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm som ble etablert i 2000, skal bidra til videreutvikling av næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøet i kommunen og på Romerike. Paraplyorganisasjonen har en tilslutning på ca 50 bedrifter med omkring 5000 ansatte i teknologiske bedrifter og institusjoner. Bedriftene på Kjeller er inkludert. En stor hjelp til å fremme næringsutviklingen både i regionen i landet for øvrig er messe- og kongressentrene Norges varemesse i Lillestrøm som ble åpnet i 2002, og utstillings- og konferansesenteret Exporama på Hellerudsletta fra 2000.

Høyskolen i Akershus ligger på Kjeller
Foto: Stig Ervland

HIAK og UNIK

På Kjeller ligger Høyskolen i Akershus (HIAK) med omkring 4000 studenter og 280 ansatte, og Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK) som i 2009 har 50 masterstudenter og 60 PhD-kandidater som er knyttet til UiO og NTNU, men som har medveiledere fra UNIK. Ved UNIK er det i underkant av 50 hel- og deltidsansatte.

Kultur

Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til Lillestrøm kultursenter, Skedsmokorset kulturforum, Skedsmo samfunnshus, Skedsmo bygdemuseum-Huseby og Folkets hus på Strømmen. I 2009 er det 236 lag og foreninger i kommunen, og flere av dem ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900.

Skedsmo bibliotek

I 2005 fikk Skedsmo nytt hovedbibliotek som ligger på Strømmen. I tillegg er det en bibliotekfilial på Skedsmokorset. Biblioteket har en stor og variert samling av bøker, lydbøker, video/DVD, cd-plater, tidsskrifter og aviser. Hovedbiblioteket har en egen lokalhistorisk avdeling.

Tusenårsstedet Sagparken

Sagparken er kommunens tusenårssted. Parkområdet ligger ved Nitelva i Lillestrøm. Her ligger flere bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastsenter: Lurkahuset, Dampmaskinbygningen med dampmaskinen som drev flere av sagbrukene, Lillestrøm arbeidersamfunn og bestyrerboligen som tilhørte Lillestrøm Dampsag & Høvleri. På dette stedet lå det første dampdrevne sagbruket i Lillestrøm, Brandvalsaga fra 1860. Her lå også det siste sagbruket, Lillestrøm Dampsag & og Høvleri, som brant ned i 1965, og som avsluttet Lillestrøms hundreårige sagbrukshistorie.

Deler av flomvollen med sin gang- og sykkelveg går gjennom området. Ved Lurkahuset er det plantet et tusenårstre, en ask.


Litteratur

Eksterne lenker